Fakta om sengevæting

  • Fakta om sengevæting
  • Mellom 30 000 og 40 000 norske barn i alderen 5-15 år er sengevætere.
  • Rundt 15 prosent av alle 5-åringer tisser i sengen, mens det tilsvarende tallet for 10- og 15-åringer er henholdsvis fem og én-to prosent.
  • Lavt nivå av et hormon som reduserer urinmengden om natten, underutviklet blærekontroll og at barnet sover så dypt at det ikke våkner når det må tisse, er årsaker til sengevæting.
  • Kan være et arvelig problem. Hvis foreldrene har vært sengevætere, er det stor sjanse for at barnet blir det også.
  • Du kan lese mer på www.torrhelenatten.no.

- Barn kjenner seg utilpass fordi de tisser på seg om natten. Om sengevætingen fortsetter gjennom oppveksten, risikerer de lavere selvfølelse og flere psykiske problemer, sier Bruno Hägglöf, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Umeå Universitetssykehus.

Han står bak en studie av 150 barn som lider av sengevæting eller enurese, som det kalles på fagspråket. Barna og foreldrene deres har blitt intervjuet om hvordan problemet påvirker dem psykisk og sosialt. Hägglöfs råd til foreldre med barn som tisser på seg er klart:

- Ta tak i problemet tidlig! Det er lettere å behandle problemet når barnet er i 6-7 årsalderen. Selvtilliten rekker ikke å bli like skadet, sier han.

Rammer mange

De fleste barn slutter helt med bleie i 3-4 årsalderen, og åtte av ti 4-åringer har god kontroll over blæra. Nest etter allergi, er sengevæting likevel det vanligste langvarige helseproblemet blant norske skolebarn. Hver tiende førsteklassing er sengevæter, og fem prosent av 10-åringene har dette problemet.

Man regner med at så mange som 30 000-40 000 barn mellom 5 og 15 år tisser på seg om natten. I tillegg kommer barn som bare væter seg på dagtid og dem som tisser på seg både dag og natt. Blant sengevæterne er det flest gutter, mens jentene er i flertall blant dem som sliter med å holde på vannet om dagen.

For lavt ADH-nivå (antidiuretisk hormon) kan være en årsak til sengevæting. Dette hormonet sørger for at kroppen reduserer urinmengden om natten. Andre grunner kan være at blærens tømmingskontroll ikke er ferdig utviklet, eller at barnet sover så dypt at det ikke våkner når blæren er full. Sengevæting er arvelig, og det er stor sjanse for at foreldre som selv har vært sengevætere, får barn med det samme problemet.

Kontrakt om dotider

Det aller fleste sengevætere vokser av seg problemet, og man regner med at rundt 15 prosent blir friske av seg selv. Sengevæting er likevel forbundet med skam, og kan være en stor psykisk og sosial belastning for dem det gjelder.

- Sengevæting blir virkelig problematisk når barnet skal begynne å overnatte borte. Jo eldre barnet er, jo verre er det å tisse på seg, og mange gruer seg forferdelig hvis de for eksempel skal på skoletur, sier Siri Harket, uroterapeut ved Barnepoliklinikken på Ullevål universitetssykehus og Astratech.

Uroterapi er terapeutisk behandling av barn og voksne med problemer i nedre urinveier, og brukes som behandling i tillegg til eller i stedet for alarm og medisiner. Det er viktig at barna forstår at lekkasjeproblemene ikke er deres skyld, og at det er de selv som kan gjøre noe med det. Harket skal i samspill med barn og foreldre hjelpe til med å endre barnets vaner.

- Vi pleier å begynne med blæretrening, og da lager vi en kontrakt med barnet. Avtalen går ut på at barnet skal gå på do til faste tider selv om det ikke må tisse. Som regel så ofte som hver andre-tredje time. Terapien skal motivere barnet til å bli interessert i å hjelpe seg selv. Ingen terapi kan få barnet tørt hvis det ikke viser vilje til å samarbeide, forteller Harket.

Hun anbefaler foreldre å gi barn gode dovaner tidlig slik at de får et avslappet forhold til å gå på toalettet. Hvis barnet ikke er tørt ved skolestart, bør man kontakte helsestasjonen eller fastlegen. Så må problemet kartlegges: Tisser barnet på seg bare om natten, bare om dagen eller begge deler? Har det fryktelig hastverk når det kjenner at det må tisse, eller går det rundt og holder seg?

Alarm og medisiner

Hvis blæretreningen ikke gjør barnet helt tørt, kan sengevætingen behandles med alarm eller medisiner. Noen alarmer varsler og vekker barnet hvis trusa blir våt, mens andre gir beskjed hvis lakenet blir vått. Etter hvert skal barnet lære å kjenne igjen signalene på at det må på do.

Smeltetabletten Minirin er det vanligste legemiddelet mot sengevæting. Medisinen inneholder et hormon som skal redusere urinproduksjonen på natten, og effekten avhenger av årsaken til sengevætingen. Noen bruker Minirin fast, mens andre bare tar tabletter når de skal sove borte.

Sengevætere kan få bleier på blå resept gjennom Trygdekontoret, men ifølge Harket er fagfolkene uenige om når bleien bør fjernes:

- Bleie kan ofte bli en sovepute. Når barnet begynner med behandling, bør man vurdere om bleien skal fjernes. Noen barn blir tørre med en gang bleien forsvinner, mens andre fortsetter å tisse på seg, sier hun.

Uroterapeuten er opptatt av at sengevæterne og de som tisser på seg om dagen selv skal få være med og bestemme hvem som skal få vite om problemet deres. I tillegg til den nærmeste familien, kan det være greit å være åpen i forhold til barnets lærere.

- Hvis barnet trenger påminnelser om å gå på do eller det må på toalettet med en gang det kjenner at det må tisse, er det best at lærerne vet det. Åpenhet kan også gjøre skoleturer og leiropphold lettere, sier Siri Harket.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!