"Sindre" (11) har ikke hatt uhell siden januar, og det kan se ut til at skolegutten endelig har vokst det fra seg. Rundt 20 prosent av alle barn mellom 5 og 6 år tisser på seg om natta. Mellom tre og fire prosent er fortsatt sengevætere ved 13-årsalder. Fortsatt er det slik at sengevæting er et tema et fåtall tør snakke om.

- Er det noen av dere som er har erfaring med 6-åringer som er sengevætere? spør en mor i vårt forum barnimagen.

"Sindres" mamma "Heidi" legger ikke skjul på at det har vært noen vanskelige år. Av hensyn til sønnen, ønsker hun ikke å stå fram med virkelige navn i artikkelen.

Opptil tre våte dyner hver natt

En madrass gjennomtrukket av urin, sengetøy som må skiftes, trøtte foreldre og barn som ikke forstår hvorfor senga er dyvåt - han tisset jo før han la seg.

Et så altfor kjent scenario for trebarnsmoren Foreldre & Barn har pratet med.

For henne kunne sønnens sengevæting bety to-tre våte dyner per natt, og siden tisselakenet ikke var stort nok for madrassen gikk det ikke mange måneder før senga ikke lenger var brukenes.

Prøvde «alt»

- Det var tøft at sengevætingen ikke ble tatt tak i før han var i fem-seksårsalderen. Barn kan være brutale om de ser at kameraten bruker bleie om natten. Vi prøvde derfor netter uten bleie, men sengevætingen ble ikke bedre - for "Sindre" ble det bare vått og ubehagelig, forteller "Heidi" til Foreldre & Barn.

Hjemme pratet de åpent med "Sindre" om sengevætingen.

- De siste årene har vi forklart, på en enkel måte om hvordan hjernen og hormoner fungerer, og at den mekanismen som styrer urinproduksjonen ikke fungerer ordentlig hos han enda. At kroppen trengte litt ekstra tid på å modnes. Vi har også hatt utallige runder om hvor viktig det er med hygiene når han tisser seg ut om natta, fortsetter hun.

Dessverre for "Sindre" endret ikke sengevætingen seg, til tross for at foreldrene prøvde både det ene og det andre som å vekke ham for å tisse før de la seg, kutte drikke på kvelden og bli forklart den store sammenhengen mellom urinblære og hjerne.

Dette er sengevæting (enurese):

Den medisinske definisjonen på sengevæting, er at barnet etter fem års alder fortsatt tisser på seg minst én til to netter i måneden.

Det innebærer at han eller hun aldri har vært helt tørr i mer enn tre måneder, men ikke har problemer med vannlating på dagtid. Man regner med at dette gjelder 15 prosent av alle femåringer.

Problemet er ofte arvelig. Hvis en av foreldrene selv var sengevæter, er risikoen 45 prosent for at barnet blir det, hvis begge foreldrene var sengevætere er risikoen 75 prosent.

Forekomsten blant barn er:

5-6 år: ca 20 %

6-7 år: ca 15 %

Ved 13 år: 3-4 %

Begynner på medisiner

Minirin ble redningen for familien. Virkestoffet fungerer på samme måte som det naturlige hormonet vasopressin, det vil si at det blant annet øker nyrenes evne til å konsentrere urin og reduserer dermed urinmengden.

- Vi måtte over anbefalt dose, men det kunne fortsatt bli våte netter. Det gikk veldig opp og ned med nedtrapping, tilbakeskritt, hvor vi har både sluttet med medisinen og begynt igjen. Alt i alt så vi gradvis bedring - dette motiverte oss alle, sier "Heidi".

Selv om "Sindre" har vært kjempefrustrert over sengevætingen selv og kunne finne på å kaste tablettene etter foreldrene i sinne, føler trebarnsmoren selv at gutten deres er blitt mer bevisst og oppmerksom på problemet.

- Han går aktivt inn for å hjelpe kroppen, blant annet ved å drikke mindre på ettermiddagen

Er ikke en psykisk årsak

- Tidligere trodde man at sengevæting kun var psykisk betinget, men heldigvis har forskning ført til et vendepunkt. Ofte finner vi ikke en årsak til at barnet tisser seg ut om natta, men at det gjennom barnets normale utvikling vil gå seg til av seg selv, sier helsesøster Anita Furnes Himle. Hun har ved urologisk poliklinikk og barnekirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus mange års erfaring med sengevæting (enurese) hos barn.

1/3 har en blæredysfunksjon

- Det viser seg at så mange som en tredjedel av barn med enurese har en blæredysfunksjon. Det vil si at de har en overaktiv blære på natten, og ofte en mindre blærekapasitet enn forventet for alderen, forklarer helsesøsteren til Foreldre & Barn.

Blæredysfunksjonen kan gi utslag på dagtid med hyppige toalettbesøk og hastverk med og nå frem til toalettet.

- Foreldre med «sengevætere» opplyser at barna sover dypere enn andre barn og at de er vanskelig å vekke. Dette har vært vanskelig å bevise gjennom forskning, men flere studier bekrefter at barn som sliter med å holde seg om natta, er vanskeligere å vekke enn andre, understreker Furnes Himle.

Få støtte fra NAV

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du kan ikke få grunnstønad til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende, som blant annet slitasje på klær og sengetøy.

Satsen er per januar 2013 på kr. 643,-/ mnd.

Her kan du lese mer om stønaden og vilkår.

Kilde: Nav.no

Mangler vasopressin-mengde

Store barn og voksne har vanligvis en tilstrekkelig mengde av et hormon, vasopressin, som reduserer urinproduksjonen om natta. I kombinasjon med en normal blærekapasitet, sørger dette hormonet for at vi vanligvis ikke trenger å tisse om natta

Man vet ikke hvorfor enkelte barn ikke våkner selv om de har normal mengde av dette hormonet, i følge Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege ved barneavdelingen på Ullevål sykehus.

- Hos noen vil nedsatt blærekapasitet sannsynligvis være en medvirkende årsak, og hos andre er det nedsatt produksjon av vasopressin som kan være hovedårsaken. For de fleste har nok den første forklaringen størst betydning, mener Bangstad.

Han understreker i en annen artikkel om sengevæting at det er svært lite som tyder på at psykiske årsaker er av betydning når det gjelder sengevæting.

Ikke ferdig utviklet før syvårsalderen

- Nervebanene mellom hjerne og urinblære er ikke ferdig utviklet før barn er rundt syv år. Er de under den alderen så tenker vi at det går seg til på egenhånd, sier Anita Furnes Himle, og understreker at hun ikke synes det er unormalt at en syvåring tisser seg ut om natta.

- Men på veien til å bli tørr, er det viktig at foreldre forstår sammenhengen med regelmessige og gode tissevaner på dagtid.

Linn Hanssen

Bleiekutt som funker

Prøv truse innenfor bleia - og andre lure triks.

Barnet må tisse annenhver time

I følge helsesøsteren vil «regelmessige tissetider» si annenhver time på dagtid. Klokken skal bestemme når barnet skal tisse, og ikke barnet selv.

- Som oftest er det ikke behov for at barnet må tisse utenom tidene dersom han eller hun er flink til å jobbe med resturin, forklarer hun.

Furnes Himle ser ofte en sammenheng mellom kjappe toalettbesøk og sengevæting, og forklarer:

- Se for deg en vannballong fylt med vann, dette kan illustrere barnets blære. Når barnet forter seg å tisse, tømmes ballongen bare litt og det ligger resturin igjen for hver gang. Sannsynligvis tømmer ikke barnet blæren godt nok én eneste gang hun eller han er på do i løpet av en dag, så når natta da kommer og blæren naturlig nok fylles opp med urin, klarer den ikke å holde på det. Det beste rådet jeg gir foreldre er å innføre gode tissevaner - sørg for at barnet tisser syv ganger på dagtid, det vil si annenhver time, anbefaler Furnes Himle.

Tips til å bli kvitt sengevæting

  • Lag en plan som innebærer at barnet skal tisse annenhver time på dagtid. Start med en periode på to uker.
  • Pass på at barnet sitter godt på toalettet - også gutter! Gutter tømmer blæren like godt om de står eller sitter, men kunsten er at de skal sitte litt ekstra for å få ut resturin som de ofte har.
  • Tenk ut hvordan barnet kan sitte lenger på toalettet - blad og bøker i en korg ved siden av kan være en god idé. Ha som et mål at barnet alltid skal få ut litt til urin.
  • Snakk med fastlegen eller helsesøster om barnets sengevæting, slik at årsaken kan bli klarlagt, og eventuelt behandlet.
  • Vær en støtte for barnet, og forklar at det ikke er barnets skyld at hun/han tisser i sengen. Det er viktig at barnet ikke går rundt med skyldfølelse.
  • Ta gjerne i bruk klistremerkebelønning for «tissetreningen» og for netter hvor barnet ikke har tisset i senga.
  • Begrens væskeinntaket om kvelden, gi helst ikke drikke to timer før leggetid.
  • Pass på at barnet tisser rett før han skal legge seg.
  • Ikke hold barnet hjemme fra sosiale aktiviteter. Legg heller til rette for at barnet kan være med, ved å legge en nattbleie i en pose i bunnen av soveposen, slik at den diskré kan tas av og på.

Kilde: Helsesøster Anita Furnes Himle

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!