- Det finnes ingen enkle garantier mot mobbing. Men det er fullt mulig å forebygge både at barn blir mobbet, og at barn blir mobbere. Det viktigste foreldre kan gjøre for å redusere sjansen for at et barn blir mobbet, er å lære barnet å sette tydelige grenser for seg selv, sier Kristin Oudmayer.

I 2014 lanserte Oudmayer sin bok Du er viktigere enn du tror. En håndbok om forebygging og håndtering av mobbing. I 2010 ga hun ut boka Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar. Siden har hun reist Norge rundt og hold foredrag om mobbing, som fagansvarlig for prosjektet Den Ene i Unicef Norge. Hun regnes i dag som en av Norges fremste eksperter på mobbing.

I følge Elevundersøkelsen 2013 har 11 prosent av norske elever opplevd å bli gjort narr elller ertet slik at de ble lei seg to eller tre ganger i måneden eller mer. Undersøkelsen omfatter 400 000 norske skoleelever. Oudmayers budskap er at vi voksne kan gjøre mer for å styrke barna våre i kampen mot mobbingen.

- Vi må utstyre barna våre med en indre GPS som gjør dem i stand til å navigere trygt gjennom vanskelige situasjoner i livet. Vi må lære dem å stå opp for seg selv og ikke tillate at andre behandler dem dårlig eller krenker dem. Blir barnet ditt mobbet? Dette er tegnene du skal se etter.

HÅNDBOK MOT MOBBING: Kristin Oudmayer er en av Norges fremste mobbeeksperter. Hun lanserer nå boka Du er viktigere enn du tror. © Forfatterfoto: Humanist forlag

- Stå opp mot urett

Det kan i mange tilfeller være lettere sagt enn gjort. For mens enkelte ser ut til å være født med en sterk følelse av egne grenser og egen verdi, kan andre barn trenge å øve på hvordan de kan stå imot andres overtramp.

- Barn påvirkes av hvordan vi selv håndterer vanskelige situasjoner. Som voksne rollemodeller er det viktig at barna ser at vi setter tydelige grenser for oss selv og ikke lar oss bli tråkket på. Jeg har selv erfaring med at det at jeg som voksen lot meg overkjøre i en dårlig relasjon, har påvirket mine barn. Vi voksne må vise tydelig at vi forventer å bli behandlet godt og reagere når vi ikke blir det. For foreldre som har opplevd mange krenkelser selv, kan det være vanskelig, sier hun.

Elisabeth Strengen Gundersen er leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Hun mener det også er viktig at foreldre setter krav til skolen.

- Det aller viktigste er at lærere og skoleledelse tar foreldrene på alvor, sier Gundersen.

- Jeg vet også at det finnes lærere som, i møte med bekymrede foreldre, har sagt at det ikke finnes mobbing i sin klasse. Det er ikke særlig konstruktivt. Dialog er alltid det viktigste for å komme videre, sier Gundersen, og understreker at hun tror de færreste lærere møter en mobbesak med avvisning.

Slik styrker du barnet ditt mot mobbing:

  • Vær en tydelig voksen som selv forventer å bli godt behandlet av omgivelsene.
  • Reager på urett selv og sett grenser, både verbalt og gjennom handling.
  • Snakk med barn om viktigheten av å sette grenser og om at de har rett til å bli behandlet skikkelig.
  • Lær barnet strategier for å motsette seg dårlig behandling: La barnet trene på å si tydelig fra at dette ikke er greit, å ikke la seg avbryte, å bruke et kroppsspråk som markerer styrke, og å heve stemmen for å bli hørt.
  • Ha forståelse for at mobbing tar tid å bearbeide.
  • Legg til rette for at barnet kan bygge sosiale nettverk utenfor skole/barnehage, slik at barnet opplever bekreftelse fra andre som ikke er forutinntatt.
  • Fokuser på alt barnet kan. Behold daglige rutiner og forventninger til deltakelse i hverdagslivet så godt det lar seg gjøre.

Kilde: Du er viktigere enn du tror av Kristin Oudmayer

- Testpress forverrer

Fug-lederen mener barnas læringsmiljø er noe av det viktigste for god faglig læring, spesielt for de barna som sliter enten faglig eller sosialt. Høyt press på faglige prestasjoner kan hindre arbeidet med et godt læringsmiljø, frykter hun.

- Jeg har stor tillit til norske lærere. Hvis de har ressurser nok, kan de få til det aller meste. Men jeg har selv opplevd at i en klasse der en elev slet sosialt, ba foreldrene om at noe måtte gjøres for å bedre klassemiljøet. Svaret fra lærerne var at det hadde de ikke tid til. Presset på faglige prestasjoner var så høyt at lærerne ikke kunne bruke undervisningstid på bedring av klassemiljøet. Foreldrene ble bedt om å ordne dette på fritiden. Men om en elev føler seg utsatt i en klassesituasjon, kan det være svært vanskelig å få eleven til å frivillig oppsøke aktiviteter med gruppen utenom skoletid, sier Gundersen.

FUUG-lederen er derfor bekymret for at høyt prestasjonspress og økende fokus på faglig måling av elever kan skape et dårligere læringsmiljø for barna.

- For enkeltelever kan det være avgjørende. De som er sosialt sterke vil klare seg, men de som har utfordringer sosialt vil tape. Da blir gapet enda større, sier Gundersen.

- Lære å sette grenser

Så hva kan du gjøre dersom barnet ditt har vansker med å hevde sin rett? Kristin Oudmayer i Unicef sier foreldre kan hjelpe barna til å lære seg teknikker for hvordan protestere på dårlig behandling. For eksempel kan barnet øve inn noen enkle setninger til bruk i vanskelige situasjoner.

- La barnet trene på å gjøre stopptegnet med hånden og si "Det får du ikke lov til å si til meg" eller et lignende uttrykk. Man kan også la barnet trene seg på å heve stemmen litt og bruke et kroppsspråk som gir andre inntrykk av at det føler seg sterk og modig, for eksempel ved å ta et skritt framover i stedet for å trekke seg tilbake. Da markerer barnet seg som sterk, selv om det ikke føler seg sånn, sier hun.

Power posing hjelper barna å jukse seg til bedre selvtillit på to minutter.

Ansvarsfraskrivelse

Det holder ikke bare å styrke barnas motstand mot å bli mobbet. Det er like viktig å skape et godt og inkluderende fellesskap barna imellom, slik at mobbing ikke oppstår.

- Enkelte forskere har hevdet at egenskapene som gjør noen barn til mobbere er medfødt. Men det er en farlig gate å begi seg inn på. Da ender vi fort i maktesløshet og ansvarsfraskrivelse. Det er mye vi voksne kan gjøre for å redusere sannsynligheten for at noen barn mobber andre, sier Oudmayer.

Er barnet ditt en mobber? Dette er tegnene du skal se etter.

Voksne rollemodeller

Igjen handler det mye om oss voksne som rollemodeller. Hvordan snakker vi om naboen? Koser vi oss med manipulerende og sjikanerende underholdningsprogrammer på tv og avfeier det som bare moro? Gir vi inntrykk av at andre fortjener hets dersom vi er uenige med dem? Signaliserer vi at det er morsomt å latterliggjøre andre og at mennesker som føler seg krenket må tåle litt mer?

- Tydelige voksne som setter grenser, er rettferdige, tilkjennegir hva som er rett og galt, har lav toleranse for ekskludering, ikke tillater å gjøre narr av andre og som griper inn når de oppdager atferd som ikke er akseptabel, virker forebyggende mot mobbing, poengterer Oudmayer.

Vi voksne er nemlig mye viktigere enn vi tror, i følge Oudmayer.

- Vi voksne kan være snare til å baksnakke eller si at andre er idioter når de sier eller gjør noe vi er uenige i. Men vi er barnas ledestjerner. Vi har en voldsom påvirkningsmulighet på barna våre. Det er et poeng at vi tenker gjennom hvilke verdier, holdninger og løsningsalternativer vi formidler til våre barn, sier hun.

Slik mobber barna hverandre.

Slik forebygger du at barnet ditt mobber andre:

  • Vær et godt forbilde og sett grenser på en varm, rettferdig og tydelig måte.
  • Tilkjennegi tydelig hva som er rett og galt. Fremhev det som er bra, og grip inn ved atferd som ikke er akseptabel.
  • Vær raus og inkluderende, og formidle forståelse for at folk har det vanskelig eller er annerledes enn deg selv.
  • Snakk positivt om andre barn og deres foreldre.
  • Tenk over hva du ser på tv med barna, og hvordan du responderer. Å applaudere sjikanering, manipulering, latterliggjøring og vold, virker ikke forebyggende. Det samme gjelder i sosiale medier.
  • Innfør nulltoleranse for sarkasme og ironi dersom du merker at det brukes mye. Mange barn sliter med å forstå grensene mellom hva som er morsomt, og hva som er sårende.

Kilde: Du er viktigere enn du tror av kristin Oudmayer

- Mobberne trenger også hjelp

Alvorlig mobbing i barndommen kan påvirke et menneske hele livet, men mange som har opplevd mobbing får et godt liv som voksne. Derimot går det sjeldnere bra med mobberne.

- Vi vet at mobbere debuterer tidligere med rus, sex og i mange tilfeller kriminalitet. Som voksne er de oftere i konflikt med andre og har vanskelig for å holde på jobber og relasjoner. Mobbere møter ofte store problemer senere i livet, påpeker Oudmayer.

Når alvorlige mobbesaker oppdages, får mobberne som regel straffereaksjoner og atferden blir regulert. Men Oudmayer mener det ikke ofte nok blir gjort noe med årsaken til at de mobber.

- Barn som mobber er først og fremst barn. De har rett til hjelp til å finne andre strategier og løsninger enn mobbing, men mange mobbere opplever at de blir utestengt. Disse barna må få hjelp til å bli noe annet enn en mobber. Det er et voksenansvar. Vi må skille mellom den dårlige handlingen barnet gjør, og den gode personen barnet kan bli. Det er en god investering for hele samfunnet.

Les mer:

- Frykten for mobbing er stor

9 knep som stanser mobbing

Skolen gjør vondt verre

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!