Femåring svelget batteri

– Batterier er noe av det farligste barn kan svelge

Ådne (5) skulle tøffe seg for søsteren. Det var nær ved å gå fryktelig galt.

LIVSFARLIG: Ådne svelget et knappecellebatteri. Det er livsfarlig.
LIVSFARLIG: Ådne svelget et knappecellebatteri. Det er livsfarlig. Foto: Foto: Heidi Hjorteland Wigerstrand.
Sist oppdatert

Da Ådne (5) skulle tøffe seg for søsteren, svelget han et lite batteri. Heldigvis sladret tvillingsøsteren Andrea til mamma og pappa, og foreldrene visste at det hastet med å få hjelp.

Batteriet han svelget kalles knappcellebatteri og ser ut som en sølvfarget knapp.

- Batterier er noe av det farligste barn kan svelge, fordi det kan etse hull på omkringliggende vev, sier barnelege Dag Tveitnes ved Stavanger Universitetssjukehus.

Også i andre situasjoner kan det gå galt når barn svelger et fremmedlegeme.

Han mener knappcellebatteri bør oppbevares i medisinskapet.

- Det er først og fremst strømmen i batteriet som er farlig. Og størrelse og form er farlig fristende for et lite barn, legger han til.

Observant søster

Ved leggetid en søndagskveld tar Ådne et batteri fra en radio i munnen. Ved et uhell glir det ned i halsen. Etter en stund kommer Ådne gråtende ut på gangen. Mamma Turid og pappa Johne spør hva som er galt, men gutten klarer ikke å forklare seg.

Da kommer Andrea bort med et lite, rundt og flatt batteri i hånden.

- Han svelget et av disse, forteller hun.

Mange barn putter ting i munnen og svelger det, men ting kan også sette seg fast i nesa.

Mamma Turid, som har erfaring som ambulansearbeider, skjønner at det haster å få ut batteriet. Hun ringer straks legevakten, som får tak i Luftambulansen.

Helikopteret lander på en grønn flekk like nedenfor huset deres, uten å stanse motoren, for her er det ingen tid å miste.

Ifølge Tveitnes bør det ikke gå stort mer enn to timer før et fastsittende batteri fjernes fra spiserøret. Turen til Stavanger Universitetssjukehus tar 14 minutter.

Ådne er i fin form under hele flyturen. På sykehuset bærer det rett til røntgen, og like etterpå blir Ådne lagt i narkose.

Røntgenbildene viser at batteriet fremdeles er i spiserøret.

Fiskes opp med håv

Klokka 22.55 begynner jobben med å fiske opp batteriet med en slags håv. Først klokken 00.30, får legen batteriet ut. Årsaken til at det tar så lang tid er at batteriet glipper unna gjentatte ganger. I tillegg kaster Ådne opp flere ganger under inngrepet, siden han ble lagt i narkose på full mage.

Etter en natt på intensiven, våkner Ådne og spør etter frokost. Han har ikke fått noen varige mén.

- Nå er alle batterier i huset innelåst, forsikrer Turid og Johne. Både foreldre og søsken har fått seg en støkk. Nå ønsker familien å dele kunnskapen sin med andre.

- Vi har møtt mange som har innrømmet at de ikke ville ha skjønt alvoret, påpeker de.

- Knappcellebatterier kan være meget farlige, og må holdes langt unna små barn. Utfordringen er at de finnes overalt, i leker og fjernkontroller og andre gjenstander som barn omgir seg med, sier barnelege Tveitnes.

Kan være svært farlig

Giftinformasjonen får stadig flere henvendelser om inntak av knappcellebatterier.

- Fra 2006 til 2012 hadde vi årlig mellom 40 og 60 henvendelser om inntak av slike batterier hos barn under ni år. I 2013 hadde vi 78 henvendelser av denne typen. I 2014 var tallet 93. I år har vi så langt blitt kontaktet 58 ganger, opplyser seniorrådgiver Helga Ruus Lorentzen hos Giftinformasjonen.

Hun legger til at de kan ha mottatt flere henvendelser om samme barn, og at alle henvendelsene ikke innebærer alvorlig forgiftning.

- Mange tilfeller forløper uten alvorlige symptomer, men svelging av batterier er potensielt alvorlig, og det er derfor viktig at barnet blir fulgt opp raskt og riktig, påpeker Lorentzen.

Et slikt knappcellebatteri kan forårsake store indre skader. Skadeomfanget avhenger av om batteriet blir sittende fast, hvor det sitter fast, og hvor mye strøm som er i det. De etsende stoffene inne i batteriet kommer sjelden ut i kroppen, siden det tar ganske lang tid før overflaten på batteriet blir tært bort av magesyren.

Dansk ettåring døde av batteri-skader

Klemt inne mellom slimkledde og fuktige vegger i et spiserør vil batteriet kunne føre strøm til området rundt, og det omkringliggende vevet vil bli skadet, eller dø.

- I verste fall vil det kunne bli tært hull på spiserøret, og er det strøm igjen vil batteriet også kunne skade blodkar og organer i brysthulen, advarer barnelege Tveitnes.

- En ettåring i Danmark døde av slike komplikasjoner. Foreldre hadde oppsøkt lege flere ganger i dagene før dødsfallet, men det var ingen historie om svelging av batteri, og de tenkte ikke på muligheten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GIKK BRA: Det var flaks at Ådnes tvillingsøster Andrea raskt ga foreldrene beskjed om hva broren hadde gjort. Bak fra venstre: Storebror John- Einar (10), Turid, Johne, Ådne og Andrea.
GIKK BRA: Det var flaks at Ådnes tvillingsøster Andrea raskt ga foreldrene beskjed om hva broren hadde gjort. Bak fra venstre: Storebror John- Einar (10), Turid, Johne, Ådne og Andrea. Foto: Foto: Heidi Hjorteland Wigerstrand

Men i mange tilfeller blir batterier fjernet uten at det har ført til indre skader. Passerer batteriet til tarmene er risikoen mindre for at det blir skade, siden det her oftest er i bevegelse, og blir ikke liggende i klem på samme måte som i spiserør eller svelg.

- Da kan man som oftest vente på at det kommer ut med avføringen, forklarer han.

Når det er svært små barn involvert, er det ikke alltid foreldrene forstår hva som har skjedd, eller hva det har svelget. Barnet blir sykt og utilpass, og får brekninger. Plagene kan være diffuse, og vanskelig å tolke for legen.

- Er man usikker på om barnet har svelget et batteri, må det tas røntgenbilde. En røntgenundersøkelse vil avdekke et batteri i kroppen, sier Dag Tveitnes.

Gjør det aldri igjen

Så vidt han kjenner til har ingen barn i Norge dødd etter å ha svelget batterier, men flere barn har fått alvorlige skader i svelg og spiserør.

- Og selv om de fleste blir friske, er det gjerne betydelige inngrep som må til for å rette opp hull som batteriene har skapt, understreker han.

Har barnet fått skader på spiserøret, må barnet kanskje mates med sonde en periode for at såret skal få tid til å gro og svelgfunksjonen normaliseres.

Hjemme hos Ådne på Jelsa nærmer det seg på nytt leggetid, men nå står radioen bare til pynt uten batterier. Den ferske skolegutten er helt sikker på at han aldri skal svelge et batteri igjen, til tross for at det førte til en helikoptertur.

- På sykehuset sa han at han bare skulle spise grønnsaker fra nå av, sier mor og klapper gutten sin kjærlig på hodet.

Dette gjør du hvis barnet ditt svelger et batteri

• Kontakt legevakten eller 113 for avklaring og raskest mulig oppfølging (røntgen). Fastsittende batterier gir ikke nødvendigvis symptomer i begynnelsen av forløpet.

• Ikke gi barnet noe å drikke eller spise.

• Ikke fremkall brekninger. Batterier som har kommet ned i magen kan da tvinges opp igjen og feste seg i spiserøret.

• Ikke gi medisinsk kull, det har ingen effekt.

• Giftinformasjonen gir råd om videre oppfølging og behandling.

• Ring 22 59 13 00. Tjenesten er døgnåpen.

Denne saken ble første gang publisert 06/12 2015, og sist oppdatert 21/06 2021.

Les også