- Det er ikke veldig farlig, men det er veldig ubehagelig, sier professor i biologi Klaus Høiland.

De fleste foreldre er flinke til å advare barna mot å spise planter eller bær som kan være giftige. Men enkelte planter, noen av dem svært vanlige over hele landet, er giftige ved hudkontakt.

Får du plantesaften på huden, kan det føre til kraftig hudutslett med svie, rødhet og væskefylte blemmer.

Såkalte fototoksiske planter har plantesaft som gjør at hudens evne til å tåle sollys svekkes. De fleste planter med fototoksiske egenskaper tilhører skjermplantefamilien.

Artene kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er de mest utbredte, og kan finnes over hele landet.

Reaksjonen som skjer i huden ved kontakt med plantesaften kalles fotosensibilisering og kan føre til kraftige hudforbrenninger, særlig om huden utsettes for sollys.

- Man kan få utslett og blemmer også om man ikke er ute i sola, men det blir som regel verre om huden utsettes for sol etter at man har fått plantesaften på seg. Enkelte kan få litt feber og ubehag i kroppen, som ved andre forbrenninger, forteller Høiland.

Det er ikke bare planter barn må passe seg for om sommeren. Slik hjelper du barn som har vært i kontakt med hoggorm, veps, fjesing og brennmanet.

Hvis uhellet er ute

Dette gjør du hvis barnet ditt har fått plantesaft fra bjørnekjeks eller tromsøpalme på seg:

  • Vask huden godt med såpe og vann så raskt som mulig etter eksponering
  • Dekk til det berørte hudområdet i minst to døgn
  • Bruk solkrem med høy solfaktor på det berørte området
  • Kontakt lege dersom forbrenningen er alvorlig

Kan gi arr og pigmentforandring

Det tar ofte 1-3 døgn etter at man har vært i sola før hudreaksjonene oppstår, og reaksjonene begrenses til de områdene som har vært i kontakt med planten. Først blir området rødt og kløende, før utslettet utvikler seg til sviende, væskefylte blemmer som ved kraftige forbrenninger. Utslettet kan etterlate seg arrdannelse og langvarig pigmentforandringer der reaksjonen har skjedd.

De finnes en lang rekke giftige planter, både ute og inne. Her er listen over hvilke planter du skal beskytte barna dine mot.

Helga Ruus Lorentzen, seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, oppfordrer foreldre til å passe på at barna ikke kommer i kontakt med planter av bjørnekjeksfamilien.

- Unngå kontakt om du kan. Hvis du skal fjerne planten selv, bruk hansker som er tette og dekk også til armer og ben, sier hun.

Dersom uhellet likevel er ute og man kommer i kontakt med en av disse plantene, finnes det visse tiltak som kan begrense skaden. Er hudreaksjonen allerede skjedd, vil behandling kun være symptomatisk.

- Vask huden godt med såpe og vann. Bruk solkrem med høy solfaktor og tildekk hudområdet i minst to døgn etter eksponering, også om huden ikke har fått reaksjoner ennå. Dersom hudreaksjoner oppstår kan det være nødvendig å kontakte lege for behandling, sier Ruus Lorentzen.

Selv om det finnes giftige planter i naturen, er det ingen grunn til å holde barna inne. Her er 8 morsomme uteleker som gjør barna glade i å være ute.

Bruk hansker

Tromsøpalme er svært vanlig i Nord-Norge, og kan finnes både i bynære og tettbebygde strøk. Kjempebjørnekjeks er vanlig på Østlandet, og vokser gjerne i grøftekanter, langs veier og stier, ved bekker og tjern eller i strandkanten.

- Dette er innførte hageplanter som har forvillet seg ut i naturen. De er svartelistet fordi de egentlig ikke hører hjemme i Norge, og de vokser raskt og fortrenger annen vegetasjon, sier professor i biologi Klaus Høiland.

Han råder foreldre til å advare barna mot å ta på disse plantene, og til kutte ned planter som vokser i nærheten av der barna leker.

- Den kommer nok opp igjen selv om du kutter den ned, men det er bedre enn at den får vokse fritt og spre seg. Men husk å beskytte huden med hansker og klær. Det typiske er jo at man går ut en solrik dag i shorts og bar overkropp, og så får plantesaften på huden når man kutter planten ned, sier Høiland.
 

Les også:

Små barn skader seg mest

La barna styre fritiden selv

Hold på rutinene - barn trenger like mye søvn om sommeren

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!