Lilly og Oluf Bergsvik hadde endelig kommet hjem til sin 2 år gamle datter, etter flere dager på sykehuset i forbindelse med fødselen av tvillingene Anders og Ola. Ola hadde gulsott og var litt svakere enn Anders, men han klarte seg fint. Nå skulle de nybakte foreldrene endelig nyte familielykken hjemme.

Men Ola, som ikke var fullt så sterk som sin tvillingbror, fikk raskt en forkjølelse, og virket pjusk og slapp. Etter råd fra legen drøyde foreldrene med å dra til legevakten. Men så skjedde det noe Lilly kommer til å bære med seg resten av livet.

Full panikk

- Jeg ammet begge tvillingene, da Ola begynte å bli så slapp. Det var vanligvis vanskelig å få i Ola nok mat, så det var ofte en kamp rundt ammingen, forteller hun til Foreldre &Barn.

Likevel var det noe som var annerledes denne gangen.

- Jeg tok med meg Ola ut på kjøkkenet hvor det var mer lys, og så da at han var helt livløs og begynte å bli blå, forteller hun til Foreldre & Barn.

Panikken slo inn og Lilly ropte etter mannen sin. Han kom raskt til og fikk ringt ambulansen, men begge forstod at det ikke var tid til å vente på hjelp.

- Jeg hadde heldigvis tatt et førstehjelpskurs året i forveien, og akkurat da, var det som om instruktøren stod rett bak meg og fortalte meg hva jeg skulle gjøre, sier trebarnsmoren.

Lilly fikk sønnen ned på bordet og startet hjerte- og lungeredning.

- Jeg hadde fullstendig panikk. Jeg gjorde hjerte- og lungeredning mens tårene flommet, og ba til Gud for barnet mitt, forteller hun.

Mange har i ettertid spurt henne hvordan hun klarte å tenke så fornuftig, midt i krisen.

- Jeg tror at man klarer veldig mye mer hvis man vet hva man skal gjøre. Da slipper man å bruke energi på å vurdere eller å være usikker. Det var en grusom situasjon, men jeg klarte allikevel å gjøre det jeg visste jeg måtte, forteller hun.

Også forumbrukere i vårt forum Barn i magen har dramatiske historier å fortelle;

"Hun sluttet å puste og ble helt blå i ansiktet. Vi fikk straks kontakt med abmulansen, og vi måtte begynne med livredning!"

Dårlige kunnskaper

Selv om de fleste er opptatt av førstehjelp mener de fleste nordmenn at de har for dårlige kunnskaper når det gjelder livredning. En undersøkelse utført av Codan Forsikring i samarbeid med Norsk Luftambulanse viser at:

- seks av ti oppgir at deres førstehjelpskunnskaper er meget dårlige, dårlige eller middels dårlige. Av disse har halvparten hjemmeboende barn.

- kun fire av ti svarer riktig på anbefalt forhold mellom antall brystkompresjoner og antall innblåsinger (30 kompresjoner og 2 innblåsinger) på barn.

- kun én av ti har vært på førstehjelpskurs for barn det siste året.

- halvparten av oss har aldri vært på førstehjelpskurs for barn.

En herlig lyd

Mens Lilly jobbet med sønnen snakket Oluf med 113 på telefonen. Lilly var for opptatt til å merke responsen fra sønnen, men Oluf så fargen komme tilbake og oppmuntret henne til å fortsette. Etter flere minutter vitnet et lite host om at førstehjelpen fungerte. Omtrent fem-seks minutter senere begynte Ola å gråte.

- Rett etterpå kom ambulansen. Jeg glemmer aldri hva legen sa; " Det er den nydeligste lyden jeg noen gang har hørt", husker Lilly.

Det går ikke en dag uten at hun tenker på den dramatiske opplevelsen.

- Det er jo helt spesielt å tenke på at jeg, med god støtte fra mannen min, klarte å redde livet hans, sier hun rørt.

Kurset reddet Ola

Lilly er ikke i tvil om at det var førstehjelpskurset som gjorde at hun klarte å gjøre det som skulle til for å redde Ola.

- Jeg hadde trent på hjerte- og lungeredning, og følte meg sikker på hva jeg skulle gjøre. At jeg tok det kurset har alt å si for at det gikk bra. Man tror at slike situasjoner ikke kan ramme en selv, men det kan det, sier hun.

Hadde du klart å redde ditt barn? Test deg selv her!

=

HYGGELIG GJENSYN: I 2003 møtte Ola og Lilly igjen kursinstruktøren som lærte Lilly den livsviktig kunnskapen. © Foto: Ola Bergsvik/Norsk Luftambulanse

Hvis ulykken skjer

Hvis barnet slutter å puste, eller du finner barnet livløst, er det viktig å være raskt i gang med tiltakene.

1. Varsle 113 umiddelbart, du trenger så absolutt rask hjelp. Har du ikke telefon like i nærheten, må du konsentrere deg om å begynne gjenoppliving, og eventuelt rope på hjelp og håpe at noen hører og kan varsle.

2. Åpne luftveier og start innblåsinger. Gjør først 5 innblåsingsforsøk. Sjekk om brystet hever seg og om du får tilbake livstegn som bevegelse, hoste, svelging, muskelstramninger eller brekninger. Får du livstegn og ser at brystet hever seg fortsetter du med innblåsinger til du ser at barnet puster godt selv.

3. Får du ikke livstegn; fortsett videre med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger vekselvis. Trykk ned brystbeinet 1/3 av brystets dybde, midt mellom brystvortene, i en takt som tilsvarer 100 trykk/minutt.

4. Får du tilbake livstegn underveis som nevnt i punkt 2, fortsetter du med innblåsinger til du er helt sikker på at barnet puster godt nok selv. Dukker det ikke opp livstegn må du fortsette med brystkompresjoner og innblåsinger til hjelpen kommer.

(Kilde: Jon Richardsen, Stiftelsen Norsk Luftambulanse)

Lav deltakelse

Skal man være trygg på at man vet hva man skal gjøre i dramatiske situasjoner må man trene, mener Norsk Luftambulanse, og ett kurs holder som regel ikke.

- Ubrukte kunnskaper glemmes fort. Derfor er det lurt å repetere det viktigste i hvert fall en gang årlig, sier Jon Richardsen.

Han er ambulansearbeider og anestesisykepleier og har jobbet spesielt med opplæring av førstehjelpere og ambulansepersonell de siste 25 årene, og jobber nå i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Selv om folk tilsynelatende er opptatt av å lære seg livredning er ikke kursdeltakelsen på det nivået den burde være, mener Richardsen.

- Spørreundersøkelser viser at et flertall av de som blir spurt sier at det er viktig, men tall fra kursleverandører stemmer ikke helt med dette. Det er færre som går kurs enn de som mener at det er viktig, forteller han.

Kan redde liv

Det er vanskelig å si hvor mange liv som ville vært spart, hvis flere gjorde alvor av tanken om et førstehjelpskurs. Men Richardsen kan med sikkerhet si at det ville hatt stor betydning.

- Både tid og tiltak spiller sentrale roller for liv og helse når det haster. Kunnskaper om førstehjelp kan bidra til at folk vet hva de skal se etter, slik at de ber om hjelp i tide og gjør de riktige tingene mens de venter, sier han til Foreldre&Barn.

Mange vil få panikk i en dramatisk situasjon. Nettopp derfor er det viktig å vite hva man skal gjøre. De vanligste feilene man gjør handler om manglende kunnskap, mener Richardsen.

- Det er vanlig å være redd for å gjøre noe galt, og derfor ikke gjøre noe i det hele tatt. Det er også vanlig at man ikke forstår at en situasjon faktisk er farlig, sier han.

Mange avventer, og ser an symptomer og tilstand, fordi situasjonen ikke virker så dramatisk. Men har man ikke kompetanse til å vurdere, kan det være liten tid som skiller mellom liv og død.

- Det aller beste er å kontakte 113 eller legevakten og forklare hva som er på ferde, og få hjelp til å vurdere hvor mye det haster.

Finn kurs

Her er noen av de som tilbyr kurs innen førstehjelp:

Norsk Luftambulanse

Røde Kors

Norsk Folkehjelp

Ta kontakt og hør om de har et kurs som kan passe for deg.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!