- Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.

Dette forutsetter imidlertid at smittestoffet bare finnes hos mennesker, at en effektiv vaksine finnes og at vaksinen gir langvarig immunitet.

- Hittil er kopper den eneste infeksjonssykdommen som er fullstendig utryddet, sier Stålcrantz.

Beskytter flere enn den vaksinerte

De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.

- Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.

Dette gjelder for eksempel Hib-, mesling- og poliovaksine.

Dine vaksiner på nett

Lurer du på hvilke vaksiner du og barna har? Sjekk det her.

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet ser slik ut:

3 måneder:

Difteri, Stivkrampe, Polio, Hib-infeksjon, Pneumokokksykdom

5 måneder:

Difteri, Stivkrampe, Polio, Hib-infeksjon, Pneumokokksykdom

11-12 måneder:

Difteri, Stivkrampe, Polio, Hib-infeksjon, Pneumokokksykdom

15 måneder:

Meslinger, Kusma, Røde hunder

2. klasse:

Difteri, Stivkrampe, Kikhoste, Polio

6. klasse:

Meslinger, Kusma, Røde hunde

7. klasse (jenter):

Livmorhalskreft

10. klasse:

Difteri, Stivkrampe, Polio

0-18 år:

Hepatitt B-vaksine og Tuberkulose for barn i definert risikogruppe

Kilde: Folkehelseinstituttet

Krever god dekning

For at vaksinen skal ha den ønskede effekten, er det altså viktig at mange nok vaksineres. Stålcrantz forteller at for å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning på mellom 80 og 95 prosent.

- Hvis det blir for få, vil sykdommene på nytt dukke opp i Norge. Dette har man blant annet sett i Østerrike der de på 1990-tallet fikk et meslingeepidemi som hadde en tydelig økning av alvorlige komplikasjoner og dødsfall, sier hun.

Et annet eksempel er et pågående utbrudd av meslinger i England og Wales.

95 prosent vaksineres

Per i dag er vaksinasjonsdekningen i Norge god.

I 2012 var 95 prosent av alle 9-åringer her i landet vaksinert, hvilket betyr at barn i alle aldersgrupper er godt dekket mot de sykdommene det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet.

- For stivkrampe er vaksinasjonsdekningen på hele 96 prosent, sier Stålcrantz.

Tett oppfølging

Og til tross for at vaksiner har fått skylden for blant annet økt fare for ADHD, autisme, allergi og astma gjennom årene, er det så langt ingen større studier som kan bekrefte at dette stemmer.

- Alle legemidler, også vaksiner, kan ha bivirkninger. Derfor har Folkehelseinstituttet et tett samarbeid med legemiddelmyndighetene og registrerer og undersøker innmeldte, mistenkte bivirkninger ved vaksinasjon, sier hun.

Ikke dårligere helse

Hun forteller at før en vaksine godkjennes for bruk, har den blitt avkrevd grundig dokumentasjon på effekt og sikkerhetsprofil.

Man tolererer mindre bivirkninger hos vaksiner enn hos andre legemidler, fordi vaksiner brukes som forebygging til i utgangspunktet friske personer og ikke som behandling av sykdom.

- For å følge med på effekten av vaksinering registrerer vi også forekomst av de sykdommene som vi vaksinerer mot. Disse blir tydelig redusert når man har høy vaksinasjonsdekning, og dette er jo en helsegevinst. Større studier viser også at vaksinerte ikke har mer astma og allergi enn andre barn, sier Stålcrantz.

Valgte bort vaksinen

Det er likevel ikke alle som ønsker å vaksinere sine barn, og at et slikt valg kan skape sterke reaksjoner, har en mor fra nord erfart.

Fordi familien kommer fra et lite sted, hun selv jobber i helsevesenet og fordi foreldrene ikke vil skape unødvendig belastning på barna, ønsker hun å være anonym.

Barna er i dag sju, fire og to år gamle.

Gjennom det anbefalte vaksinasjonsprogrammet vaksineres barnet mot:

Difteri

Stivkrampe

Kikhoste

Infeksjon av Haemophilus influenza type B (Hib)

Poliomyelitt

Pneumokokksykdom

Meslinger

Kusma

Røde hunder

Livmorhalskreft

Stempet som dårlige foreldre

- Vi var veldig åpne om at vi ikke tok vaksinene til å begynne med, men vi fant fort ut at det ikke var så smart. Av enkelte ble vi omtalt som dårlige og uansvarlige foreldre, forteller hun.

Både folk som sto familien nær og helsepersonell reagerte sterkt på valget foreldrene tok, og de var ikke redde for å si hva de mente.

- Det virket nesten som det var litt sårt for andre foreldre å høre at vi hadde gjort et annet valg. Jeg er usikker på hvorfor, men kanskje var det fordi de selv hadde gjort et mer ubevisst valg, sier hun.

Forstår usikkerheten

Ved en anledning fikk moren kjeft av en annen mor fordi hun ikke hadde fortalt henne at barna ikke er vaksinerte og hvorfor de hadde tatt dette valget.

Dette var i den perioden det pågikk debatt i media om hvor skadelig vaksinene kunne være.

- Noen ganger føler jeg det som om andre foreldre tror at vi ser ned på dem fordi de har vaksinert sine barn, men det er ikke tilfellet. Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg ønsket å vaksinere, så jeg har full forståelse for det, men samtidig håper jeg at vår historie kan gjøre at andre tenker bedre gjennom valgene sine, sier hun.

Foreldrene var uenige

Da foreldrene fra nord fikk eldstemann, fant de nemlig ut at de var uenige om noe essensielt.

Far ønsket ikke å ta vaksine på barna, mens dette ble vanskelig for moren som var helsepersonell.

- Jeg er vant til å stole helt og holdent på annet helsepersonell og Folkehelseinstituttet, og jeg hadde lange samtaler med helesøster på stedet. Verken mannen min eller jeg ble nok likevel klokere av dette, sier hun.

"Det nærmer seg vaksinasjon av eldste datteren, og vi blir ikke enige om hun skal få HPV- vaksine eller ikke", skriver en mor i vårt forum. Ville du latt din datter få vaksinen?

Anbefalte vaksiner

BESKYTTELSE: Vaksinasjonsprogrammet skal fungere som beskyttelse både for den vaksinerte og personer han eller hun omgås. © Foto: Colourbox

Slik virker vaksinen:

Første gang kroppen smittes med en mikrobe, altså virus, bakterie, parasitt eller sopp, stimuleres den til å danne to viktige celler i immunforsvaret.

Disse kalles T-celler og B-celler. Noen av disse cellene vil huske mikroben, og noen av B-cellene vil utvikle seg til plasmaceller som produserer antistoffer som gjenkjenner og fester seg ved akkurat den mikroben.

Neste gang kroppen blir usatt for mikroben vil immunforsvaret huske den og kan forhindre at den smittede blir syk.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Godt gjennomtenkt

Mannen hadde klare og gjennomtenkte tanker for hvorfor han ikke ønsket å vaksinere barna. Innholdet i vaksinene gjorde ham svært betenkt, og i tillegg kom han ikke unna debatten om krybbedød, MS, ME og narkolepsi.

- Det ble mange tårer. Man ønsker jo det beste for ungene sine, og jeg var redd for å ikke skulle gi vaksine. Hva om han ble syk og døde, sier moren.

Til slutt valgte hun likevel å stole på mannen sin. Selv om det var vanskelig.

- Mange stunder var jeg livredd, og hver gang det gikk en kikhosteepidemi var nervene i høyspenn. I dag ser jeg imidlertid at vi har tatt det rette valget, sier hun.

Godt immunforsvar

Morens inntrykk er at deres ungene har et sterkere immunforsvar enn mange andre, og de har også vært i kontakt med personer med kikhoste uten at de er blitt syke.

- Vi har for øvrig også opplevd at en av våre nærmeste sitt barn holdt på å dø av komplikasjoner timer etter vaksinen, så jeg tror bivirkningene av selve vaksinene kan være større enn det selve vaksinen hjelper mot, sier hun.

Etter det hun betegner som fiaskoen med svineinfluensavaksinen, føler hun at tilliten til Folkehelseinstituttet er svekket.

- Hvis jeg skulle tatt valget på egenhånd i dag, hadde jeg ikke valgt å gi ungene vaksine, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!