En canadisk undersøkelse viser at voksne som ble fysisk mishandlet i barndommen har seks ganger så stor sannsynlighet for å ende med en ADHD-diagnose enn de som ikke har en slik bakgrunn.

- Resultatene gjelder uansett kjønn, men er spesielt synlig hos kvinner. Bare 7.2 prosent av de som ikke hadde ADHD fortalte om misbruk i barndommen, mens hele 29.6 prosent av de med diagnosen rapporterte at de hadde opplevd det, forteller en av de canadiske forskerne, Esme Fuller-Thomson til Foreldre.no.

Uventet høye tall

- Resultatene var sjokkerende høye. At én av tre skal ha vært mishandlet er veldig skremmende, og vi forventet ikke å se så markante forskjeller, sier forskeren.

Tallene kommer fram etter en omfattende spørreundersøkelse der 12.877 kvinner og 10.496 menn ble intervjuet om helse, sosiale og økonomiske faktorer som kan påvirke mental helse.

Fuller-Thomson understreker at det er vanskelig å si hva som påvirker hva, ettersom undersøkelsen er foretatt i ettertid av barndomstraumer og diagnosesetting.

- Det er vanskelig å si om barn med ADHD-symptomer har vært vanskelige å oppdra, og at det derfor har ført til fysisk mishandling, eller om de har utviklet sykdommen på grunnlag av en vanskelig oppvekst. Men det kan hende fysisk mishandling har økt sannsynligheten for å utvikle ADHD, sier hun.

En tredjedel seksuelt misbrukt

En tredjedel av kvinnene som fortalte at de hadde ADHD hadde også hadde blitt seksuelt misbrukt som barn.

- 34 prosent av de med ADHD fortalte at de hadde blitt seksuelt misbrukt før de ble 18, mens bare 14 prosent av kvinnene uten ADHD fortalte om et slikt misbruk.

Definisjonen på dette er i undersøkelsen at de har blitt usatt for noe av seksuell karakter som de ikke ønsket, for eksempel beføling. Det dreier seg altså ikke om voldtekt i alle disse tilfellene.

Det ble også påvist en sammenheng mellom seksuelt misbruk og ADHD hos menn, men her var tallene lavere. Kvinner hadde i tillegg en sammenheng mellom diagnosen og det å ha opplevd familievold, uten at de selv var direkte ofre.

Mishandlingen kan også påvirke andre fysiske og psykiske sykdommer som viser seg senere i livet.

- Dette er en del av et mye større forskningsprosjekt der vi fant klare sammenhenger mellom misbruk i barndommen og en rekke diagnoser. Blant annet var det en sammenheng mellom mishandling i barndommen og dysleksi, artrose og Crohns, forteller Fuller-Thomson.

Det første mener hun ikke er så rart, ettersom det kan være vanskelig å følge med på skolen om man sliter med traumer på hjemmebane.

Diagnosesammenblanding

Organisasjonen ADHD-Norge mener det kan dreie seg om en diagnosesammenblanding, og at mange av de spurte ikke nødvendigvis har ADHD.

- Det foregår en stor faglig debatt om symptomene på vold, overgrep og traumer som kan sammenfalle med symptomene på ADHD. Det ser man ofte i barnevernssaker, som i Christoffer-saken, sier generalsekretær i ADHD Norge Gry Lunde.

Hun forteller at organisasjonen får henvendelser fra foreldre som blir beskyldt for dårlig oppdragelse.

- Det er et stigma vi prøver å komme vekk fra, men det er reelt at en rekke av symptomene som kommer av mishandling kan ligne på de som hører inn under en ADHD-diagnose, som for eksempel utagering, dårlig konsentrasjon og problemer med å kontrollere aggresjon, sier hun.

- Desto viktigere blir det da at fagmiljøene og spesialistene klarer å skille mellom atferd som skyldes ADHD og atferd som skyldes traumer, understreker hun.

Foreldre kan ha diagnosen

De høye tallene kan også ha sammenheng med foreldre med udiagnostisert ADHD.

- Da kan de ha hatt lavere impulskontroll, noe som kan ha økt sannsynligheten for at de mishandlet barna sine fysisk. Likevel kommer det ikke fram i undersøkelsen hvem som mishandlet barna, sier Fuller-Thomson.

Er det forresten sant at franske barn ikke får ADHD?

At foreldrene kan ha hatt en udiagnosert ADHD ser også Lunde som en mulig forklaring.

- Når man er i et klima der flere har atferdsvansker er det lett å tenke at sånt kan skje. Det er en del familier som er veldig belastet, og da kan det være ekstra utfordrende å få barn som har de samme atferdsproblemene, sier hun.

Stabil sammenheng

Resultatene i undersøkelsen var de samme også etter at tallene var justert for faktorer som vanskelige oppvekstvilkår, bosted og andre vanskelige barndomsopplevelser.

- Studien fant en sterk og robust sammenheng mellom mishandling og ADHD, uavhengig av om barna opplevde skilsmisse, hadde rusavhengige foreldre, foreldrene var uten jobb over lengre tid eller andre ting som kunne gjøre dem mer sårbare i oppveksten, forteller Fuller-Thomson til Foreldre.no.

Undersøkelsen tar også høyde for at det å bli mishandlet i barndommen kan fremkalle eller forverre symptomer på ADHD fordi mishandlingen påvirker hjernen i stor grad.

Undersøkelsen sier ingenting om hva som har gjort at barna ble utsatt for overgrep.

- Barn som utagerer og har atferdsproblemer kan sannsynligvis påvirke enkelte foreldre til å reagere med fysisk mishandling, fordi situasjonen er så intens. Samtidig er det vanskelig å forestille seg at de som har blitt utsatt for seksuelt overgrep tilhører denne gruppen. Likevel er barn som skiller seg ut sårbare, og det kan ha gjort at de har vært spesielt utsatt, sier Fuller-Thomson.

Utsatt for ekstremt stress

Hun forteller at det i mange samtaler kan dreie seg mer om forsømmelse enn mishandling, at foreldre ikke klarer å møte barnas behov og stimulere dem på riktig måte.

- Det kan også endre utviklingen av hjernen, og kan utsette den for ekstremt stress.

Hun nevner barn som lever med ruspåvirkede foreldre som et eksempel.

- Hvis pappa alltid er full og du må være hundre prosent oppmerksom hele tiden, både på ham og på at du ikke vil noen rundt deg skal finne det ut, blir det vanskelig å konsentrere seg. Dermed kan de få symptomer som vises som ADHD.

Lunde understreker at ADHD dreier seg om en nevrobiologisk feil i hjernen, i atferdsreguleringsmekanismen.

- Traumeatferd kan være noe annet, men kan fremstå likt. Det er vesentlig at man vet hva man behandler og ikke bare ser på symptomene. Man ønsker ikke å gi Ritalin til noen som har vært utsatt for overgrep, og man ønsker ikke å omplassere barn med ADHD-diagnose fordi man feilaktig tror at foreldrene misbruker dem. Uansett hva som utløser symptomene er det viktig med riktig behandling, og dette forutsetter kunnskap og kompetanse på både traumer og ADHD, understreker hun.

Sammenlignbart med Norge

Norske forskere tror resultatene er overførbare til norske forhold.

- Men det er helt klart en svakhet at studiene i seg selv ikke gir svar på hva som er årsak til hva. Vi vet lite om barna er født med ADHD-symptomer, sier Dag Øystein Nordanger, forsker og spesialist i barne- og ungdomspsykologi.

Han trekker fram at noen barn er mer krevende å være forelder for enn andre.

- Det finnes selvsagt barn som kan oppleves som mer utfordrende, og som lettere kan utløse avmakt og destruktive oppdragerstrategier fra usikre foreldre. Det kan man kjenne igjen fra andre områder, for eksempel om man får barn med ulike funksjonshemminger.

For enkelt

Nordanger mener likevel det blir søkt å skulle forklare sammenhengen mellom misbruk og ADHD ut fra medfødte trekk ved barnet.

- Også fra Norge har vi studier som indikerer at misbruk kan føre til ADHD-symptomer, blant annet fra den norske forskeren Bjørn Reigstad og kolleger, forteller han.

Her kom det fram at unge med ADHD-symptomer mer enn dobbelt så ofte har opplevd belastende livshendelser som unge uten slike symptomer.

- Også hjerneforskningen gir oss grunn til å anta en sammenheng mellom eksponering for vold og de symptomene som vises som ADHD. Barn som har hatt en start på livet preget av mye utrygghet og skremmende opplevelser, kan få en sensitivisering av de delene av hjernen som skaper uro i kroppen. Man finner også svekkelse eller underutvikling i de områdene av hjernen som skal hjelpe oss til å kontrollere affekt og uro. Det vil kunne gi symptomer som vi kan kjenne igjen fra kriteriene for ADHD, sier han.

Han mener ADHD-diagnosen i denne sammenhengen er mer en beskrivelse av en måte å fungere på, som kan ha ulike årsaker.

- En diagnose sier ingenting om årsaker, og det kan være mange årsaker til at man får den. Det er for eksempel også mange årsaker til å bli deprimert.

70 prosent uten jobb

Mange får en ADHD-diagnose først i voksen alder, og diagnosen har blitt en liten del av alle problemene som kan komme i kjølvannet.

- Det gjelder for eksempel i rusfeltet, hvor det er veldig mange med ADHD, og det samme gjelder folk i fengsel. Hele 70 prosent av voksne med ADHD har ikke jobb, og det å leve med dette uten diagnose og behandling kan føre til dårligere livskvalitet og kortere levealder, sier Lunde i ADHD Norge.

Problematisk studie

Atle Fretheim er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Han mener det er flere problemer med denne type studier.

-  Det er usikkert om forskjellen er reell.  Det kan for eksempel tenkes at personer ADHD-diagnose søker en forklaring på sine problemer, og derfor har større hang enn andre til å tenke tilbake og oppfatte hendelser som overgrep når de blir spurt om de har vært utsatt for det.

Dette er noe forskerne selv nevner som en mulig forklaring. Fretheim mener man må være forsiktig med å se sammenhenger som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.

- Det er ikke nødvendigvis slik at overgrep er årsak til ADHD eller at ADHD-barn kan være mer utsatt for overgrep. Det finnes også en tredje mulighet, at det finnes en felles tilbakeforliggende faktor som gjør at barnet både blir mer utsatt for overgrep og har høyere risiko for å få ADHD. Dette er det imidlertid vanskelig å forske på, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!