Det viser en svensk undersøkelse analysebyrået YouGov Zapera har gjennomført på oppdrag fra bleieprodusenten Kimberley-Clark.

Fysiologiske årsaker bak urinlekkasjen

Overført til norske forhold utgjør dette cirka 40.000 barn. Eller flere enn to i hver skoleklasse.

Likevel er emnet sengevæting svært tabubelagt.

Sengevæting kan behandles

Hos de aller fleste er det fysiologiske årsaker til sengevætingen, altså kroppslige og ikke psykiske årsaker.

Man regner med at sengevæting i to av tre tilfeller skyldes at barnet har for lavt nivå av antidiuretisk hormon (ADH-hormoner), som reduserer urinmengden om natten.

Dette kan behandles ved at man tilfører hormonet ved hjelp av smeltetabletter.

Minirin hjelper to av tre

Fastlegen kan skrive ut en resept på Minirin, som er det mest brukte tilskuddet av ADH-hormoner. Dette er godkjent til bruk fra fem års alder og har få kjente bivirkninger.

Gode råd om sengevæting

  • Snakk med fastlegen eller helsesøster om barnets sengevæting, slik at årsaken kan bli klarlagt, og eventuelt behandlet.
  • Vær en støtte for barnet, og forklar at det ikke er barnets skyld at hun/han tisser i sengen. Det er viktig at barnet ikke går rundt med skyldfølelse.
  • Innfør gode dovaner på dagtid, helst med faste tissetider.
  • Begrens væskeinntaket om kvelden, og pass på at barnet tisser rett før leggetid.
  • Ikke hold barnet hjemme fra sosiale aktiviteter. Legg heller til rette for at barnet kan være med, ved å legge en nattbleie i en pose i bunnen av soveposen, slik at den diskrét kan tas av og på.

Opp mot 60-70 prosent av barn som som sliter med sengevæting, har effekt av behandlingen. Barnet kan bruke Minirin til det har vokst av seg sengevætingsproblemene.

Urinalarm

Den siste tredelen av sengevætere sliter med sengevæting fordi de har underutviklet blærekontroll.

Da kan man forsøke behandling ved hjelp av «trusealarm», som er en klokke som begynner å ringe når det kommer fuktighet i trusen.

Dette skal lære barnets hjerne og blære å samarbeide, slik at barnet etter hvert klarer å stå opp og gå på do i stedet for å tisse i sengen.

Kan gi lavt selvbilde

- Sengevæting hos barn som aldri har vært tørre, skyldes ikke psykologiske faktorer. Men sengevæting kan over tid føre til at barnet får redusert selvbilde og andre psykiske problemer, sier barnelege Lars Krogvold ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus.

Det kan være spesielt leit dersom de har yngre søsken som slutter å tisse på seg om natten tidligere enn dem selv.

For å lykkes med behandling, er det viktig at både barnet og foreldrene er motivert til å få slutt på sengevætingen, understreker han.

Viktig med tidlig behandling

Nærmere 80 prosent av de svenske barna hadde ikke vært til behandling for sengevæting. Uroterapeut Siri Harket mener det er viktig å komme i gang med behandling tidlig, før det blir et psykisk problem for barnet.

- Foreldre finner det vanskelig å ta opp sengevæting med leger. Mange behandlere mener dessuten det ikke er nødvendig å behandle barna, fordi de oppfatter sengevæting som noe man vokser fra. Men man vet ikke når sengevætingen stopper, og barnet kan dermed risikere å gå flere år med problemet uten å få behandling, sier Siri Harket.

En uroterapeut er en sykepleier med spesialkompetanse på å veilede pasienter med sykdommer i urinveiene.

Dotrening på dagtid

Harket er opptatt av at barna har gode dovaner på dagtid. Noen barn har vanskeligheter med blærekontrollen også i våken tilstand, for eksempel ved at de ofte må forte seg for å rekke å komme på toalettet.

Noen går og holder seg i mange timer. Andre nekter å gå på do på skolen fordi de synes skoledoen er så ekkel.

Gamle fordommer mot sengevæting

- Problemet er nok at de fleste foreldre ikke kjenner behandlingsmulighetene som finnes. Gamle fordommer henger igjen, og mange tror fortsatt at sengevæting har psykologiske årsaker, mener Yngvild Ytrehus, generalsekretær i NOFUS, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer.

Dette gjør nok at mange ikke går til fastlege eller helsesøster med problemet.

Frykter mobbing

- Og mange som henvender seg opplever dessuten at de ikke får den hjelpen de har behov for. Når NOFUS arrangerer informasjonsmøter om barn og sengevæting, opplever de stor pågang fra både foreldre og besteforeldre. Mange blir overrasket over at sengevæting er så vanlig som det faktisk er, og det gjør at foreldrene slapper av litt mer.

- Sengevæting er en sykdom det er veldig lite åpenhet om. Foreldrene frykter at barnet skal bli mobbet hvis andre får vite at det tisser på seg om natten, sier Ytrehus.

NOFUS er opptatt av at både barn og foreldre skal forstå at sengevæting ikke er noe barn gjør med vilje, men at det er en sykdom som de aller fleste vokser fra.

Flest gutter

33 prosent av barna tisser i sengen hver eneste natt. 70 prosent av sengevæterne er gutter, og rundt en tredel fortsetter å tisse på seg etter 9 års alder.

Selv om problemet med sengevæting er svært vanlig, velger de fleste foreldre å holde barnets problem innenfor sin nærmeste krets. 12 prosent har ikke fortalt om det til noen utenfor husstanden. 71 prosent har informert nær familie og nære venner. Bare 4 prosent har fortalt barnets kamerater om sengevætingen.

Får ikke overnatte

- Det er fortsatt tabuer knyttet til sengevæting, selv om de er blitt mindre på grunn av økt informasjon. Barn er livredde for at noen skal få vite at de tisser på seg om natten, sier uroterapeut Siri Harket.

Det er vanlig at barn tror de er alene om å være sengevætere, og det er flaut å snakke om det. Mange foreldre velger også å holde barna unna aktiviteter som medfører overnatting. Dette er uheldig, mener Siri Harket.

- Barna blir isolerte når de ikke får være med på sosiale aktiviteter sammen med andre barn, sier uroterapeuten.

Man bør velge andre løsninger. For eksempel finnes det tynne nattbleier som man kan ha innenfor pysjen uten at det synes. Det er også lurt å alliere seg med en annen voksen som vet om barnets sengevæting, og kan hjelpe til med det praktiske.

Bekymrede foreldre

Når kan man vente at barn slutter å tisse på seg om natten? I Norge slutter de fleste barn med bleier på dagtid i 2-3-årsalderen, og mange blir tørre om natten samtidig. Andre blir tørre på dagtid, men fortsetter å tisse på seg om natten i en periode. Det er nokså vanlig at 4-åringer bruker bleie om natten.

Men når skolestart nærmer seg og barnet fortsatt ikke er tørt om natten, begynner foreldrene å bli litt engstelige. I den svenske undersøkelsen svarer 85 prosent av foreldrene at de har bekymringer knyttet til barnets sengevæting.

Arvelig problem

29 prosent begynte å bekymre seg allerede da barnet var fire år eller yngre, 56 prosent i fem-seksårsalderen.

Den medisinske definisjonen på sengevæting, eller enurese, er at barnet etter fem års alder fortsatt tisser på seg minst én til to netter i måneden. Det innebærer at han eller hun aldri har vært helt tørr i mer enn tre måneder, men ikke har problemer med vannlating på dagtid. Man regner med at dette gjelder 15 prosent av alle femåringer.

Problemet er ofte arvelig. Hvis en av foreldrene selv var sengevæter, er risikoen 45 prosent for at barnet blir det, hvis begge foreldrene var sengevætere er risikoen 75 prosent.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!