Det er en tendens til at så fort man prater om de biologiske forskjellene, er man ikke feminist

professor i fødselsomsorg og jordmoren Ulla Waldenström

IKKE VENT: Den svenske professoren i fødselsomsorg og jordmoren Ulla Waldenström sier kvinner vet at fruktbarheten synker med alderen, men ikke de faktiske konsekvensene av å vente med barn. © FOTO: Karolinska Institutet

Det mener professor i fødselsomsorg og jordmor Ulla Waldenström ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Du skal vel ikke ha barn ennå?

- Fremdeles er det slik at mange unge kvinner i ny jobb blir møtt med spørsmålet: Du skal vel ikke ha barn, ennå? Kvinnebevegelsen bør jobbe med hvordan det er mulig i forene arbeidsliv og biologi på en bedre måte, sier Ulla Waldenström. Hun jobber også som forsker ved Universitetet i Bergen og har nylig gitt ut boken "Vänta med barn? Det er kris i befruktningsfrågan". Boken har skapt overskrifter og het debatt i Sverige.

LES mer om debatten i Sverige.

- Det er en tendens til at så fort man prater om de biologiske forskjellene, er man ikke feminist. Det er synd, fordi jeg tror at det ville vært bra, sier professoren.

LES OGSÅ: Rekker ikke få flere barn

DELTA i debatten her på klikk ved å skrive din kommentar under denne saken.

Kvinnene rammes

Kvinner er mest fruktbare rundt 20 år, og sjansene for medisinske komplikasjoner er minst mellom 20 og 25 år. Det viser studier professor Ulla Waldenström har gjort. Selv om de fleste vet at det er lurt å bli foreldre i ung alder, mener professoren få er klar over de store konsekvensene det er å få barn sent.

- Selv om det å få barn angår både menn og kvinner, er det kvinnene som rammes hardest med å vente for lenge. Det er kvinnene som må gjennom assistert befruktning og opplever akutt keisersnitt, påpeker professoren.

Professoren mener politikerne må se på om det er systemet som gjør at mange par venter lenge med å få barn, som økonomiske støtteordninger. I Sverige må man ha jobbet i åtte måneder for å få fødselspenger på et nivå som det går ann å leve av. I Norge er det seks måneder. Professoren mener skolene også bør undervise mer om når det er best å få barn.

- Hva kan kvinnene gjøre selv?

- Å få barn er et privat valg, men kvinnene kan stille mindre krav til materiell standard, som at barnet skal ha siste skrik i barnevogn og det andre har. Det er bra om det er flere som våger gå imot dette, svarer professoren.

LES OGSÅ: Den perfekte alder for barn.

Ikke problematisk

- Jeg synes at det er fint at jenter tar utdanning og etablere et eget liv, og jeg synes ikke det er spesielt merkelig, eller skremmende at vi venter med å bli mødre til vi er rundt 30 eller har passert 30 år, sier Torill Nustad i ledelsen i Kvinnefronten. Hun registrerer at leger og kvinneforskere er opptatt av problemet med at mødrene blir stadig eldre, og synes det er fint at de ser på helseperspektivet.

- Vi ser at det er en trend som kommer at kvinner bør få barn tidligere, men vi vil slå hull på myten om at vi står i veien for at jenter skal bli mødre før, sier Torill Nustad.

Det vi har avvist er at det er genetisk bestemt at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn

- Bare tull

- Det er en tendens til at så fort man prater om de biologiske forskjellene, er man ikke feminist, mener forsker. Hva sier du til det?

- Det er bare tull. Nettopp når vi har slåss for ett års omsorgspermisjon med lønn, kortere arbeidstid og omsorgspermisjon til fedre, er det nettopp for at det skal være mulig for mødre som får barn å fungere i arbeidslivet og ikke være neon som blir forsørget av andre, svarer Torill Nustad. Hun understreker at Kvinnefronten har kjempet for retten til betalt ammefri, utvidet svangerskapspermisjon og kvinner rettigheter i arbeidslivet under svangerskapet.

- Det vi har avvist er at det er genetisk bestemt at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn. Vi mener det er noe vi er sosialisert til, sier Nustad.

Ikke som menn

- Kvinnekampen dreier seg ikke om at vi ønsker å bli menn. Men vi mener at biologien ikke tilsier at kvinner skal ut av arbeidslivet. Vi vil at arbeidslivet og samfunnslivet skal tilpasse seg menneskene, understreker Nustad.

Hun tror mange kvinner venter med å få barn fordi de ønsker å få seg utdanning og jobb først.

- Jeg vil ikke kjøre en kampanje på at jenter som tar utdanning skal få barn før, fordi vi har slåss for at kvinner skal ha rett til utdanning, sier Nustad.

Hun sier Kvinnefronten vil slåss for et arbeidsliv som både gjør det mulig å være småbarnsmor, eller småbarnsfar og i jobb.

- Det skal ikke være slik at far skal jobbe overtid og mor skal gå ut av arbeidslivet og bare være mor, sier hun.

Likevel støtter hun gjerne nye støtteordninger som gir mer penger til kvinner som ønsker barn mens de studerer, eller kvinner som ennå ikke er i jobb og ønsker barn.

LES OGSÅ: Vil gjøre det lettere å få barn tidlig.

gravid kvinne med barn

KORTERE AVSTAND: Kvinner føder barn tettere i dag fordi de venter lengre med å få barn. © FOTO: Crestockphoto

Les hele saken