Ipad til barn:

Hjelp, ungene elsker Ipad!

88 prosent av norske barn under 11 har tilgang til nettbrett. Det skaper en del (viktig) hodebry for oss foreldre.

UNGENE ELSKER IPAD: Er det bra eller dårlig, lurer redaktør i Foreldre & Barn, Mari Midtstigen.
UNGENE ELSKER IPAD: Er det bra eller dårlig, lurer redaktør i Foreldre & Barn, Mari Midtstigen.
Sist oppdatert

KOMMENTAR: Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men ungene mine er veldig glade i å holde på med Ipaden.

Etter min mening er det ingen tvil om at Apple utviklet Ipad først og fremst for barn. Det er jo fy-fy å markedsføre produkter mot barn, derfor har de presentert det som noe for voksne.

Men jeg tror de har skjønt appellen mot de små hele tiden, og kalkulert med at det er der de legger grunnlaget for framtidens inntjening: Å skape Apple-avhengige mennesker fra fødselen av.

Jeg har to små på 3 og 5, og hadde det vært opp til dem hadde de gjerne sittet med Ipaden til det grodde mose på dem.  

Jeg for min del blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg synes om iPad-bruk hos barn. Slik høres det ut oppe i hodet mitt:

 – Ja, ja, de er jo født i teknoalderen, de skal jo leve med disse dingsene hele livet, de jo bare lære seg å leve med teknologi på en fornuftig måte. Så lenge jeg setter grenser for hvor lenge de holder på.

 – Men det er jo ikke naturlig at unger skal sitte inne og trykke på en skjerm? De er jo ikke laget for det! Hva skjer med utviklingen av hjernen deres?

 – De driver jo med ordentlige ting som er kognitivt utviklende. Legger puslespill for eksempel.

 – Puslespill! Det kan de da for søren legge IRL!

 – Det er jo ikke akkurat World of Warcraft de driver med heller da, hvor ille er det å høre en bok om Lillesøster på Ipad, egentlig?

 – Ja, men jeg vil jo lese om Lillesøster for dem! Det er jo det koseligste jeg vet.

 – Men du skal jo lage middag/rydde kjøkkenet/brette tøy/måke snø!

 – Søren heller altså, jeg må ta tilbake ettermiddagene. Pliktene kan jeg jo gjøre etter de har lagt seg.

 – Særlig. Da er du jo utslitt og orker bare å se siste episode av Girls på HBO!

 – Men Ipad er jo tross alt bedre enn å se på TV, det er jo helt passivt!

 – Å se på TV er jo i det minste en sosial familiebegivenhet! Noe familien gjør sammen og kan diskutere. Det er jo helt asosialt å bare sitte med nesa i hver sin skjerm.

 – Men det er ganske avslappende å sitte med en skjerm, da. Hvorfor skal jeg nekte ungene mine den deilige måten å slappe av på? Det er jo full fart i barnehagen i hele dagen!

 – Har ikke barna egentlig godt av å lære seg noen andre metoder å slappe av på? De blir jo helt avhengige av en skjerm for å roe seg ned.

 – Hvor farlig kan det være, da? Underholdning er jo en del av livet, spør du meg.

 – En europeisk undersøkelse viser at nettbrett tar over for utendørsaktiviteter i 8 av 10 familier!

 – Men hallo, det er vel ikke søndag formiddag de sitter med Ipaden. Det er jo ikke istedenfor skitur, akkurat. Det er jo mens jeg lager middag.

 – Hvorfor er de ikke med og lager middag i stedet?

 – Ja gud, det er jo et veldig godt spørsmål. Det er jo viktig for å legge grunnlag for en sunn matglede. Men en barnehagesliten treåring med en skarp kniv i hånda …

 – Hvorfor er hun så sliten egentlig, lurer på om hun har altfor lange dager?

 – Hva skal man gjøre da? Jeg må jo jobbe.

 – Prioriterer jeg riktig egentlig? Hvordan kommer jeg til å tenke på dette når jeg ligger for døden?

 – Å herregud. Jeg skal dø en gang.

 – Men det finnes mange lærerike apper, da! Lære engelsk, tall, bokstaver …

 – Trenger de egentlig å lære så mye? Er det ikke frilek som er mest utviklende i den alderen?

 – Frilek på ettermiddagen med lavt blodsukker – da er det fare for at det smeller!

 – Og så? Er ikke det også en del av hverdagen?

 – Jo, men er det ikke menneskelig å ønske seg litt fred og ro i stedet for å prøve å megle i eksplosive konflikter om «hvem som hadde den først»?

 – Menneskelig, ja! Men nå er du jo først og fremst mamma, nå må du ta oppdrageransvaret på alvor.

 – Først og fremst mamma? Er jeg det? Er jeg ikke først og fremst Mari?

 – Vi skulle prøvd å bo et år på fjellet uten nett, vet du. Det hadde vært utrolig utviklende for samholdet i familien.

 – Seriøst? Du hadde jo blitt sprø!


Sånn går det – rundt og rundt i det uendelige. Som med mange andre temaer føler jeg halve tiden at jeg har full kontroll, andre halvparten at jeg er helt på bærtur.

Og det jeg eksperimenterer med er disse to nydelige vesenene som for et øyeblikk siden kom til verden helt uberørt og perfekte.  Hjelp!

Denne saken ble første gang publisert 27/02 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også