VENTETID: Dina (4 1/2) gleder seg til at lillebror Jonatan kommer ut av mammas mage.

VENTETID: Dina (4 1/2) gleder seg til at lillebror Jonatan kommer ut av mammas mage. © FOTO: Kjersti Gjems Vangberg

Får friske barn

Stadig flere lykkes med å få egne barn tross kreft. Og barna som fødes av tidligere kreftpasienter, er i hovedsak like friske som andre.

Dette er konklusjonen i en undersøkelse fra Radiumhospitalet og Folkehelseinstituttet. Den positive utviklingen henger sammen med at flere overlever kreft tidlig i livet, samt at nye behandlinger er mer skånsomme mot forplantningsevnen.

Studien har tatt for seg 750 tidligere kreftpasienter og sett på hvor mange som har fått egne barn når de er 35 år gamle.

Blant menn er andelen 63 prosent, mot 64 prosent i befolkningen ellers. Blant kvinner er forskjellen større: 66 prosent av de tidligere kreftpasientene har egne barn, mot 79 prosent blant 35-årige kvinner generelt. Undersøkelse viser også at tidligere kreftpasienter føder barn som i hovedsak er like friske som andre. Men mannlige kreftpasienter har en noe større fare for å få barn med medfødte muskel- og skjelettmisdannelser, blant annet hofteleddsdysplasi: 1 av 20 barn mot 1 av 30 i befolkningen generelt.

Nye tall viser at stadig flere som har hatt kreft får barn når de er blitt friske. Caja Demmink Holta (31) er en del av den statistikken.

Hun bor i utkanten av Sandefjord i Vestfold. Fra sitt første ekteskap har hun Dina (4), Philip Marcel (7), Jacob Andreas (8), Jan Hendrik (9 ½) og Sondre André Gundersen Demmink (11). I tillegg har hennes nåværende mann, Roger, sønnen Tobias Rolstad Holta (9) fra før.

Ikke alle barna bor hos Caja og Roger permanent, men Jonatan i magen vil nok uansett merke at han er del av en stor søskenflokk. Han er et et svært etterlengtet og i høyeste grad planlagt barn.

- Etter alt jeg har vært gjennom de siste to årene, føler jeg meg bedre rustet til graviditeten og til å bli mamma igjen, fastslår Caja.

Kjente en kul

Av yrke og utdanning er Caja profesjonell personlig trener. Normalt er hun i svært god form. Høsten 2008 begynte hun å føle seg uforklarlig sliten og tømt for energi.

Hun hadde også vondt i magen. Lenge unnskyldte hun seg med at hun bare var stressa og sliten. Men den kompakte kulen hun kjente på utsiden av magen, passet ikke inn i bildet. Var det en muskelknute? En cyste? Eller det verste av alt - kreft?

Fjernet eggstokken

Sikkert var det at kulen hadde vokst sammen med den ene eggstokken, som måtte fjernes.

Legene vurderte å ta den andre eggstokken også, men Caja og Roger hadde jo tenkt å få et barn sammen. Legene gikk med på å la den være.

Caja ble operert i november 2008.

Rogers valg

En stund etterpå kom svaret på analysen: Det var kreft. Caja og Roger var sammen på Radiumhospitalet da den usminkede beskjeden ble lagt fram. Det var ingen tid å miste; cellegiftbehandlingen måtte starte med en gang.

Den gangen var Caja og Roger nokså ferske som kjærester. Og forholdet var inne i en bølgedal.

- Først da legen la det fram så direkte, gikk det opp for meg at Caja virkelig var syk, at hun ikke bare var sliten og innbilte seg ting. Der og da ble jeg konfrontert med et valg: Jeg kunne stikke med halen mellom beina, eller jeg kunne velge å stå i det - sammen med henne og barna hennes, som jeg hadde rukket å bli så glad i. Jeg valgte heldigvis det siste, forteller Roger Demmink Holta (33) og legger armen rundt kona.

- Drit i ribba!

Jula sto for døra, men alle planer måtte kastes om. Den første runden med cellegift startet lille julaften. Egentlig skulle alle barna samles hjemme hos Caja og Roger, men hun var altfor syk til å gjennomføre en normal julekveld. Hun orket bare at barna var der et par timer.

- Jeg husker vi sa til ungene: "Drit i ribba! Nå kan alle spise akkurat det de har lyst til", forteller Roger.

Det ble julekveld med pølser, pizza og rømmegrøt.

Barna plukket av håret

Caja lå på sofaen i jula. Roger strøk henne over håret og oppdaget at det falt av. Barna fikk lov til å plukke av henne resten.

De voksne fortalte dem at det ikke var kreften, men medisinen, som gjorde at hun mistet håret. Barna skulle ikke oppleve at noe ble holdt hemmelig for dem.

- Jeg forsøkte å holde maska. Barna skulle ikke se meg redd. Men de mørkeste stundene kom når barna ikke var der. Da tenkte jeg på hva som ville skje med dem dersom jeg ikke skulle klare meg, at de kunne miste mammaen sin. Dette gjorde også at jeg bestemte meg for å holde ut, uansett.

SYMBOLSK: «Gifteringene» som pryder høyrearmen på både Caja og
Roger, er deres måte å uttrykke følelsene de har sammen, både glede og smerte.

SYMBOLSK: «Gifteringene» som pryder høyrearmen på både Caja og Roger, er deres måte å uttrykke følelsene de har sammen, både glede og smerte. © FOTO: Kjersti Gjems Vangberg

– Søk råd hos legen først

Kvinner som har eller har hatt kreft, bør snakke med behandlerne sine før de prøver å bli gravide. Dette vil nemlig alltid bli regnet som risikosvangerskap.

- Veiledning av den enkelte kvinnen er en spesialistoppgave. Gå til en gynekolog på et sykehus hvor man har erfaring med både kreftbehandling og svangerskap, råder Marte Jettestad ved Kvinnesenteret på Sykehuset i Vestfold.

Gynekolog Jettestad har lang erfaring med å følge opp kreftpasienter som får eller ønsker seg barn. Hun har fulgt Caja Demmink Holta gjennom hele forløpet fra den første kreftmistanke til graviditet.

- Når unge kvinner får kreft, tenker de aller fleste på hva det vil bety for muligheten til å få barn. Hvis de ikke tenker på det selv, tar vi det alltid opp med dem. Selv om man er 20 år og tror at man aldri vil ha barn, kan situasjonen endre seg senere. Vi gjør alt som står i vår makt for å bevare fruktbarheten. Det gjelder ved alle typer kreft, ikke bare i underlivet.

Selv om kreft og kreftbehandling rammer fruktbarheten hos kvinner, betyr ikke det at man ikke kan bli gravid, understreker Jettestad. Men det er store variasjoner i utsiktene til å få barn, både i forhold til hvilken krefttype man har og hvordan man behandles. Særlig bør enkelte brystkreftpasienter med hormonfølsomme svulster være forsiktige med å bli gravide.

Også kvinners reaksjoner og ønsker varierer veldig.

- Noen vil være opptatt av hvor lenge de får være mamma til barnet dersom de blir gravide. Andre tenker som Caja og ønsker seg flere barn, sier Jettestad.

Hun roser pasienten sin for å ha forberedt seg godt og for å ha tatt et gjennomtenkt valg. Det er dessuten veldig sannsynlig at det vil gå bra med Caja. Kvinner som har eller har hatt kreft, har noen risikofaktorer som det er viktig å følge opp i svangerskapet.

For eksempel kan man være mer utsatt for svangerskapsforgiftning hvis cellegiftkuren har rammet nyrefunksjonen.

Nektet å gi opp

I løpet av vinteren hadde Caja flere opphold på Radiumhospitalet i Oslo. Cellegiftkurene var en voldsom påkjenning. Til tross for at hun var avkreftet og veldig syk, nektet hun å resignere. Og hun ville ikke bruke rullestol eller gåstol.

Caja og Roger hadde en fast, daglig rutine der de tok seg opp til salongen på toppen av Radiumhospitalet. For dem ble dette en oase hevet over den dystre virkeligheten. De kom seg opp, men ofte måtte han bære henne ned til rommet igjen etterpå. Caja var for utmattet til å gå selv.

Hun så lyset

Cellegiftkurene tæret så voldsomt på Caja at både hun og Roger er sikker på at hun en gang holdt på å dø. Hun lå i sengen og snakket om at hun så lyset - og var fristet til å slippe taket.

Roger forsøkte å overtale henne til å stå imot. Han minnet henne på at ingen av dem tror at det er noe særlig å hente på den andre siden. Livet er her!

Vellykket behandling

Også behandlerne på Radiumhospitalet innså at Caja nærmet seg punktet hvor hun ikke tålte mer. I slutten av 2009 ble behandlingen avsluttet. Den er regnet som vellykket, selv om hun fortsatt betraktes som kreftsyk med en viss risiko for at sykdommen vil kunne komme tilbake.

Caja er forberedt på at hun kanskje må fjerne den andre eggstokken om noen år.

Ønsket et barn til

I mellomtiden har hun og Roger tenkt å bruke tiden for alt den er verdt. Sykdomsperioden styrket begge i overbevisningen om de virkelig ønsket et barn til - sammen. Gjerne flere, hvis det går.

Behandlerne på Radiumhospitalet var skeptiske til Caja og Rogers planer om å få barn. Men fra gynekologen ved sykehuset i Tønsberg, som har fulgt dem hele veien, var beskjeden klar: Bare lev! Vil dere ha et barn, så sett i gang.

Hun mente rett nok at sannsynligheten for å bli gravid på gamlemåten var relativt liten etter sykdommen og behandlingen som Caja hadde vært gjennom. Men hun sa at hun ville hjelpe dem medisinsk dersom de ikke lyktes etter et år.

Gravid på gamlemåten

Det ble aldri nødvendig med fertilitetsbehandling.

På vårparten 2010 ble Caja gravid.

- Jeg ble veldig glad og lettet over at vi fikk det til. Du kan si at vi var storforbrukere av graviditetstester den perioden, og vi hadde sett mange negative testresultater. Dette er et veldig ønsket og veldig planlagt barn, ler Caja.

Hun og Roger innser at mange har vanskelig for å forstå hvorfor de vil ha et barn til etter alt de har vært gjennom. Tross alt har de til sammen seks barn fra før.

- Tanken på barnet vi ønsket oss så veldig, var med på å holde meg oppe da jeg var lengst nede. Sykdomstiden har gitt oss et helt annet perspektiv på livet og hva som er viktig, forklarer Caja.

En voksen mann

Roger supplerer:

- Etter alt vi har gjennomlevd, betyr ikke bagateller noe lenger. Det som er viktig, er det vi har sammen, båndene vi har knyttet - i dette huset. Vi er blitt sterkere, ikke bare Caja som har vært syk, men også jeg. Da alt dette begynte, var jeg fortsatt en guttunge. Det ser jeg klart i dag. Nå er jeg blitt en voksen mann.

Caja og Roger ønsker å oppmuntre andre som opplever kreft eller annen alvorlig sykdom, til ikke å gi opp. Og de vil avlive myter og misforståelser når det gjelder graviditet etter kreftsykdom. For selv om sykdommen, og ikke minst behandlingen, kan ødelegge for muligheten til å bli gravid, øker ikke dermed faren for at barnet tar skade dersom man lykkes.

- Det trenger man ikke være redd for. Jeg ville selv aldri tatt sjansen på å få et sykt barn, understreker Caja.

Hun har hatt et helt normalt svangerskap, selv om hun er blitt nøye fulgt opp underveis.

Lever i øyeblikket

For fremtiden har paret nokså enkle ønsker. Sånn må det være.

- Når du er syk, lærer du deg å leve i øyeblikket. Vi ser for oss at vi skal bo her. Og jeg skal studere videre til en bachelorgrad i ernæringsfysiologi. Studiene har også vært med på å holde meg oppe gjennom sykdommen.

Norges råeste gifteringer

De sterke følelsene for hverandre har Caja og Roger dokumentert på hver sin høyre arm, hvor de har det som må være Norges råeste «gifteringer» - en tatovert livstidskontrakt fra skulderen og ned. De giftet seg 18.12.2009, om lag ett år etter at den verste tiden tok til.

Kjærlighetsløftet blir de minnet på hver gang de bretter opp ermene for å ta i et tak.

Les mer:

Får barn etter kreftsykdom

Psykisk syke foreldre

Valgte å få barn alene

Les hele saken