GODE VENNER: - Det har hendt at jeg har savnet det lange håret mitt, men jeg angrer ikke, sier Signe, som sparer til langt hår og vurderer å gi det bort igjen når det er utvokst. © Gunn Gravdal Elton

Tar gjerne imot hår

- Vi er svært glad for at Signe ville gjøre dette for Hilde, og vi tar gjerne imot hår fra flere hårfagre, sier frisør Elin Skogland. Hun oppfordrer også andre frisører til å sende hår til dem, dersom det kommer kunder som vil klippe det lange håret sitt. For at håret skal kunne brukes til parykk, må det festes med strikker før det klippes av. Kontakt Luggen Apollo Senter i Førresfjorden. Telefon 51 20 85 12.

Det lange, brune håret flommer nedover ryggen til Hilde fra Haugesund. 18-åringen stryker håret bort fra ansiktet og legger det pent til rette over skuldrene. For noen måneder siden hang det samme håret på hodet til hennes venninne, Signe Helene Tvetaskog Vesterøy (20). En gammel barndomsdrøm er blitt til virkelighet.

Et lite stikk i armen, forandret livet til Mats (15) fullstendig.

- Det startet som en spøk. Jeg sa alltid at Hilde kunne få litt hår av meg, men vi trodde ikke det var mulig. Da jeg så på YouTube at det faktisk var noen som ga bort håret sitt for å lage parykker, bestemte jeg meg for å gjøre alvor av det, sier Signe, som i alle år har hatt langt og tykt hår. Barndomsvenninnen Hilde har derimot ikke et eneste hårstrå på kroppen. Fra hun var 12 år gammel, har hun hatt hårsykdommen alopecia areata. Den har rammet henne så sterkt at hun hverken har øyebryn, vipper eller hår på hodet. Derfor har det alltid vært en drøm å ha hår som Signe Helene. Langt, tykt og blankt hår.

- Men da hun foreslo at hun skulle klippe det av og gi det til meg, ble det ganske sterkt for meg. Signe måtte faktisk mase på meg før jeg sa ja, sier Hilde som gråt litt da hun ankom Luggen Frisør på Førre utenfor Haugesund der Signe Helene i fjor høst møtte henne kortklipt og smilende.

- Vi gråt litt vi også. Det var en helt spesiell dag, sier Elin Skogland som driver salongen. Det ble sterkt for henne og de ansatte da de tok 60 cm av det lange håret for å lage parykk til Hilde.

Hun med parykken

Da Hilde begynte i 5. klasse på barneskolen, var hun som alle andre barn. Håret var langt, tykt og fint. Det ble flettet og krøllet, festet i hestehaler og musefletter. Men gradvis så hun og foreldrene at det ble tynt i vikene over pannen. Store nakne områder var uten hår og hårrøtter.

- Jeg kan ikke huske så mye fra den tiden, men jeg vet det var en periode som gikk over. Håret kom tilbake, sier Hilde.

Den gangen var hun for liten til å forstå omfanget av det som kunne komme til å skje. Hun ante ingenting om hårsykdommen som rammer 1 av 100 nord-menn, eller at konsekvensene skulle bli så dramatiske som de ble.

To år senere startet håravfallet igjen. Denne gangen i mye større grad. I løpet av kort tid, hadde Hilde mistet alt håret. Sjokket var stort, både for henne og foreldrene, og i tillegg til å takle problemene hårtapet forårsaket, skulle Hilde også møte ubarmhjertige skolebarn som fant et nytt mobbeoffer på ungdomsskolen.

- De forsøkte å rive av meg parykken og ropte skjellsord. Jeg ble «jenta med parykk» for mange, sier Hilde, som slet med selvbildet. Det var ikke lett å være tenåring å skulle møte seg selv i speilet hver morgen, samtidig som hun skulle takle mobbingen.

- Det var rett og slett noe dritt. Tiden på ungdomsskolen var grusom, men heldigvis hadde jeg gode venner som støttet meg og var der for meg, sier Hild,e som følte at hun ble nødt til å sminke seg. Hun brukte lang tid hver eneste morgen for å tegne øyebryn og gjøre det beste ut av situasjonen. For da Hilde mistet håret, klarte hun ikke å se på seg selv som pen. Møysommelig måtte hun bygge opp igjen en selvtillit og tro på at skjønnheten hennes ikke var avhengig av hårveksten.

FAST FRISØR: Elin er Hildes faste frisør, men parykken med Signes hår er det ikke Elin som har laget. © Gunn Gravdal Elton

Alopecia

Alopecia areata er fellesbetegnelse for ulike typer av en autoimmun hudsyk-dom som kjennetegnes ved flekkvis tap av hår på hodet og/eller andre steder på kroppen. Sykdommen forekommer hos menn og kvinner i alle aldre, men de fleste med diagnosen får symptomer før de er 30 år. Du får mer informasjon på www.alopecia.no.

En god følelse

- Jeg tenkte ofte på hva gutter ville mene. Om noen gutter ville like meg uten hår. I dag vet jeg at de ikke bryr seg. Ikke vennene mine i alle fall, sier Hilde og tar selvsikkert av seg parykken hun har fått av venninnen Signe Helene for å prøve en ny. Også denne er laget av Signes hår, men supplert med indisk hår.

- Signe hadde så tykk hårmanke at vi kunne lage en parykk til hvor hennes hår lager et fargespill i de mørkere, indiske hårene. Den er litt mørkere enn den andre parykken, men den er like nydelig, sier Elin Skogland. Hun synes det Signe har gjort for venninnen sin, er forbilledlig. Tenk om flere hadde gjort det samme...

- Det ville gjort ting så mye lettere for mange kreftpasienter og mennesker med håravfall. I dag må vi bestille hår fra utlandet som er kjemisk behandlet, men det beste er selvsagt å bruke norsk, ubehandlet hår.

Signe angrer ikke ett sekund på at hun klippet av det lange håret sitt for Hilde sin skyld. Tvert imot. Den gode følelsen ved å hjelpe andre, har gitt mersmak.

- Jeg har nok hatt dager der jeg har savnet det lange håret, men jeg er faktisk så fornøyd med det jeg gjorde, at jeg vurderer å spare til langt hår igjen og gjøre det en gang til.

Slik gir du barna god selvfølelse

Sterkere

Det er ingen tvil om at Hilde er stolt av hårmanken som tidligere var venninnens store stolthet. Parykken skal behandles ekstra forsiktig, og den skal brukes til spesielle anledninger. Normalt blir en parykk relativt slitt etter tre-fire måneders bruk, men Hilde ønsker å beholde denne lenge.

- Slike parykker koster fryktelig mye penger, men det er viktig for meg å ha en parykk jeg er fornøyd med. Etter at jeg ble 18 år får jeg ikke lenger dekket kostnadene til parykker av staten. Jeg må betale mesteparten selv, noe som føles urettferdig, sier Hilde, som ikke har noe ønske om å gå over til syntetiske parykker. Det er ikke noe alternativ.

- I dag har jeg det ganske godt med meg selv. Jeg kan prate åpent om at jeg bruker parykk, og det hender ofte at jeg dropper parykken. Det er faktisk det første jeg tar av meg når jeg kommer hjem. Og selv om jeg ikke har øyebryn eller vipper, er det ikke hver dag jeg orker å sminke meg før jeg går på skolen. Jeg vil heller sove litt lenger om morgenen, ler hun.

Men når Hilde først skal ut på byen, er håret svært viktig. Og da betyr det mye å ha en hårmanke som er så naturlig som mulig.

- Årene uten hår har lært meg utrolig mye. Jeg har blitt tøffere og mer utadvendt. Og det viktigste er nok at jeg er mye mer tolerant overfor andre mennesker. Jeg aksepterer folk som kanskje er annerledes. Dessuten er jeg veldig klar over at jeg ikke er syk på noe vis. Det er mange som har det mye verre enn meg.

Fortjener hår

Mens Hilde prater, stryker Signe over håret hennes og ser i speilet i frisørsalongen. Det må jo være litt rart å vite at det er hennes hår Hilde har på hodet.

- Nei, egentlig ikke. Jeg føler ikke at det er mitt hår, og jeg er faktisk ganske fornøyd med mitt korte hår, sier Signe og oppfordrer andre med langt hår å vurdere det samme som henne.

- Det Signe gjorde for meg, er helt fantastisk. Det er et stort lyspunkt i livet mitt, sier Hilde som i det siste også har opplevd andre, bittesmå lyspunkter.

- Det har hendt i det siste at det kommer litt dun på armene mine. Litt øyebryn også. Men det faller av igjen. Likevel er det tegn på at noe skjer, og selv om jeg er realistisk, er det jo lov å håpe. Jeg synes jeg fortjener å få litt av mitt eget hår tilbake nå.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!