Pyse! Reddhare! Du er altfor følsom for ditt eget beste!

Å ha et sensitivt eller følsomt nervesystem medfører at du er bevisst på små nyanser i omgivelsene. Typiske kjennetegn er følsomhet for lys, lyd, smerte, varme og kulde.

Høysensitive personer har mer intense følelser og et rikt indre liv. De påvirkes lettere av andre personers humør: Hvordan er lærerens stemme? Er det rot i klasserommet? Er det barn som er lei seg? Er det et stille hjørne på SFO?

15-20 prosent er høysensitive

Høysensitive personer har gjerne stor sosial innlevelsesevne og er kreative. De gjerne utmattet når de har vært ute i et svært stimulerende miljø for lenge, da har nemlig nervesystemet, som alltid er i høy beredskap, blitt bombardert med synsinntrykk og lyder. De liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress skriver forfatter av The highly sensitive child og The highly sensitive person, Elaine Aron på bloggen sin.

I følge Foreningen for høysensitive i Norge er 15- 20 prosent av verdens befolkning høysensitive. I Norge vil det si at 750.000 - 800.000 mennesker har dette personlighetstrekket og at hvert femte barn som fødes er høysensitive. Tegnene kan være at barnet er ekstra var for fysisk stimuli, som lyder, lukt og lys. De sover gjerne veldig lett og venter og observerer før det blir med på leken. Det finnes tester som kan gi en god pekepinn på om barnet er høysensitivt eller ikke.

- Høysensitivitet er medfødt. Ekstreme belastninger og opplevelser kan muligens forårsake det, men dette er det ikke forsket så mye på, sier Vigdis Alice Angell til Foreldre & Barn. Hun er selv høysensitiv og er av de som driver Foreningen for høysensitive.

Noen med følsomme barn her? skriver en mor i vårt forum Dinbaby

barn, skolebarn, barnehelse, høysensitivitet, barn og høysensitivitet

TRYGGHET: Høysensitive personer liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Kjennetegn ved høysensitivitet

1. Blir lett forskrekket

2. Klager over tøy som klør eller irriterer huden

3. Bryr seg som regel ikke om store overraskelser

4. Lærer bedre av blide irettesettelser enn hard straff

5. Kan tilsynelatende lese mine tanker

6. Bruker store ord for sin alder

7. Legger merke til det minste spor av en usedvanlig lukt

8. Har en intelligent sans for humor

9. Er tilsynelatende meget intuitiv

10. Har vanskelig for å sove etter en spennende dag

11.Liker ikke forandringer

12. Vil gjerne skifte tøyet blir vått eller fylt med sand

13. Stiller mange spørsmål

14. Er perfeksjonistisk

15. Legger merke til om andre ikke har det bra

16. Foretrekker stillferdig lek

17. Stiller dype, tankevekkende spørsmål

18. Er veldig følsom for smerte

19. Liker ikke steder med støy

20. Legger merke til små ting (f.eks noe har blitt flyttet, noe er annerledes med en persons utseende)

21. Overveier sikkerheten før hun/ han klatrer høyt opp

22. Liker seg best når det ikke er fremmede tilstede

23. Er følsom

Svar RIKTIG om det er sant eller har vært sant tidligere. Svar FEIL om det ikke stemmer for ditt barn. Har du svart RIKTIG på tretten spørsmål eller flere, er ditt barn særlig sensitivt. Husk at ingen psykologisk test er så nøyaktig at man alene kan la den avgjøre hvordan man behandler barnet sitt.

Kilde: Sensitiv.dk

Tålte ikke høye lyder

- Jeg oppdaget at han var annerledes da han var bitteliten. Som baby ble han fra seg da jeg støvsuget, han hylskrek da vi kjørte bil og nektet å ligge i vognen. Jeg tror han opplevde alle lydene som veldig sterke. Vi kunne for eksempel aldri høre på høy musikk hjemme, sier Siv om sønnen Aleksander (12) som er høysensitiv.

Som liten gutt var han veldig blid og filosoferende. Som fireåring kunne han stille spørsmålet: "Hva er viktigst av penger og kjærlighet?". Han er svært empatisk og omtenksom og "tar inn" andres følelser. Kan stryke besteforeldrene forsiktig på kinnet og legge en god hånd på andres skulder. Samtidig har han alltid tatt lett til tårene. Han likte seg i barnehagen, men da han begynte på skolen kom utfordringene.

- Han hadde svært gode evner og kunne ikke forstå hvorfor det måtte terpes hele tiden. Han ville videre i pensum. Etterhvert gikk det dårligere på skolen. Han var mye lei seg, spesielt når han fikk skylden for ting han ikke hadde gjort, sier moren til Foreldre & Barn.

Klassen var bråkete og strategien til Aleksander ble å sette seg i "lotusstilling" på pulten. Han snakket også mye om livet, døden og sjelen. Lærerne forsto ham ikke og det endte med at foreldrene tok ham ut av skolen. I den nye klassen gikk det bedre og familien fikk kontakt med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Tårer i øynene

Siv er selv høysensitiv og har to av hennes tre barn er høysensitive.

- Jeg har alltid sett på meg selv som litt "rar". Jeg kan få tårer i øynene når de andre bilene stopper for ambulansen som kommer kjørende.

Sånn er det også for sønnen. Det blir fort følelseskaos og knekker ham helt. Han blir lett overveldet. For å skjule tårene tøffer han seg opp og blir sint, men da havner han lett i trøbbel. En problematisk hverdag har ført til to skolebytter. På den forrige skolen hadde han gode venner, men nå har han isolert seg helt.

- Han sier rett ut at han føler seg misforstått og har problemer med å stole på voksne. På den nye skolen er de flinke til å ta hensyn til hans behov. Han kjenner smerte bedre enn andre, og får han en flis i fingeren, kan resten av dagen være ødelagt. Da går han hjem. Slik er ordningen med skolen.

Har det best naturen

Når Aleksander er i naturen, forvandles han helt. Da slapper han av og fylles med gode følelser.

Han er en typisk filosof, og gir uttrykk for at han mener alt liv er likeverdig. Han er høflig, grei og kontaktsøkende gutt.

- Han har super hukommelse og tar skolen lett. Han utkonkurrerer både voksne og barn som prøver seg på en diskusjon. Han er veldig selvsikker ute i "verden", men helt motsatt i skolesituasjonen.

Han er flink til å gi ros og positive kommentarer, og er opptatt av å "ta vare på" andres følelser. Han reagerer på baksnakking og liker ikke å fornærme folk.

- Han er en veldig glad gutt med et enormt smittende smil. Så de han blir trygge på møter en helt spesiell og fantastisk gutt, som har en utrolig visdom og omtanke, forteller moren.

Mangelfull oppfølging

Helsevesenet er opptatt av å gi gutten en diagnose, men oppfølgingen ellers har vært mangelfull. Det har det vært en lang kamp, som startet omtrent med en gang han begynte på skolen. Innenfor helsevesenet har jeg ikke hørt ett ord om denne typen personlighet.

barn, skolebarn, barnehelse, høysensitivitet, barn og høysensitivitet

MUSIKALSK: Høysensitive barn er ofte svært musikalske. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Slik håndterer du ditt sensitive barn

1. Prøv ikke å "kurere" det sensitive barnet for følsomheten. Lær det i stedet å forstå og bruke sine styrkesider som omtanke, rettferdighetssans, innlevelsesevne og det rike indre livet. Det gir barnet god selvfølelse og mot.

2. Snakk med barnet om at det er sensitivt. Vær konkret, bruk ord barnet kan forstå og legg vekt på det anerkjennende, for eksempel: det er helt i orden at du ser på de andre barna, før du leker med dem.

3. Skap små smutthull med tid og ro i en travel hverdag. Gi det sensitive barn ekstra tid i nye situasjoner og sørg for rytme og rutine i velkjente situasjoner. Forbered barnet på hva som skal skje i løpet av dagen og ha god tid til at komme ut av døren om morgenen.

4. Sett grenser for sensitive barn på en varm og tydelig måte. Et skarpt tonefall overvelder dem. De har bruk for rolige og velbegrunnede irettesettelser som får dem til å innse dine synspunkter.

5. Sensitive barn har ekstra stort behov for trygghet og tilknytning for å berolige nervesystemet. Kjenn barnets signaler på overstimulering og innstill dine krav etter tilstanden. Unngå å presse et sensitivt barn unødvendig, når det er mange forandringer, som f.eks skolestart, flytting eller dødsfall, hvor de påvirkes mer enn andre barn.

Kilde: Sensitiv.dk

- Den veien samfunnet holder på å gå der alle barn som ikke passer inn i skolen "må medisineres" er rett og slett livsfarlig. Jeg savner et hjelpeapparat som kan gi Aleksander strategier til å snu negative tanker og takle de overveldende følelsene. En gang leste vi en barnebok om to kattunger, der den ene ble overkjørt. Da han skulle gjenfortelle handlingen til læreren, kom tårene. Det kan være tøft i forhold til kamerater, sier moren.

Datteren Sofie (9) er også høysensitiv, men på en annen måte. Mens broren gir uttrykk for følelsene og protesterer, går det i kroppen på datteren. Hun er pliktoppfyllende og får vondt i muskler og ledd - og går til fysioterapeut for det. Etter skolen er hun så sliten at hun må være for seg selv. Hun er for utslitt til å være med på fritidsaktiviteter. Som moren sliter hun også med etiketter på klær.

Arvelig

- Det er like mange av hvert kjønn som er høysensitiv og det er like utbredt i alle kulturer. Siden høysensitivitet er et medfødt karaktertrekk så slutter man ikke å være det, akkurat som om man er utadvendt så vil man fortsette å være det. Det regnes som arvelig, psykologisk forskning har påvist det, og det er også gjort noe forskning genetisk, sier Vigdis Alice Angell i foreningen for høysensitive.

Den danske psykoterapeuten Ilse Sand kaller høysensitive barn for "orkidébarn". Hun beskriver hvordan barna kan blomstre og komme fram med ressurser andre barn bare kan drømme om dersom det blir tilrettelagt for det.

Katastrofetanker

Lukas (11) sliter med å tilpasse seg på skolen. Når det blir for mye bråk, har han vanskelig for å konsentrere seg. Han sliter med kommunikasjonen med klassekamerater og lærere og en negativ beskjed oppleves mye verre enn den er. Han bekymrer seg mye og det blir fort katastrofetanker ut av den minste bekymring.

- Lukas tar inn alt, på godt og vondt. Han bruker så mye krefter på skolen at det er en lettelse når han kommer hjem og kan "ta av seg masken" og slappe av, forteller mamma Ellen (39).

Mat kan ofte føles ubehagelig og lukte rart og han bruker ekstremt lang tid om morgenen. Både tannpuss og påkledning kan være en utfordring. Er sokken litt vridd eller har han en merkelapp som klør, kan det fort klusse seg til. Han synes fort at maten lukter rart og kan fort oppleves som kresen. Mor Ellen var også sånn som barn og det hjelper familien i hverdagen.

- Jeg ville nok ikke skjønt Lukas ellers, jeg ville nok fort blitt irritert, innrømmer moren.

Hun har selv et fintfølende nervesystem og er var er hun var for lyder og lys og får hodepine, tett nese, kløe og utslett av duftlys, røyk og støy - og har derfor svært god forståelse for sønnens situasjon. Hennes andre sønn på 18 år har ikke disse utfordringene.

Lukas har vært til utredning og fått diagnosen sensorisk sensitiv ved ABUP. Her følges han opp videre og kan få hjelp av psykolog og lege ved behov.

- Min opplevelse er at barn som er høysensitive ofte sliter, både på skolen og på fritiden. Det er vanskelig å bli forstått og tilpasse seg alle kravene.

På skolen til Lukas har de begynt å forstå. De har tilrettelagt så kan skjermes for bråket som ellers er i skolens "åpne landskap".

- Tidligere har han gått glipp av mye undervisning og har slitt med lærevansker. Jeg tror det er mange som sliter på skolen, men som ikke blir oppdaget. Mistenker du at barnet ditt er høysensitivt, er de viktig å ta en ordentlig test og få faglig hjelp - ikke bare syne om det. Selv har jeg full score på testen, forteller moren.

Trives i naturen

- Det er mye positivt ved å være sensitiv. Lukas er en følsom gutt. Empatisk med et godt og stort hjerte for både dyr og mennesker. Han leser folk veldig lett og ser an stemningen om det er noe galt. Han er åpen og kan spørre "Er du lei deg, mamma?". Han blir sett på som en god venn, forteller moren.

Lukas er en selvstendig gutt som gjerne hjelper til med matlaging og husarbeid. Han elsker dyr og er flink og selvstendig, og selv om han sliter på sine områder, så er han veldig voksen og moden for alderen på andre måter.

Peder Kjøs

PSYKOLOG: Peder Kjøs. © Foto: Pax forlag

PEDAGOG: Maria Alvsaker.

PEDAGOG: Maria Alvsaker. © Foto: privat

Vegring og sensitivitet - Når barnet ditt ikke vil gå på skolen

  • Den svært følsomme uttrykker motstand og ulyst mot visse personer og situasjoner, fordi man har opplevd å bli følelsesmessig avvist og/eller overveldet.
  • Mange barn er veldig klar på hvilke personer og situasjoner som de vegrer seg for. De har også en klar opplevelse av at disse personene ikke ser dem, forstår dem eller er til å stole på.
  • Svært følsomme barn har ofte høye krav og forventninger til seg selv.
  • De følelsesmessige reaksjonene på ikke-mestring eller avvisning er mange ganger høyere enn "normalt"; for dem oppleves det gjerne som en katastrofe.
  • Svært følsomme barn er "kloke". De har ofte en sosial kompetanse og modenhet i relasjoner langt over sitt aldersnivå.
  • Dårlige opplevelser/avvisning/sinte mennesker kan utløse en nesten fobisk angst.
  • Svært følsomme barn er ofte ressursrike både på intellektuelle og fysiske områder. De hevder seg godt på skolen, og er ofte talentfulle i sport og idrett.
  • Deres sosiale kompetanse kan lett føre til at de får sosial kontroll. Det at barn på sikt blir "administrerende direktør" i familien eller blant venner, utløser nye problemer og problemstillinger.

Kilde: Solstråleboken av psykolog Trond Haukedal

Lukas elsker å være på svømming. I vannet er han helt fri. Der er det ingen sosiale spilleregler å forholde seg til, og han blir i veldig godt humør. Han har innredet et lite "meditasjonskott" under trappa, hvor han nå trekker seg tilbake og skriver i dagboken om følelsene sine.

For ikke lenge siden oppdaget Lukas en hjemløs katt i nabolaget, og da var han ikke sen om å bruke ukepengene sine på kattemat. Det er typisk Lukas. Et hjerte av gull.

Av hensyn til barna har Foreldre.no har valgt å anonymisere de involverte i saken.

Vær forsiktig med selvtester

Psykolog Peder Kjøs bekrefter at menneskers nervesystem varierer i hvor fintfølende det er. Noen er svært følsomme, mens andre må hoppe i fallskjerm før de kjenner noe. Disse forskjellene er for en stor del medfødte, enten arvelige eller ervervet under graviditeten. Dette betyr at den følsomheten barnet har til en stor grad er noe barnet og omgivelsene må forholde seg til - det er slett ikke sikkert at dette er mulig å forandre på.

- En sjenert, sensitiv unge bør helst slippe å stå alene midt på scenen og synge på skoleavslutningen, hvis hun da ikke har veldig lyst selv. På samme måte er det urimelig å tenke at de mest fysisk aktive skal synes det er like stimulerende å lese en bok. For mange av dem er og blir det et ork, noe de må bruke mye krefter for å få til, sier psykologen.

Peder Kjøs oppfordrer til å ta selvtester på internett med en klype salt, da man ofte vil kjenne seg igjen i flere av tegnene - selv om man selv ikke er høysensitiv eller har et barn som er det.

Slike tester lages noen ganger av interessegrupper som vil gjøre tilstanden mest mulig "normal", så da lager de den slik at veldig mange oppfyller kriteriene, samtidig som man da ikke blir så veldig "unormal" hvis man har tilstanden.

- Det kan også lett forveksles med andre ting og ser man etter tegn på ADHD, vil man alltid finne noe som stemmer med sitt barn. Det kan være skummelt, sier psykologen til Foreldre & Barn.

Ikke en diagnose

Maria Alvsaker er førskolelærer og har jobbet i barnehage som assistent, pedagogisk leder og styrer i over 15 år. Hun driver "Elefantrommet" i Bergen der hun tilbyr kurs og foredrag knyttet til høysensitive barn og unge. Hennes intensjon er å "kle av" de høysensitive alle feilaktige merkelapper, roller og diagnoser. Høysensitivitet er nemlig et karaktertrekk, ikke en diagnose.

- Jeg har møtt mange høysensitive barn og unge som har lidd under feil diagnoser. Velger man å se disse ressurssterke barna og ungdommene som et problem, så er det det de blir. Ser man dem som veivisere så kan man lære om nye veier å gå, slik at endringer kan skje i samfunnet. Min erfaring med høysensitive barn og unge er at de er perfekte som de menneskene de er. Det skjærer seg først når de møter samfunnets forventninger og krav til hvordan de bør være, sier pedagogen til Foreldre & Barn.

Hun opplever at høysensitive allerede som små barn selv vet godt hvor grensen deres går og hva som er riktig for dem, hvis de blir møtt med tillit og forståelse fra voksenpersoner rundt seg. Blir de ikke forstått, oppstår konfliktene og problemene.

I klemme

- Det er gjerne i slike settinger behovet for psykolog oppstår - når man trenger å finne ut hvordan man skal passe inn når man skal være en annen enn man er. Vi har skapt et samfunn og systemer som ikke har plass til det "naturlige" mennesket. Det er dette de høysensitive barna og ungdommene viser oss, slik jeg opplever det. Når alt kommer til alt, er de høysensitive bare et sterkere uttrykk for det alle mennesker trenger og lengter etter.

Maria Alvsaker opplever at mange foreldre opplever å komme i "klemme" mellom hvordan de opplever barnet sitt og kravene som samfunnet stiller.

De vil barnet sitt alt det beste, men de blir også "skvist" til å få barnet på skolen hver dag selv om barnet trenger hvile.

De føler også at barnet må delta på flere fritidsaktiviteter.

- Jeg pleier å råde foreldre til å stole på den stemmen inni seg som vet hva barnet egentlig trenger. Ha tillit til det barnet ditt uttrykker og det du selv kjenner i forhold til det. Stol på at barnet ditt er perfekt som det er, og kjemp for barnets rett til å være nok i seg selv. Selv om det betyr å bryte med rammene og være annerledes. Når man kan tillate seg å akseptere barnet sitt som det er, så står du også sterkere i forhold til samarbeid med skole og helsevesen. Jeg vet mange opplever det vanskelig og ensomt å "stå opp" for barna sine, sier pedagogen til Foreldre & Barn.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!