Yoga og meditasjon

- Dette kommer på timeplanen

Meditasjon og yoga blir en del av timeplanen i fremtiden, ifølge eksperter. Det demper stress.

STRESSDEMPER: Dagens barn har mange aktiviteter og impulser. Derfor tror ekspertene at stillhet blir viktigere i fremtiden. Blir vi vant til stille stunder fra vi er barn, vil vi naturlig fortsette med det.
STRESSDEMPER: Dagens barn har mange aktiviteter og impulser. Derfor tror ekspertene at stillhet blir viktigere i fremtiden. Blir vi vant til stille stunder fra vi er barn, vil vi naturlig fortsette med det. Foto: Illustrasjonsfoto: Tkinkstock
Sist oppdatert

Fra vi er små læres vi opp i at trening er sunt. Det legges tilrette for fysisk aktivitet i barnehagen og det er gym på timeplanen fra første klasse. Noen trener i arbeidstiden og de fleste på fritiden.

For 100 år siden visste vi ikke engang at de var sunt å trene, ifølge Viggo Johansen, kognitiv atferdsterapeut og mindfulness-coach.

Men hvor mange barn og voksne er det som tar seg tid til en stille stund om dagen? Noen få barnehager har en liten rolig "kjenne etter-stund" i dag, men det er som regel barnehager som fokuserer på vannlek, massasje og yoga.

I de aller fleste barnehager er det fullt kjør hele dagen. Slik er det også på skolen. Og på fritiden. Da er det utelek, innelek, tv og dataspill - og organiserte fritidsaktiviteter.

Dette tror Viggo Johansen, kognitiv atferdsterapeut og mindfulness-coach, vil endre seg. Han tror vi i fremtiden, kanskje om 50 år, vil få både meditasjon og yoga på barnas timeplan, og at det blir fokus på stillhet og ettertanke.

Søkelys på stillhet

- I fremtiden tror jeg dette blir en del av skole- og barnehagehverdagen. I dag har vi har ikke kultur eller oppdragelse på det. Hvis vi hadde vært vant til stille stunder fra vi var barn av, ville vi naturlig fortsatt med det, sier Viggo Johansen. Han har holdt mindfulness-meditasjon, avspenning og kognitive teknikker siden 1994 og til daglig jobber han ved det mentale treningssenteret Intui på Skøyen i Oslo. Han holder også kurs, seminarer og foredrag og merker at vi voksne ikke har dette med oss fra barndommen.

- For hundre år siden visste vi ikke at det var sunt å trene heller, så det er nok bare et tidsspørsmål før det blir satt søkelys på dette.

Har barnehagen deres en "stillestund" for de store barna midt på dagen? Spør en småbarnsmor i vårt forum Dinbaby.

Blir syke av stress

STILLHET: I fremtiden blir det mer fokus på stillhet og ettertanke, mener kognitiv terapeut og mental trener, Viggo Johansen.
STILLHET: I fremtiden blir det mer fokus på stillhet og ettertanke, mener kognitiv terapeut og mental trener, Viggo Johansen. Foto: Foto: Intui

I dag er det langt mellom de mentale treningssentrene, men dette tror terapeuten vil endre seg i fremtiden, hovedsaklig av to grunner. Det enen er at vi lever så hektiske liv at blir syke av det, og da er det naturlig å lete etter nye løsninger. Det andre er at det gjøres veldig mye forskning på dette feltet for tiden, og resultatene er entydige - mindfulness hjelper både i forhold til stress, søvn, emosjonell balanse og evnen til å holde et konsentrert fokus.

Var buddhistmunk

Viggo Johansen har selv viet livet sitt til stillheten. I 1992, under en rundreise i Asia, ble 21 år gamle Viggo Johansen en tilfeldig tilhører til en forelesning av Dalai Lama. Et halvt år etter satt han der i munkedrakt selv. I fire år levde han som buddhistmunk i India og Nepal og da han kom hjem igjen, begynte han å studere religionshistorie, filosofi og kognitiv atferdsterapi. For Viggo er det naturlig å blande elementer fra både øst og vest i arbeidet. For tiden skriver Viggo Johansen to bøker. En skal handle om den åndelige delen av mindfulness, koblet sammen med hans egen, personlige reise. Den andre boka handler om den praktiske delen ved mindfulness. Det vil si hvordan mindfulness kan brukes til å få en bedre hverdag. I dag lever han et helt vanlig liv, med samboer og mye jobbing.

- Jeg må virkelig ta i bruk det jeg lærer bort for ikke å bli tatt av tidsklemma. Jeg har mye fokus på det og setter av tre kvarter til meditasjon hver eneste ettermiddag. Og én uke i året drar jeg på retreat, enten alene på hytta eller på opplegg sammen med andre. Da får jeg anledning til å kjenne på om det er noe jeg må endre i livet. Mitt eget verdisystem, om jeg er på rett spor og har god balanse i livet, sier terapeuten.

Ingunn Hagen er professor i psykologi ved NTNU, har i mange år forsket på media og kommunikasjon, og er blant annet forfatter av bøkene Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet og Medias publikum. Frå mottaker til bruker? Hun jobber også med en bok om lykke. Hun er enig i at det vil bli mer fokus på meditasjon og yoga i fremtiden.

FORBILDE: Det er ofte de voksne som ligger lista for stressnivået i familien.
FORBILDE: Det er ofte de voksne som ligger lista for stressnivået i familien. Foto: Foto: Thinkstock

- Det ville vært hensiktsmessig om yoga og meditasjon kom på timeplanen allerede fra første klasse. Særlig om lærerne lærer seg mindfulness og yoga, og at dette blir brukt som daglig lek, for å skape ro og et avbrekk i skolehverdagen.

INN I SKOLEN: Yoga og meditasjon bør komme på timeplanen fra første klasse, mener Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU.
INN I SKOLEN: Yoga og meditasjon bør komme på timeplanen fra første klasse, mener Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU. Foto: Foto: NTNU

Interessen for det indre er økende, både i Europa, USA, India, Latin-Amerika, Australia og andre deler av verden. Ingunn Hagen tror det har sammenheng med at vi i det moderne hverdagslivet over det meste av kloden blir utsatt for overstimulering og stress og at dette henger mye sammen med den rollen teknologien har fått i livene våre, både privat og i arbeidslivet.

- Vi forventer av både oss selv om andre at vi alltid er tilgjengelige på mail og Facebook. Vi blir stimulerte, informerte og underholdt. Derfor føler nok mange en trang til motvekt. Å bruke kroppen, å gå inn i seg selv og å komme mer i balanse. De siste tiåret har forskningen på den positive virkningen av yoga og mindfulness også vært voksende, fastslår professoren.

Kjæredyr gir ro

Hennes inntrykk er at det stilles store krav til dagens barn og foreldre. Det skal presteres på skolen, samtidig som det forventes at de deltar aktivt på mange fritidsaktiviteter. Mange barn er også i konstant kontakt med hverandre via mobil, internett og Facebook. Mange bruker også mye tid på spill, både alene eller sammen med andre. Dette kan gjøre barna stresset.

Opplever du at barna har vondt i magen, er slitne eller hyperaktive, at de har vanskeligheter med å sove, kan det være symptomer på stress og er du bekymret for det, er det viktig å snakke med barna om hvordan de har det.

RO: Barn trenger tid til stillhet og lystbetonte aktiviteter - hver dag.
RO: Barn trenger tid til stillhet og lystbetonte aktiviteter - hver dag. Foto: Kim Pin Tan

Det hjelper heller ikke at mange barn i dag har to hjem å forholde seg til, fordi deres foreldre har skilt lag. Skilte foreldre må likevel passe på at omsorgsordningene man har kommet fram til ikke blir nok en stressfaktor for barna.

Ønsker dere å få mer ro i hverdagen, kan det være lurt å senke ambisjonsnivået og hjelpe barna med å prioritere. Det er ofte de voksne som ligger lista, derfor er det viktig å ha dialog med barna om hva som er passe. Det er ikke bare yoga og mindfulness som kan være stressreduserende.

- Kjæledyr kan være en fin måte å roe ned på, både for barn og voksne. Det å ta seg tid til å kjæle med og klappe katten, gå tur og leke med hunden eller strigle, stelle og ri en hest, gir ofte barn ro, sier psykologiprofessor Ingunn Hagen til Foreldre & Barn.

Dagens barn har mange organiserte aktiviteter om ettermiddagen og i helgene. Professoren påpeker viktigheten av at det er barna selv som må velge om de skal være med på aktiviteter eller ei.

- Måten dere organiserer og deltar på aktiviteten er også avgjørende. En tur i skogen kan være avslappende, men det kan også være et kappløp for å dra lengst mulig på kortest mulig tid. Barn må også ha noe tid til å slappe av, gjøre det som faller dem inn og som er lystbetont - hver eneste dag.

Mental balanse

Jon Kabat-Zinn er professor i atferdsrelatert- og preventiv medisin. Han var blant de første innen vestlig skolemedisin som etablerte mindfulness - bevisst tilstedeværelse - som et begrep og et fundament i sin praksis som behandler.

Inspirert av Jon Kabat-Zinns mindfulness-meditasjon har den nederlandske pedagogen Eline Snel har utviklet et meditasjonsopplegg for barn i alderen 5 - 12 år. Hun mener det å meditere faller enda mer naturlig for barn.

Og med tanke på at mange barn er vitne til den hektiske voksenverden og blir utsatt for stadig flere inntrykk, valg og krav, bør også de oppnå den samme beroligende effekten av meditasjon.

- I India lærer mange barn teknikker for dette helt fra de er små, blant annet gjennom yoga og hinduistisk filosofi. I India er de i noen sammenhenger flinkere til å styrke barns egenverdi og lære dem teknikker for å komme i kontakt med seg selv. Det er vanskelig å si hvor gamle barna er når de motiverte for meditasjon, men om det skjer på en lekende måte, kan de først bli motiverte. Lærer barn seg å meditere fra de er små har de lært seg en praksis de kan ta i bruk i voksenlivet om de ønsker det. Sannsynligvis vil de også oppnå mer sinnsro og mental balanse, sier psykologiprofessoren.

FROSKEN: Et hjelpemiddel for barn og voksne som vil bli kvitt urolige tanker og gi sinnet fokus, fred og ro.
FROSKEN: Et hjelpemiddel for barn og voksne som vil bli kvitt urolige tanker og gi sinnet fokus, fred og ro. Foto: Foto: Arneberg forlag

Les mer:

Mindfulness gir mindre stress i familielivet

3-åringer behandles for stressnakke, migrene og ryggsmerter

20 tips for å unngå morgenstress

Derfor er stress farligere for barn.

Denne saken ble første gang publisert 02/05 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også