Hjelp til foreldre
- La dem sørge og reagere på sine egne premisser
- Vær spontane. Vis empati. Omtanke. La dem sørge, reagere på sine premisser, råder lege og forsker Trond Heir.
Råd til ungdommer
- Snakk og/eller skriv om det som har hendtIkke lukk deg inne
- Ha tålmodighet, tillat deg selv å sørge
- Ikke bruk alkohol til å glemme
- Ikke bruk krefter på å skyve tanker og følelser unna
- Forsøk å være sammen med familie eller venner
- Ikke vær redd for å søke hjelp
Kilde: ungsorg.no
Noen tommelfingerregler
- Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om hvem som kan ha begått en grusom handling og hvorfor de gjorde det, eller om hvordan en ulykke har skjedd, og hvilke konsekvenser hendelsen kan få.
- Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Konsentrer svarene om det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet, men det er ikke alltid nødvendig å fortelle alt. Det kan være aktuelt og skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide.
- Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. De kan bli redde, engstelige, sinte eller triste, og da er det viktig for dem at de voksne forstår hvordan de har det. Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det, eller snakk litt generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse. La dem få anledning til å fortelle om sine føleser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør.
- Jo nærmere barnet står de som er rammet, jo mer sannsynlig er det at de har behov for snakke om det. Barn må også få lov til å føle at en dramatisk hendelse ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjente noen av de som er berørt.
- Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner av gangen. Så tar de kanskje det de har fått vite med seg i leken sin og bearbeider det videre gjennom der. Lek fungerer for barn som språk gjør for oss. Det er et redskap for å bearbeide og mestre erfaringer. Det er altså ikke noe å bekymre seg over i utgangspunktet at de dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot, dette er sunt og naturlig.
Kilde: krisepsyk.no
Barn og unge får med seg det som har skjedd gjennom TV, internett og andre medier.
Familier opplever også at unge har mistet nære venner, bekjente og skolekamerater. Hvordan forholder man seg til barn og unge i sjokk, som er redde, som har traumer? Hva kan man si? Hva bør man gjøre?
Fredagens hendelser rammer i stor grad landets barn og unge.
De som har opplevd fredagens hendelser på kroppen blir tatt hånd om av et velfungerende team av eksperter innen krisehåndtering.
Men hva med barna og ungdommene hjemme? Hvordan prater vi med dem om det som er skjedd?
De som vil snakke, snakker
Trond Heir ved Nasjonalt kunnskapssenter for om vold og traumatisk stress, mener at familie og venner er viktigst for ungdommen nå, både de som har vært på Utøya og de som har sittet hjemme og fulgt dramaet i media.
- Det er veldig individuelt hvordan barna og ungdommene vil reagere. Noen vil snakke, og da bør de få lov til det. Andre vil ikke snakke, og bør få lov til det, sier Heir, som blant annet har jobbet med Tsunamiprogrammet, til Klikk.no.
- Før trodde man at det var bra å pushe dem til å snakke. Men nå er man mer tilbakeholdne og mener det er viktigere å få omsorg og støtte fra familie og venner.
Selv om ungdommer gjerne vender seg til venner når de opplever tragedier, mener Heir at nærmeste familie er aller viktigst nå.
På senterets hjemmesider finner du mer nyttig informasjon.
Dette trenger de
Heir sier at barn og ungdom som har hatt reaksjoner, trenger fortrolige, robuste relasjoner rundt seg nå.
- Men det er mulig omgivelsene deres trenger noen råd om hva det er riktig å gjøre. Vær spontane. Vis empati. Omtanke. La dem sørge, reagere på sine premisser, råder Heir.
Ingen skal fortelle dem hvordan de skal reagere.
- De skal heller ikke tvinges til å gjøre noe de ikke er fortolige med. Det vil i beste fall være bortkastet. I verste fall gjøre det verre, sier Heir.
Kan oppleve skyldfølelse
En vanlig sorgreaksjon er skyldfølelse. Mange kan tenke på scenarier om "hvis jeg bare hadde ..." og "jeg skulle ha ...".
- Dette er en liksom-logisk tanke og reaksjon vi kan stille spørsmål til. "Hva skulle du ha gjort annerledes" og "Hvordan skulle det hjelpe noen om du også ble skutt"? De som tenker mye slik, bør kanskje søke hjelp.
Men for de fleste mener Heir at det hjelper bare å vite at støtteapparatet er der hvis de trenger det.
- De trenger å ha de nærmeste rundt seg. Og de har tilgang på profesjonell hjelp. Så er det opp til dem å bestemme om de vil bruke den. Mange klarer seg veldig fint med støtten fra omgivelsene.
Kan bli et vanskelig halvår
Heir tror det vil hjelpe ungdommene som opplevde dramaet på kroppen, at de hadde felles interesser før tragedien inntraff. Det betyr at de kan holde sammen og finne støtte i hverandre, uten nødvendigvis å gjenoppleve hendelsene.
- I de tilfellene man har satt sammen grupper av folk som har opplevd traumatiske hendelser, ser vi at traumene er det eneste fellespunktet. AUF-ungdommene hadde allerede et vennskap og de bør fortsette å holde en god kontakt, og opprettholde fellesskapet videre, og etter hvert gripe tak i ting slik som de var før.
- Slik kan de ivareta hverandre, bygge opp seg selv og gruppen, og etter en tid vil de sa at de igjen kan diskutere politikk og fungere slik som de gjorde før dette skjedde.
Legen tror at de aller fleste barna og ungdommene på Utøya vil klare seg fint, på sikt.
- De fleste vil kunne legge dette bak seg i løpet av et halvt års tid, i alle fall de som ikke har mistet noen nære.
De som får problemer med å komme tilbake i normale funksjoner som jobb, skole og andre aktiviteter, bør søke profesjonell hjelp.
For foreldrene som har mistet barna sine, vil det ta lengre tid før sårene leges.
- Det er det verste som kan skje et menneske. For foreldre som har mistet barna, vil det ta 2-5 år, viser studier der vi har fulgt mennesker som har mistet unge voksne, eller ungdommer.
Sorghjelp på nett
Senter for Krisepsykologi har flere aktuelle sider om sorg, traumer og ulykker. Deres ungdomssider, ungsorg.no har mange gode sider med informasjon om ungdommer og sorg, sorgreaksjoner, hva som er lurt å gjøre - og ikke lurt å gjøre - dersom man opplever dødsfall, ulykker og tragedier i ungdomsalderen.
- Det er krevende å være ungdom eller ung voksen i sorg, skriver psykolog Atle Dyregrov.
Sorgen kan vise seg i et utall av fasetter. Og i en sorgsituasjon er det ingen reaksjoner som er feil eller unormale.
- Unge kan skjule sin sorg fordi de synes at foreldrene har nok fra før. Spesielt gutter gir få signaler om hva de trenger av støtte, og skyver problemene unna. Da er det lett å overse dem, eller man forventer for mye av dem.
Stort foreldreansvar
Hele Norge er berørt av det som er skjedd. Barn, unge og voksne i alle aldre er berørt av tragedien. I andre tilfeller vil ofte skolen innkalle til felles informasjonsmøter om hendelser som dette, men nå er skolene stengt.
Derfor hviler ansvaret på foreldrene å snakke om det som er hendt.
- Vi vil anbefale at dere aktivt observerer barna og hvor opptatt de er av dette. Det er bedre at dere tar opp en samtale med dem enn å tenke at de sikkert ikke er opptatt av dette.
Ansvarlige voksne overlater ikke barna til egne tanker og fantasier, men sikrer at de gjennom samtale med sine barn kan møte deres eventuelle frykt og besvare deres spørsmål, skriver Dyregrov.
For småbarnsforeldre
Informasjonen over gjelder i all hovedsak for barn fra 12-13-årsalderen og oppover. For småbarnsforeldre er det mye nyttig å hente her:
UNICEFS eksperter: Snakk med barna om Oslo og Utøya - tips og råd
Dagbladets intervju med Dyregrov/Raundalen: Hva skal vi si til barna?
HER finner du Dyregrov og kollega Raundalens råd og tips til hvordan vi skal snakke med de minste barna om hendelsene fredag.
HER finner du Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatiske hendelser sine råd til foreldre, i forbindelse med hendelsene fredag.
Også foreningen Vi som har et barn for lite har gode sider til ungdom, barn og foreldre.
VIKTIGE TELEFONNUMMER:
Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 333 21
Kirkens SOS: 815 333 00
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 23/07 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.