Annonse

Barn forstår flere ord enn de klarer å si. Jenter snakker tidligere enn gutter.

Eiendomsformer som «min» og «din» læres før annen grammatikk, og de aller fleste barn kan snakke ganske mye før de fyller 2 år.

Mye av dette visste vi vel fra før, men nå er det også vitenskapelig bevist.

Les også: Stor guide til trendy barnevogner

7500 barn kartlagt

Høsten 2008 sendte forskere ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo brev til over 20 000 norske foreldre, for å få deres hjelp til å kartlegge hvordan det står til med språkkunnskapene hos norske småbarn.

En tilsvarende undersøkelse er tidligere blitt gjennomført i 14 andre land over hele verden.

BARNETS SPRÅKUTVIKLING

VOFF VOFF: «Voff voff» er et av de første ordene norske babyer lærer seg. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Barnets første ord:

Disse ordene er de første norske barn lærer å si, i denne rekkefølgen:

1. Mamma

2. Pappa

3. Hei

4. Nam-nam

5. Brrr (billyd)

6. Nei

7. Ha det

8. Borte! (i forbindelse med leken)

9. Bæææ

10. Grrr

11. Voff voff

12. Ja

I den norske versjonen valgte man, som første land i verden, å samle inn svar via et spørreskjema på Internett, hvilket resulterte i drøyt 7500 svar.

- Vi er svært takknemlige for å ha fått foreldrenes hjelp til dette. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å lage normer som blant annet helsestasjoner kan bruke for å identifisere barn med sen språkutvikling, forteller Kristian Emil Kristoffersen, som er professor i lingvistikk.

Han påpeker at det er viktig å oppdage slike vansker så tidlig som mulig, så disse barna kan få riktig hjelp.

- Tidligere kunne man anta hva som var et barns normale språkutvikling, mens vi nå har klare mål for norske barns språkferdigheter på de ulike alderstrinnene.

Les også: De beste kjøpene til babyen

Forskerne har også funnet ut at det er en enorm variasjon i det innsamlede materialet. Et eksempel på dette er at hos 24 måneder gamle barn varierer det produktive ordforrådet fra 19 til 615 ord.

Det er derfor ikke nødvendigvis noe «galt» med ditt barn, selv om det klarer å si eller forstå færre ord enn den jevnaldrende lekekameraten.

Guttene tregere

For de yngste barna, altså de mellom 8 og 20 måneder, er foreldrene bedt om å krysse av for hvilke ord barnet kan si selv, og i tillegg hvilke ord det virker som de forstår.

Foreldrene til de eldste barna er bare spurt om hvilke ord barna klarer å si selv.

Og resultatene viser tydelig at gutter begynner å snakke senere enn jenter.

Blant guttene er det også større variasjoner i ordforrådet enn blant jenter.

Mens 50 prosent av jentene kan si 200 ord allerede når de er 20 måneder gamle, kan 50 prosent av guttene bare si halvparten så mange ord på samme alderstrinn.

Les også: Når skal barnet legges?

Forskjellene jevner seg gradvis ut, og ved 36 måneders alder har guttene nesten tatt igjen jentenes forsprang.

- Den aller klareste kjønnsforskjellen ser vi når det gjelder «mor og far»-leker, som jentene gjør tidligere og mye mer enn guttene, forteller språkprofessor Hanne Gram Simonsen.

Andre leker der barna skal herme etter det de voksne gjør (for eksempel lese bok, vaske opp, vanne blomster, kjøre bil), viser ikke slike kjønnsforskjeller,

Norske barns ordforråd

Alder: Klarer å si: -- Klarer å forstå:

8 mnd.: Ingen ord --- 0-50 ord

12 mnd.: 0-20 ord --- 20-160 ord

16 mnd.: 5-80 ord --- 60-260 ord

20 mnd.: 30-250 ord --- 140-370 ord

24 mnd.: 170-420 ord

30 mnd.: 450-650 ord

36 mnd.: 600-700 ord

  • Foreldrene i undersøkelsen ble bedt om å angi hvor mange ord barna kunne forstå, og hvor mange de kunne si selv, av et utvalg på totalt 731 ord.
  • De ble spurt om ord i ulike kategorier, både innholdsord (eks. bil, fisk, ball, såpebobler) og funksjonsord (eks. din, hvem, inni, under).

Fra halvannet år

Undersøkelsen viser en veldig klar tendens til at barns språkutvikling virkelig tar av i 16-1 8-månedersalderen.

Før det kan nesten ingen av barna si noe særlig, men fra da og fram mot 2-årsalderen nærmest eksploderer ordforrådet.

Ved 3 års alder kan de aller fleste barna si nesten alle ordene skjemaet spør om.

En del av undersøkelsen spør også om de yngste barnas handlinger og gester, som kan forstås som kommunikasjon.

Her viser det seg at en del barn allerede fra de er 8 måneder gamle klarer flere av tingene testen spør om.

Det gjelder slik som å strekke armene opp for å bli løftet, rekke fram en leke, riste på hodet for «nei», og enkelte leker som «borte- borte- titt titt» og «bake kake».

Forstår eiendom tidlig

I tillegg til ordforrådet har foreldrene svart på en del spørsmål om barnets grammatiske utvikling.

Dette viser at 50 prosent av barna begynner med toordskombinasjoner, altså små setninger, allerede når de er 19 måneder gamle.

Les også: Slik sikrer du nurket på bilturen

Eiendomsuttrykk som «min» og «din» kommer ved 20 måneders alder, mens flertall er noe barna starter med når de er 23 måneder gamle.

- Kanskje ikke så rart at de lærer eiendomsuttrykk så vidt tidlig, det er jo noe som er viktig for barn, mener Hanne Gram Simonsen.

Å skille mellom nåtid og fortid av verbet (presens og preteritum) lærer de fleste barna rundt 2-årsdagen.

Danskene henger etter

Det er også interessant å sammenligne norske barns språkferdigheter med barn i andre land. Og heldigvis viser undersøkelsen at vi ikke henger noe etter; norske barn er helt gjennomsnittlige hva språkferdigheter angår.

Synes du dansk er et vanskelig språk?

Det synes danske barn også.

Da språket til de danske småbarna ble undersøkt, viste det seg at de er opptil flere måneder senere enn barn i andre land med å lære seg å snakke.

- Dansk har litt utydelig lydering, der det er vanskelig å oppfatte endelsene på ordene, mener Kristoffersen, og legger til at danske barn tar igjen forspranget, og ved 3 års alder er de like språkflinke som barn i de andre landene som er undersøkt.

Les også: Er dette tidenes beste barne-tv?

Les mer på Klikk Foreldre

Rina Blekkerud, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!