- Jeg var ung og dum. Det jeg gjorde er utilgivelig, sier «Ingrid» (29).

Å være aleneforelder er utfordrende nok i seg selv. Spesielt når kjæresten ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre lenger.

Det har «Ingrid» (29) fått føle på kroppen. Hun ønsker å være anonym i denne saken av hensyn til familien.

- Særlig har jeg skyldfølelse ovenfor barna mine. De er jo ofrene i denne saken, forteller hun til Foreldre.no.

For fem år siden gjorde nemlig Ingrid noe hun angrer på. Hun var utro mot kjæresten som hun hadde vært sammen med i nesten syv år. Sammen har de fire barn.

Nå har hun barna alene hver dag, utenom en helg i måneden hvor de er hos pappan sin.

- Jeg var en skikkelig drittsekk

- Jeg tenkte kun på meg selv og mine behov. Som småbarnsmamma, fullammende og hjemmeværende følte jeg et behov for mer oppmerksomhet enn det kjæresten min hadde mulighet til å gi meg. Det endte med at jeg dro ut og møtte en fyr jeg hadde snakket litt med en stund, forteller hun.

Ingrid forteller at kjæresten fikk vite om utroskapen via en venninne.

- Han ble forbanna og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg foreslo parterapi, men han brånektet. Jeg kan ikke klandre han, jeg var jo en skikkelig drittsekk og fortjente han ikke, sier hun.

- Utroskap vanlig

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at andelen barn som bor sammen med begge foreldrene synker fra 88 prosent for barn som er i sitt første leveår til 62 prosent for 17-åringer.

Privatpraktiserende psykolog, Grethe Nordhelle, forteller at utroskap ofte er en av de vanligste grunnen til samlivsbrudd når man har små barn.

- Man er mer sliten og tilbringer kanskje ikke nok tid med hverandre som par. Man pleier ikke kjærligheten. Ofte kan kjærligheten forsvinne i takt med stinkende barnebleier og gråting fra barnerommet på kvelden, sier hun til Foreldre.no.

Videre forteller hun at dersom kvinnen i forholdet er utro, vil det ofte være, i likhet med når mannen er utro, et skrik om oppmerksomhet.

- Kvinner som ammer er ofte mer sensitive på et følelsesmessig plan enn andre. Behovet for oppmerksomhet er større ettersom man kanskje føler seg mindre tiltrekkende etter å ha båret frem et barn. Får man ikke den bekreftelsen fra kjæresten vil det kanskje ende med at man søker den oppmerksomheten fra andre, sier hun.

Har et ansvar

- Som foreldre har man et ansvar, ikke bare ovenfor hverandre, men også ovenfor barna. Barna må komme først. Barn merker når foreldrene ikke har det noe bra. Det er derfor viktig å kommunisere med hverandre. «Slik føler jeg det, hvordan føler du det?». Man bør stille seg spørsmålet «Hva kan jeg gjøre for at han/hun skal ha det bra?», forteller hun.

Det er fort gjort å erge seg over småting i hverdagen som ikke har noen betydning. Nordhelle råder derfor til å ikke terge, komme med ufine eller sårende kommentarer som kan føre til at partneren blir såret, eller i verste fall gjør noe dumt.

- Man må snakke sammen og fortelle hverandre om hvordan man opplever forskjellige situasjoner, og ikke beskylde den andre. Si «jeg føler» eller «jeg mener». På den måten får man en lettere forståelse. Ofte så holder en bedring av kommunikasjonen hvis konflikten skyldes en misforståelse, sier hun.

Hektisk timeplan

I dag ser barna til Ingrid faren sin en helg i måneden, noe som resulterer i at alenemoren har hendene fulle i hverdagen.

- Vi kommuniserer ikke, kun når vi absolutt må. Det er tungt og vanskelig, og det går ofte utover barna. Men jeg gjør så godt jeg kan for å få ting til å gå rundt, sier hun.

Hun setter opp lister over barnas aktiviteter opptil to uker i forveien, planlegger mat for hver uke og har alltid med seg en kalender hvor hun noterer ned kommende hendelser.

- Barna krever sitt og har sine aktiviteter som skal følges opp. Minstemann på syv og et halvt har akkurat begynt på svømming, og svømmer to dager i uken. Tvillingene på 9 år danser ballett og spiller fotball, og eldstemann på 13 år rir tre ganger i uken. Det er derfor mye som må planlegges. I tillegg kommer venner, skoleaktiviteter og andre sosiale sammenkomster, sier hun.

Ingrid forteller at alenetid - det forekommer svært sjeldent.

- Eneste tiden jeg har alene er når barna er hos faren. Men da er det så rart at de ikke er her at jeg nesten blir litt ruskete, ler hun.

Tunge kvelder

På dagtid har Ingrid mye å tenke på. Ting skal koordineres, kjøpes inn, ordnes og fikses. Når kvelden kommer - kommer tankene snikende.

- Etter at eldstemann er lagt, og jeg har ett par timer alene, kommer ofte tanker strømmende inn i hodet mitt. Jeg forguder barna mine, men av og til hadde det vært hyggelig å hatt en å dele de tunge og fine stundene med. Jeg kan selvfølgelig ringe venninner og prate, men de har jo sitt å styre med, sier hun.

Etter bruddet har ikke Ingrid hatt noen ny kjæreste. Hun føler det er vanskelig å finne noen på sin egen alder som er ok med at dama har fire barn.

- Jeg er ikke desperat etter kjæreste. Samtidig så hadde det vært hyggelig for barna å ha en annen form for farsfigur i livet sitt. En som var der hele tiden. Men det er ikke noe hast. Jeg koser meg stort sammen med barna mine og har det veldig bra, så får ting bare skje når de skjer, forteller hun.

Aldri kjedelig

Det finnes et ordtak som lyder «et barn er som to, mens to er som ti». Dette er noe Ingrid kjenner seg igjen i.

- Hvis ordtaket stemmer så har vel jeg 60 barn kanskje, da?, ler Ingrid.

- Det kan til tider virke sånn. Barna har jo sine behov og ønsker. Ofte så skulle jeg ønske at det gikk an å dele meg selv i fire, noen ganger fem. Man blir litt dratt i alle retninger, forteller hun.

Dagene starter ved at Ingrid står opp kl fem, ordner seg, lager frokost, vekker barna, hjelper de med å kle på seg før de spiser og kjøres til skolen. Deretter drar Ingrid på jobb.

- I og med at barna er ganske tette rent aldersmessig så har de mye glede av hverandre også. De klarer fint å leke sammen uten meg, noe som også gir meg tid til å gjøre andre ting. Men ting er aldri kjedelig. Det skjer alltid noe - og det er jo litt gøy, da.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!