Julegaver
Så mye handler vi julegaver for
Handler du for mer enn de andre til jul?
Kvinner bruker mest penger på julegaver.
En undersøkelse om julegavetrender de siste 20 årene, gjennomført av SIFO, tyder på at vi faktisk tar hensyn til økonomien når vi handler gaver. Julegavekostnadene øker fram til vi blir 37 år for å så stabilisere seg.
Kostnadene økte også i takt med utdannelsesnivå og husstandens inntekt, men er generelt høyere for husholdninger med barn.
Ikke uventet er det kvinner som tar den største regningen når det dreier seg om gaveshopping.
Aller mest penger bruker vi på partner og egne barn. I 2012 hadde disse gavene vanligvis en prislapp på rundt 1000 kroner hver.
Vennegave til 200 kroner
De vanligste gavene til venner og kollegaer i 2012:
- 51 prosent ga mat, drikke og sjokolade
- 44 prosent ga bøker og musikk
- 41 prosent ga pyntegjenstander
- 37 prosent ha ting til personlig pleie
Kilde: SIFO, Julegaver 2012: trender de siste 20 år
De vanligste gavene til kjæreste, ektefelle og samboer i 2012:
- 51 prosent ga mat, drikke og sjokolade
- 44 prosent ga bøker og musikk
- 41 prosent ga pyntegjenstander
- 37 prosent ga ting til personlig pleie
De vanligste gavene til egne barn i 2012:
- 63 prosent ga klær
- 50 prosent ga sportsutstyr
- 41 prosent ga bøker og musikk
- 37 prosent ga leker
Kilde: SIFO, Julegaver 2012 : trender de siste 20 år
Når det gjelder gaver til venner og kollegaer, altså de mer frivillige gavene, topper kvinnene listen.
33 prosent av mennene ga bort gaver til venner, mens 59 prosent av kvinnene ville gi venner en liten oppmerksomhet.
Slike gaver er aller mest vanlige blant dem mellom 19 og 26 år.
Prislappen ligger gjerne på rundt 200 kroner, og de aller fleste vennegavene inneholder mat, drikke eller sjokolade.
Shopping på julaften
Hvis du noen gang har fått en gave av en venninne eller kollega du ikke har kjøpt noe til, har du sikkert kjent at dette kan føles litt småflaut.
Særlig kinkig kan det føles hvis hun står på trappen med gaven kvelden før kvelden, og du ikke har noe å gi tilbake.
Det er imidlertid mulig å redde situasjonen uten å tape ansikt.
- I år er julaften på en tirsdag så det er faktisk mulig å shoppe til "the bitter end", sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.
Konfekt er OK
En konfekteske fra Rimi eller Statoil føles kanskje som en stusselig erstatning for en nøye gjennomtenkt gave, men Warloe syns likevel ikke det nødvendigvis er noe dårlig alternativ i siste liten.
- Det er veldig hyggelig å få gaver som kan spises og som er litt mer luksus enn det man unner seg i hverdagen. I en tid hvor de fleste har alt, syns jeg dette er en fin måte å sikre at gaven kommer til nytte og at det ikke er bortkastede penger, sier hun.
Ærlighet varer lengst
Vi spurte leserne på Facebook-siden til Foreldre&Barn hva de gjør når det dukker opp gaver fra givere de selv ikke har tenkt på.
- Jeg kjøper alltid inn noen flasker rødvin og god dusjsåpe eller lotion som jeg har stående ferdig innpakket uten navn på gavelappen. Da er det enkelt å hente dem og skrive på i full fart, samtidig som det er ting som kan bli tatt i bruk av meg hvis det ikke blir gitt bort, skriver en av leserne.
Andre foreslår å si at man ikke har kjøpt noe ennå, så sant det ennå er tid til en handletur, og at man så leverer gaven senere. En liten nyttårsgave kan også være en idé dersom du ikke får tid til å kjøpe noe før jul.
- Eller det går an å være superærlig og si "tusen takk. Jeg setter utrolig pris på at du har tenkt på meg midt i julestria" og la det bli med det. Så skriver du deg heller bak øret til neste år hvem som har en tendens til å overraske på denne måten, er rådet fra en annen.
Inviter på kaffe
Det er også mulig å utligne det ubalanserte gaveforholdet på andre måter.
- Mitt råd da er å takke litt ekstra eller invitere venninnen på en kaffe, sier sier Anita Borch.
Hun er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og nettopp julegaver er et av hennes arbeidsfelt.
Betal gaven senere
Alternative gaveløsninger kan også være smart hvis du føler at det kniper litt for mye å kjøpe gaver til alle i desember. Det er mye lurere enn å ty til kredittkortet.
- På generell basis fraråder jeg å finansiere julen med kredittkort med mindre man har en buffer i bakhånd til å betale regningen i sin helhet ved første forfall, sier forbrukerøkonom Warloe.
- Da er det bedre å ta kreativiteten i bruk og tenke alternativt. Hvis du gir bort en tur på kino eller teaterkveld, hvor du har tenkt til å være med selv, trenger du ikke å ta regningen før dere faktisk skal på kino eller teater, sier hun.
Det eneste du da trenger å gjøre er å lage et fint gavekort.
Antatte gavekostnader i 2012:
- Partner 1000 kroner
- Egne barn 1000 kroner
- Foreldre 500 kroner
- Barnebarn 500 kroner
- Andre voksne slektninger 250 kroner
- Venners barn 200
Kilde: SIFO, Julegaver 2012 : trender de siste 20 år
- Eller kanskje du kan gi bort en tjeneste eller noe du har laget. Det trenger ikke koste noe særlig. Personlig ville jeg for eksempel blitt veldig glad for å motta en kveld med barnevakt, sier hun.
Kanskje får du også selv en gave du ikke visste at du ønsket deg.
Sett en beløpsgrense
Selv om Warloe neppe er alene om å ønske seg barnevakt, sitter det nok for mange langt inne å tenke utradisjonelt. Særlig hvis du har en viss anelse om hvor mye venninnen din bruker på gave til deg.
- Jeg tror mange føler at summen man bruker på gave til venner og familie må harmonere med summen de bruker på gave til deg. Det er på en måte god takt og tone. Men igjen mener jeg at ens egen økonomi må sette rammene, sier hun.
Hvis du føler at gavene har eskalert i det siste fordi man prøver å overgå hverandre, råder hun deg også til å forslå en beløpsgrense med dem det måtte gjelde i god tid før jul.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.