Printer barnehjerter...nesten

Disse 3D-printede hjertemodellene kan redde barneliv

Som første sykehus i Norge printer Rikshospitalet nå ut eksakte 3D-kopier av hjertene til barn med medfødt hjertefeil. Science Fiction? Ikke nå lenger.

HJERTEMODELLER: Overlege ved Henrik Brun ved Rikshospitalet er svært fornøyd med at sykehuset nå kan bruke eksakte 3D-modeller av hjerter når de skal operere barn med sjeldne hjertefeil.
HJERTEMODELLER: Overlege ved Henrik Brun ved Rikshospitalet er svært fornøyd med at sykehuset nå kan bruke eksakte 3D-modeller av hjerter når de skal operere barn med sjeldne hjertefeil. Foto: Hanne Mari Skappel
Sist oppdatert
EKSAKTE KOPIER: Hjertene som printes ut er nøyaktige kopier av de hjertesyke barnas hjerter.
EKSAKTE KOPIER: Hjertene som printes ut er nøyaktige kopier av de hjertesyke barnas hjerter.

Det er ikke helt som på tv, men mirakelet som foregår på Rikshospitalet er spektakulært nok i seg selv.

For første gang printer sykehuset ut modeller av hjertene til barn som er født med komplisert hjertefeil.

Bli med på vår store kåring, hvem er årets mamma eller pappa?

Modellene gir legene et helt unikt innblikk i nøyaktig hvordan de skal hjelpe pasientene lenge før de havner på operasjonsbordet.

– Vi har tidligere kun hatt tilgang til digitale 3D-modeller av MR-bildene. Det er noe helt annet å kunne ta i, dra i, skjære og klippe i en eksakt modell av barnets hjerte. Faktisk kunne holde det i hendene, sier overlege Henrik Brun ved Barnehjerteseksjonen på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

Ikke som på tv

I den amerikanske tv-serien Grey’s Anatomy forsøkte legene å bruke en 3D-printer til å skrive ut et funksjonelt hjerte som kunne redde livet til en pasient.

Lurer du på om et barn utsettes for omsorgssvikt? Her er tegnene du skal se etter.

Hjertene som skrives ut i virkeligheten er laget av en myk og avansert type plast.

De er identiske med barnet som skal behandles sitt hjerte.

Dermed kan legene få et unikt innblikk i hvor feilen sitter og fysisk kjenne på hva de skal gjøre før brystkassen åpnes.

Sykehuset har allerede printet ut to hjerter de har brukt i forberedelsene til operasjon. Et tredje er på vei.

– Vi bruker vanligvis MR-bilder og en 3D-visning av hjertet på skjerm, men det er ikke så lett å se hvor stort et hull er, og noe som ser ut som et hull kan vise seg ikke å være det. Nå får vi en mulighet til å studere hjertet og gjennomgå hva som skal gjøres i forkant av operasjonene, sier Brun.

Printes i Belgia

Et 3D-hjerte lages på bakgrunn av MR-bilder og informasjon fra andre diagnostiske undersøkelsesmetoder.

ESKILS MODELL: Eskil  (4) fra Heradsbygd ved Elverum har en komplisert medfødt hjertefeil og ble operert på Rikshospitalet i begynnelsen av november. Han var det andre barnet i Norge som ble operert ved hjelp av en 3D-modell. Kardiologene og kirurgene hadde stor nytte av 3D-modellen, både før, under og etter inngrepet, som gikk svært bra.
ESKILS MODELL: Eskil (4) fra Heradsbygd ved Elverum har en komplisert medfødt hjertefeil og ble operert på Rikshospitalet i begynnelsen av november. Han var det andre barnet i Norge som ble operert ved hjelp av en 3D-modell. Kardiologene og kirurgene hadde stor nytte av 3D-modellen, både før, under og etter inngrepet, som gikk svært bra.

Modellen produseres per i dag i Belgia.

Teamet i Norge samarbeider med teamet der for å skape en nøyaktig modell.

Den gir kirurgene et unikt innblikk i det konkrete barnets hjerteproblemer.

Et hjerte er omtrent på størrelse med en knyttneve, så når man jobber med barnehjerter er forholdene små.

Modellen gjør samarbeidet med kirurgen der man blir enig om nøyaktig hva han skal gjøre mye enklere.

– Da kan han vite hvor han skal klippe, hvilke vitale ting som må styres unna og hvilke spesifikke ting som må gjøres på hvert enkelt hjerte.

Kortest mulig operasjon

Forsøkene startet i høst, og er det første i Norge.

– Selv folk som driver med kardiologi til daglig blir satt ut at man kan holde et konkret barns hjerte i hånda. Det er ganske utrolig.

Legene jobber fortsatt med å bevise at dette har stor betydning.

Prosjektet som nå er i gang er finansiert av Forskningsstiftelsen til Foreningen for hjertesyke barn. De har betalt for printing av ti hjertemodeller.

Helene Thon isteden, generalsekretær i Foreningen for hjertesyke barn synes det er spennende med 3D-printingen, og er glad for at foreningens forskningsstiftelse støtter prosjektet.

– Det er et veldig nytt, spennende og lovende hjelpemiddel. Legene melder tilbake at bare det å kunne ha en modell i hånda som viser nøyaktig hvordan dette barnets hjerte ser ut vil kunne ha stor betydning for kirurgenes arbeid, sier hun.

Komplekse operasjoner

– Alle hjerter med feil har et individuelt utseende. Det er kanskje bare én person i verden som har nøyaktig den typen hjerte. Da er det viktig å vite så mye som mulig på forhånd. En slik operasjon er svært kompleks, og da er modellen et kraftfullt verktøy, sier overlegen.

Han forteller at ting som nå anses som standardprosedyre på operasjonsstua var umulig for tjue år siden.

Han håper 3D-printingen kan bli standard i fremtiden.

– Da kan man også kanskje snakke om å printe ut lapper til hjertet som faktisk kan brukes i kroppen. Man kan printe ut et nettverk som man kan befolke med celler.

To barn operert

To barn er allerede operert på Rikshospitalet med denne metoden, og et tredje er på vei. Forskningsstiftelsen har betalt for printing av ti hjertemodeller.

– Vi regner med at de ti første hjertene vil kunne gi bra nok dokumentasjon på at dette er viktig, slik bruken av dette hjelpemiddelet  kan fortsette, sier Thon.

Nå har sykehuset søkt om innovasjonsmidler.

Hvert hjerte koster nemlig 1500 Euro.

– Vi vil gjerne vise at dette har betydning for barna. Ved denne bruken kan vi kanskje spare et døgn på intensiven, noe som koster mye mer. Alt som gjør en operasjon bedre og sikrere er utrolig viktig, sier Brun.

Forberedelser med 3D-hjerte vil også kunne korte ned på operasjonstiden.

Det betyr mindre tid for barnet på hjerte- og lungemaskin, som igjen gjør totalbelastningen mindre.

– Jeg er helt sikker på at vi vil ha glede av dette. Det gir oss en egen drivkraft å se at det virker, sier overlege Henrik Brun.

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også