Fødsler
Slik føder kvinner i andre land
I Mexico får kvinner 40 dagers hvile etter fødselen, mens afrikanske kvinner blåser i barnas vekt og høyde. Å føde er ikke det samme i alle land.
En fødsel er en fødsel skulle man tro. Enten må du ta keisersnitt eller så føder du på normal måte. Sannheten er at en fødsel ikke bare er forskjellig fra kvinne til kvinne, men også fra land til land.
Etter en fødsel i Norge sendes dato, tidspunkt, lengde og vekt videre til venner og familie. Deretter noteres detaljene pent ned i en babybok. Dette er detaljer som blir sett på som fullstendig uvesentlige i mange andre land, som for eksempel Afrika. I Mexico har man noe man kaller "la cuarantena" - karantene - som innebærer 40 dagers obligatrisk hvile for mor. Hun får da hjelp med husarbeid og må spise en spesiell barselmat.
Alder: Ukjent
Elin Erland har jobbet som jordmor i Sudan og Tanzania gjennom foreningen Leger uten grenser. Der møtte hun fødende kvinner i flyktningeleirer.
- Faktisk var det få kvinner som kom til svangerskapskontroll som visste sin egen alder eller fødselsdato. Hadde de eldre barn, kunne de heller ikke fortelle hvor gamle de var. Dato og tid var heller ikke fokuset når det nye barnet var ble født, men en del ønsket seg et fødselsbevis slik at det ble lettere å huske babyens fødselsdag, sier Erland.
Bekymret for neste gang
Dette er annerledes i Asia og Afrika enn i Norge
- Far er ikke involvert i fødselen
- Det er gjerne flere kvinner tilstede som for eksempel mor, søster og svigermor
- Fødende kvinner ser på fødsel som en begivenhet med høy risiko
- I Afrika er mange redd for keisersnitt da man tror det fører til sterilitet
- Man har ikke samme tilgang til medikamentell smertelindring som her i landet
- Jordmor i Asia er ofte ingen omsorgsperson, men blir gjerne sett på som en autoritet
- Man bryr seg lite om detaljer som for eksempel barnets vekt og lengde
- Selve fødestillingen varierer lite, men afrikanske kvinner går og beveger seg mye mens de er i fødsel
- I Sudan smører og masserer mange babyen med olje etter fødselen
Mens mange norske kvinner ønsker å ta keisersnitt, er det få kvinner i disse landene som ser på et keisersnitt som en fordel.
- Når kvinnene på vår fødestue ble brakt til sykehuset for å ta keisersnitt, oppsto det gjerne en reel bekymring for at de kanskje måtte gjennom det samme ved neste fødsel. I en flyktningesituasjon vet man ikke nødvendigvis hvor man er neste gang man skal føde, og da føles det risikabelt å vite at man kanskje må til et sykehus, sier hun.
Ønsker du deg planlagt keisersnitt? Delta i diskusjonen på vårt forum.
Steril av keisersnitt
Jordmor Trude Thommesen forteller at det også er en del afrikanske kvinner som er redde for at keisersnitt fører til sterilitet.
Hun har jobbet som jordmor i Midtøsten, Bangladesh og Afghanistan og kjenner derfor aller best til det som skjer under og rundt en fødsel i disse områdene. Kunnskapen kommer for øvrig også godt med i arbeidet hjemme i Bergen, der hun møter en del innvandrerkvinner som skal føde.
En "risikosport"
Hun mener kvinnens bagasje fører til de største forskjellene på en fødsel her i landet og i landene hun har jobbet tidligere.
- I mange land blir det å føde nærmest sett på som "risikosport", og de aller fleste kjenner noen som har dødd i fødsel, sier Thommesen.
Når disse kvinnene kommer til sykehuset eller fødestuen, er det derfor naturlig at det er ganske andre ting enn smertelindring og muligheten til å føde i vann som står i fokus.
Akkurat som denne kvinnen som kom til sykehuset i en trillebor for å føde.
Korrupte fødsler
- Det er heller ikke så god tilgang på kyndig hjelp i disse områdene, og derfor er mange skeptiske også når de kommer hit til landet. Landene de kommer fra er kanskje korrupte, og de tørr ikke stole på at de som skal hjelpe dem er kompetente her i Norge heller, sier hun.
Thommesen understreker at det da er snakk om utviklingsland og ikke andre land i Europa.
Ofte kommer fødende kvinner til fødestuen sammen med en eller flere andre kvinner som skal hjelpe til. Mannen er kun i svært sjeldne tilfeller med på begivenheten.
Mye lyd
Selve fødestillingen varierer i følge de to jordmødrene ikke så mye fra Norge til landene de har jobbet i. Rammene rundt begivenheten kan derimot være ganske annerledes enn vi er vant til.
Også lydnivået kan variere mye, for mens man i noen land nærmest brøler barnet til verden, er det andre steder umulig å forestille seg at det finnes en fødende kvinne i rommet.
Livserfaringer
- Smerteuttrykket er noe av det som varierer aller mest. Dette sitter mye i hodet, og det har mye å si hva man har erfart tidligere i livet.
Det er helt naturlig å lage lyd under en fødsel, men det varierer veldig fra kultur til kultur hvor mye lyd det kommer fra den fødende, sier Thommesen.
Liv og røre
Sentral-Asia
- Den fødende lager ofte mye lyd
Øst-Asia
- Den fødende er ofte helt stille
Afrika
- Den fødende beveger seg ofte mye
Spesielle barselskikker fra andre land:
- I Mexico har man noe man kaller "la cuarantena" - karantene - som innebærer 40 dagers obligatrisk hvile for mor. Hun får da hjelp med husarbeid og må spise en spesiell barselmat.
- I Kina anbefales barselkvinnen å innta varme drikker og holde en spesiell varm barseldiett for å stimulere kroppen. Hun skal heller ikke gå ut av huset for ikke å utsettes for vind og kulde. Hun skal hvile mye, og bør derfor helst ha en annen hos seg som tar seg av barnet.
- I Japan reiser den gravide kvinnen ofte hjem til sin mors hus for å få omsorg. Kvinnen blir værende i sitt foreldrehjem under barselperioden. Dette er også en hyppig skikk enkelte steder i India. Etter noen måneder med hvile, reiser hun tilbake til mannens familie der hennes nye sosiale status markeres med gaver.
- I Nigeria blir barselkvinnen isolert i et spesielt rom, der hennes eneste oppgave i to-tre måneder er å spise, sove, ta seg av barnet og gå opp i vekt.
Kilde: Tidsskift for den norske legeforening
Vanskelig å hjelpe
For mens kvinner i Sentral-Asia skriker og gjerne roper på Allah under fødselen, er deres medsøstre lenger øst i verdensdelen helt stille.
- Det er nesten litt vanskelig å hjelpe dem som er så stille. Man ser bare litt svette på overleppa når neste ri er på vei, sier hun.
Asiatiske kvinner vil verken ha varm eller kald drikke under eller etter fødselen.
Fysiske under fødsel
- Afrikanske kvinner er gjerne veldig fysiske. De beveger seg mye og knipser seg gjennom fødselen. Det er veldig spennende å registrere disse forskjellene, og det er vanskelig å si hvorfor det er så store kulturelle forskjeller når det gjelder smerteuttrykket. En fødsel er jo egentlig en fødsel i alle land, sier Thommesen.
Erland bekrefter dette, og forteller at det ikke er uvanlig at kvinnene i Sudan tilbringer mye av tiden på fødestuens gulv. Enten liggende eller sittende.
- Ellers var de veldig stille og rolige der jeg jobbet. De skrek lite - enten det var snakk om første eller fjerde fødsel, sier hun.
Ønsker ikke smertelindring
- Etterspørselen etter smertelindring er en annen forskjell. Til tross for at vi hadde tilgang på smertelindring i leiren vår, var det få som ønsket det. Det er ikke kultur for det, og det kan på en måte virke som de tåler mer smerte enn vi gjør, sier Erland.
Andre har knapt hatt tilgang til medikamentell smertelindring under fødsler i hjemlandet, og en del er i følge Thommessen også skeptiske til å takke ja til dette i Norge.
- Dette gjelder særlig kvinner fra konfliktområder som er redde for å miste kontrollen, sier hun.
Tabubelagt med nakenhet
Når fødselen endelig er over, kan norske kvinner knapt vente med å få barnet sitt i armene. Kvinner i landene de to jordmødrene har jobbet, vil helst vente til babyen er vasket, tørket og påkledd.
- I for eksempel Afghanistan er nakenhet veldig tabubelagt. Det å vise frem et nakent barn, slik at mor kan se hvilket kjønn det har, kan for eksempel virke støtende. Derfor pakkes babyen raskt inn i et teppe, sier Thommessen.
Les også:
Tegn på at fødselen nærmer seg
Slik kommer du i gang med treningen
Det flaueste jeg gjorde på fødestua
Denne saken ble første gang publisert 27/02 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.