Først får barnet halsbetennelse og feber, deretter kommer utslettet i ansiktet med den påfallende bleke "barten". Det kan være skarlagensfeber, en sykdom som i dag er ganske sjelden.

Sikrere blir du hvis barnets tunge ikke er blekrosa som normalt, men sterk bringebærrosa og glatt. Utslettet i ansiktet kan også bre seg nedover nakken og overkroppen.

- Man kan få skarlagensfeber i alle aldre, men det er mest vanlig at barn får denne reaksjonen, sier avdelingsdirektør Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåkning hos Folkehelseinstituttet.

Skarlagensfeber skyldes streptokokkbakterier som gir halsbetennelse. Etter et en dag eller to dukker utslettet opp. Det er en reaksjon på en gift noen streptokokkbakterier produserer. Giften fremkaller en betennelse som gir økt blodtilstrømning i huden.

Skarlagensfeber

RØD TUNGE: Jordbær eller bringebær? Tunga til et barn med skarlagensfeber blir ofte glatt og knall rosa. © Foto: Martin Kronawitter, (CC-BY-SA) via via Wikimedia Commons

Her er tegnene på skarlagensfeber:

  • Sår hals og feber på 38-40 grader.
  • Dårlig allmenntilstand.
  • Ofte oppkast, magesmerter og kvalme.
  • Noen får vondt i ørene.
  • Etter 1/2 til to dager kommer utslettet, som oftest med en hissig, rød farge i ansiktet, men med påfallende blek hud rundt munnen.
  • Utslettet kan også komme i nakken, på overkroppen, i lysken og rundt kjønnsorganene.
  • Barnet får en rød og glatt "bringebærtunge".
  • Etter en uke kan huden på hender og føtter flasse.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet

Streptokokkinfeksjoner kan komme i epidemier, særlig om høsten og vinteren. Som oftest er skarlagensfeber ufarlig og går over av seg selv etter en ukes tid. Tidligere var det vanlig å behandle sykdommen med antibiotika. I dag er det ikke rutine, med mindre allmenntilstanden til barnet er dårlig.

Les mer om streptokokk A-bakterien og skarlangesfeber hos Folkehelseinstituttet.

Det er likevel grunn til å ta barnet med til legen hvis du mistenker at det har skarlagensfeber. En sjelden gang kan sykdommen nemlig føre til mer alvorlige ettervirkninger, som nyrebetennelse og hjerteklaffbetennelse. Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet råder derfor foreldre til å få barnet undersøkt av lege to-tre uker etter at sykdommen bryter ut.

- Det kan være lurt å ta en tur til legen med en urinprøve bare for å se at det ikke er blitt problemer med nyrene, sier Rønning.

Ved en slik undersøkelse vil legen lytte til hjertet for å utelukke at hjerteklaffen er berørt av infeksjonen. Urinprøven vil bli testet for eggehvite og blod, for å utelukke nyrebetennelse.

Av og til kan det være vanskelig å vite om barnet har skarlagensfeber eller om det reagerer på antibiotika etter en vanlig halsbetennelse. Noen barn reagerer med utslett på denne medisinen, et utslett som lett forveksles med de rødflammede tegnene på skarlagensfeber.

Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at barn som får utslett etter en halsbetennelse alltid undersøkes av lege, også etter at det har fått antibiotika.

Skarlagensfeber sprer seg ved dråpesmitte. Ifølge Norsk helseinformatikk er barnet smittefritt dagen etter at behandling med antibiotika er startet. Dersom formen er god og feberen er under 38, kan barnet godt gå på skolen eller i barnehagen.

Skarlagensfeber var langt mer vanlig på 50-tallet enn i dag. Denne utviklingen har skjedd helt naturlig.

- Det henger sammen med at de ulike streptokokkbakteriene har endret seg over tid, forklarer Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!