Hvert år får omkring 500 norske barn diagnosen epilepsi. Med riktig medisin kan de fleste leve helt normalt. Hos mange forsvinner anfallene med alderen.

- Foreldre blir selvsagt bekymret når barnet deres får krampeanfall. Dette er en tilstand som kan påvirke familien over lengre tid, sier overlege Knut Risberg ved Oslo Universitetssykehus.

Men for flertallet av barna med epilepsi er utsiktene gode.

- Etter tre til fem år er veldig mange av barna helt uten anfall og mange kan klare seg uten medisin, sier Risberg som arbeider ved Seksjon for barn og unge, avdeling for kompleks epilepsi-SSE.

Kan ramme alle

Barn og unge er mest sårbare for å få epileptiske anfall. Epilepsi kan ramme alle aldersgrupper, men de fleste som får diagnosen er under 19 år. Det regnes ikke som en sykdom, men som en tilstand av tilbakevendende krampeanfall som skyldes forstyrrelser i hjernens elektriske aktivitet. Hvor omfattende anfallene blir henger sammen med hvilke deler av hjernen som er berørt, og hvor stor del av den som er rammet. Derfor kan anfallene arte seg svært forskjellig fra barn til barn.

Slik tar du vare på barn under et epileptisk anfall

  • Ta det rolig. De fleste anfall varer bare fra sekunder til noen minutter
  • Legg barnet over på siden.
  • La barnet få hvile.
  • Hvis barnet et trøtt etter et anfall, la det få sove.
  • La barnet våkne av seg selv.

Kilde: Knut Risberg, overlege ved Seksjon for barn og unge, Avdeling for kompleks epilepsi-SSE, Oslo Universitetssykehus

- Barn og unge med epilepsi er sanne individualister. Det ene barnets anfall er sjelden likt et annet barns anfall, forklarer Knut Risberg.

Overlegens erfaring er at foreldre som regel skjønner at noe er galt når et anfall dukker opp, også før diagnosen er satt.

Ulike typer krampeanfall:

  • Noen anfall kalles fokale og skyldes ofte forstyrrelser i en mindre del av hjernen.
  • Andre anfall, de generaliserte, skyldes mer omfattende forstyrrelser.
  • Begge typer anfall kan oppleves som svært dramatiske.

Barnet stirrer ut i luften

De minst dramatiske anfallene kan ha diffuse symptomer som ikke vises så godt. Barnet kan plutselig virke fjernt og stirre ut i luften uten at man får kontakt. Det kan vare fra noen få sekunder til et par minutter. Ofte husker ikke barnet noe av det som skjedde i ettertid. Men noen anfall påvirker ikke bevisstheten mer enn at barnet selv kan fortelle hva det opplever.

- Mange barn er selvsagt drømmende uten at noe er galt, men foreldre som ser barnet hver dag er flinke til å beskrive slike anfall. Hvis anfallet varer i et til to minutter, og barnet ikke svarer når man snakker til det, kan dette virke veldig lenge for foreldrene, sier Risberg.

Ved lettere anfall kan det likevel være at foreldrene først skjønner at noe er galt neste gang det gjentar seg.

- Dersom barnet får lignende anfall gjentatte ganger, bør foreldrene kontakte lege, forklarer Knut Risberg.

Mer omfattende anfall er tydeligere: I tillegg til at barnet blir fjernt og mister kontakten med omgivelsene, kan kroppen begynne å skjelve. Barnet kan få rykninger i armer og bein. Blikket kan vende seg oppover eller til siden. Anfallene varer fra sekunder til flere minutter og kan være svært dramatiske.

Dette kan trigge anfall hos enkelte med epilepsi:

  • Sterkt lys, som blinkende sollys i vannet.
  • Høy lyd.
  • Mangel på søvn.
  • Aktivitet er generelt gunstig, men hvis man er veldig sliten etterpå, kan det trigge anfall.

Viktig å beholde roen

Å beholde roen er det viktigste foreldrene kan gjøre, enten barnet får et lett eller et mer omfattende anfall. Overlegen minner om at epileptiske anfall kan være skremmende for barnet så vel som for omgivelsene.

- Det er veldig viktig å ta det rolig og ta vare på barnet. Vær til stede og la barnet få ro. Ikke start noen dramatiske handlinger. Det kan gjøre vondt verre, sier Risberg.

Barn som får epileptiske anfall bør som oftest legges inn ved en barneavdeling på et sykehus og utredes. I undersøkelsene bruker legene EEG og noen ganger MR for å finne mulige årsaker til anfallene og for å stille diagnosen epilepsi. Dette er viktig for å bestemme om barnet skal ha behandling og med rett medisin.

Det finnes mange medikamenter mot epilepsi. Ulike medisiner kan virke mot ulike typer anfall.

- Det finnes medisiner som fungerer for de fleste. Målet er anfallsfrihet hos barna, sier Knut Risberg.

På sykehuset får foreldrene god informasjon om epilepsi, om behandlingsmuligheter og opplæring i hvordan de skal ta vare på barnet dersom det oppstår nye anfall. Dersom barnet trenger fast medisinering, lærer foreldrene og barnet om hvordan den skal tas.

Med riktig behandling kan de fleste barn med epilepsi leve som andre barn. Så lenge de slipper anfall, har de like gode muligheter til å konsentrere seg på skolen og lære som barn flest.

- Barn som får medisiner som fungerer for dem, vil derfor henge like godt med på skolen og i fritiden som andre, forklarer Knut Risberg.

Noen forholdsregler er det likevel nødvendig å ta:

Det er bra å leve et regelmessig liv med gode søvnvaner. Barn og unge som normalt ville vært gamle nok til det, bør ikke bade alene i tilfelle det skulle dukke opp nye anfall. Det kan også være nødvendig at medelever og ansatte i barnehagen eller på skolen får opplæring i hvordan anfall kan arte seg og hva de skal gjøre og ikke gjøre hvis det kommer nye. Dette kan gjøre anfallene mindre skremmende for andre barn som er omkring når det skjer.

Det er ulike årsaker til epilepsi, og de fleste må leve med at legene ikke finner årsaken. En sykdom, som en infeksjon eller en skade som oppsto under utviklingen av hjernen kan være det som utløser krampeanfallene. Ifølge Helsebiblioteket vil årsaken være ukjent hos sju av 10 mennesker med epilepsi.

Les mer om barn og epilepsi hos Norsk epilepsiforbund

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!