- Økningen er mangedoblet de siste 20 år, sier Grethe Amdal, fagsjef for lunge og allergi hos Norges astma- og allergiforbund (Naaf).

Astma er den vanligste kroniske diagnosen hos barn, men diagnosen kan være vanskelig å stille. Her er tegnene på at barnet ditt har astma.

Forekomsten hos barn har økt dramatisk de siste 30 årene. I 1985 hadde 3,5 prosent av norske barn pågående astma. I dag er andelen mer enn 10 prosent.

I 2005 påviste Miljø- og Barneastmastudien fra Oslo den høyeste forekomsten av astma hos barn fram til 10 års alder i Norden. Hver femte tiåring hadde hatt astma, mens 11,1 prosent av alle barna hadde pågående astma ved 10 år. Forekomsten har ifølge tall fra Naaf økt ytterligere siden 2005.

Nærmer oss en utflating?

Oslo og Norge er ikke alene om utviklingen. Astmaforekomsten hos barn verden over har økt sterkt de siste 30 årene og ligger nå på mellom 10 og 30 prosent i forskjellige land. Naaf mener det er liten grunn til å tro at økningen ikke vil fortsette i årene framover.

- En verdensomspennende undersøkelse over astmaforekomsten publisert i 2006 konkluderer med at også de siste fem årene øker forekomsten fortsatt i de fleste land, sier Amdal.

I 1985 hadde 3,5 prosent av norske barn pågående astma. I dag er andelen mer enn 10 prosent.

Seniorforsker Wenche Nystad ved Folkehelseinstituttet mener imidlertid at vi ikke har gode nok undersøkelser som kan vise om forekomsten av astma hos barn fortsatt øker. Tvert imot kan det være at vi er i ferd med å se en utflating.

- I Norge har vi ingen stor, landsomfattende undersøkelse om forekomsten av astma. Det finnes enkeltstudier fra Oslo og Nord-Norge som har beregnet en fortsatt økning, men i sterk kontrast til dette viser tall fra andre vestlige land, blant annet Tyskland og Sverige, at forekomsten flater ut. Og det ville vært rart om Sverige skulle ha en helt annen trend enn oss, sier hun.

- Betyr det at beregningene til Naaf er feil?

- Ikke nødvendigvis. Poenget mitt er at vi ikke vet noe sikkert før vi får en landsomfattende norsk undersøkelse.

Nystad maner derfor til forsiktighet når det gjelder å slå fast om forekomsten av astma øker eller ikke.

- Den store økningen i forekomsten av astma skjedde på 1980- og 1990-tallet. Men vi vet ikke med sikkerhet hvordan situasjonen er i Norge akkurat nå. Det i seg selv er alarmerende, sier hun.

Mange barn med astma har også pollenallergi. Plagene kan lindres og forebygges med mat, vitaminer og medisiner.

Passiv røyking skadelig

Selv om antallet barn med astma har økt betydelig i Norge i løpet av den siste generasjonen, er det ikke verre i Norge enn i de fleste andre land.

- I England ligger forekomsten mellom 20 og 30 prosent, og i de fleste andre europeiske land mellom 10 og 20 prosent. Norge ligger dermed i nedre del, forklarer Amdal.

Arv spiller en betydelig rolle for barns utvikling av astma. Dersom begge foreldrene har astma, øker risikoen for at barnet også skal få astma med 60-80 prosent.

Men også andre faktorer påvirker risikoen negativt. At barnet utsettes for tobakksrøyk er godt dokumentert at gir økt risiko for astma. Det gjelder både dersom den gravide røyker eller utsettes for passiv røyking under svangerskapet, og dersom barnet utsettes for passiv røyking etter fødselen.

Ifølge Naaf skal en gresk studie ha påvist at det er mer skadelig for fosteret dersom mor utsettes for passiv røyking de siste to trimestrene av svangerskapet, enn om barnet selv eksponeres for tobakksrøyk senere i livet. I tillegg øker både innendørs og utendørs luftforurensning risikoen for astma.

- Det viktigste foreldre kan gjøre for å forebygge at barnet utvikler astma, er å unngå at barnet blir utsatt for passiv røyking i svangerskapet og i oppveksten, sier Amdal.

Barn med astma er oftere forkjølet i vinterhalvåret, og mange får økte symptomer i pollensesongen.

Småbarn som får astma har relativt stor sjanse for å vokse seg det av seg. Opptil halvparten blir friske innen fem års alder. Barn som utvikler astma senere har ikke fullt så gode prognoser for å bli kvitt symptomene.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!