80 eller 100 prosent?

  • Når du søker om foreldrepenger, må du/dere velge mellom en dekningsgrad på enten 100 prosent eller 80 prosent av foreldrepengegrunnlaget.
  • Den totale utbetalingen av foreldrepengene blir høyere ved å velge 100 prosent dekningsgrad. Noen velger å ta ut foreldrepenger med 100 prosent dekningsgrad og deretter ulønnet permisjon. Hvis du tar ulønnet permisjon i mer enn 14 dager, kan det påvirke retten din til blant annet sykepenger og pleiepenger.
  • Ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 5 uker for hvert barn mer enn ett hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad. Hvis du har valgt 80 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen 7 uker.

Kilde: Nav.no

Alle arbeidstakere har rett på foreldrepermisjon, enten du er fast ansatt, vikar eller har et kortere engasjement.

Du må varsle arbeidsgiver om permisjonen snarest mulig, og senest tre måneder før permisjonen begynner.

Når du søker om foreldrepenger, må du legge ved en bekreftelse på termin. Denne må være skrevet ut av lege eller jordmor etter at du har passert 26. svangerskapsuke. Du bør søke om foreldrepenger senest fire til seks uker før termin, altså senest i uke 33.

NAV Foreldrepenger sine Facebooksider svarer erfarne foreldrepengeveiledere deg på dine spørsmål knyttet til svangerskap, fødsel og adopsjon.

Dine permisjonsrettigheter

- Foreldrepermisjon er en rettighet for alle arbeidstakere, men arbeidstaker plikter å varsle arbeidsgiver. Varslingen bør være skriftlig, men det foreligger ikke et krav til at det skal skje skriftlig etter loven, sier jurist ved fagforeningen Krifa, Marita Høyheim Storvoll.

Fedre eller medmødre har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til 14 dager fri i forbindelse med fødsel, men arbeidsgiveren bestemmer om far får lønn disse to ukene.

Hver av foreldrene har rett til å utvide permisjonen utover foreldrepengeperioden med inntil ett år ved hver fødsel, og blir da permisjon uten lønn. Er en alene som omsorgsperson for barnet, har en rett til to års permisjon. Også her gjelder regelen om at arbeidsgiveren skal varsles tre måneder i forkant.

Ikke alle har rett på foreldrepenger

Foreldrepenger skal sikre deg inntekt mens du er hjemme i permisjon med barnet.

Men visse krav må oppfylles før du har rett på penger.

Du får foreldrepenger dersom du har vært yrkesaktiv og hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før stønadsperioden begynner, ifølge Navs nettsider.

Dette er NAV strenge på. Mangler du for eksempel bare et par uker på å ha 6 måneder med inntekt, for eksempel fordi du har hatt ulønnet permisjon de første månedene av graviditeten, har du ikke opparbeidet deg rett til foreldrepenger.

Likestilt med arbeid er perioder du har mottatt:

  • Sykepenger
  • Foreldrepenger
  • Svangerskapspenger
  • Omsorgspenger ved sykdom hos barnet eller den som passer barnet
  • Pleie- og opplæringspenger
  • Dagpenger under arbeidsløshet
  • Arbeidsavklaringspenger

Også andre forhold kan likestilles med yrkesaktivitet. Dette kan være:

  • Lønn fra arbeidsgiver under videre- eller etterutdanning
  • Ventelønn
  • Avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste
  • Etterlønn fra arbeidsgiver

Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger beregnes av inntekten din og opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) som fra 1. mai 2015 (senest oppdatert) tilsvarer 540 408 kroner. Har du høyere lønn enn dette, vil du ikke motta mellomlegget med mindre arbeidsgiveren velger å betale det.

Hovedregelen er at foreldrepengene blir beregnet utfra den inntekten du har når permisjonen starter. NAV trenger derfor ikke inntektsopplysninger fra tidligere arbeidsforhold.

- Når mor mottar foreldrepenger, er beregningen gjort på bakgrunn av hennes inntekt. Når far skal ha foreldrepenger/fedrekvote, er beregningen gjort på bakgrunn av hans inntekt, forteller Eliane Innvær Svendsen, Fagkoordinator for Foreldrepenger ved NAV kontaktsenter Hordaland.

Foreldrepengene er skattbar inntekt. På NAV sine sider har de en kalkulator hvor du kan beregne dine foreldrepenger.

Feriepenger

Du kan ha rett på å få utbetalt feriepenger av foreldrepengene fra NAV hvis:

1. Du hadde foreldrepenger direkte utbetalt fra NAV (ikke arbeidsgiver).

2. Du (ikke den andre av foreldrene) tok de første 12 ukene (100 % dekningsgrad) eller 15 ukene (80 % dekningsgrad) av foreldrepengene.

3. Du var arbeidstaker i forkant av permisjonen (var ikke arbeidsledig eller selvstendig næringsdrivende osv).

Hvis du fyller disse 3 kriteriene vil du får feriepenger basert på 10.2% av foreldrepengene de første 12/15 ukene av permisjonen. Disse vil du få utbetalt i månedskiftet mai/juni året etter du tok ut disse 12/15 ukene.

Hvis arbeidsgiver har fått refundert foreldrepengene fra NAV, er det arbeidsgiver som vil få utbetalt feriepengene.
Du må da sjekke hvilke avtaler om feriepenger som gjelder på din arbeidsplass.

Kilde: NAV Foreldrepenger

Engangsstønad

Dersom en eller begge foreldrene ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, for eksempel dersom dere har studert uten å jobbe ved siden av, kan dere søke om engangsstønad.

Stønaden er en skattefri engangssum på kroner 46 000 (i 2016).

- Dere kan undersøke med Lånekassen om dere kan ha rett på støtte derfra, forteller Svendsen.

Når mor mottar engangsstønad, har ikke far rett til fedrekvote. Han kan ha rett til foreldrepenger etter særskilte regler.

- Her er det viktig at far tidlig gjør seg kjent med sine rettigheter, slik at foreldrene kan planlegge ut fra deres muligheter, sier Svendsen.

80 eller 100 prosent lønn

Foreldrepengeperioden er tredelt: Mødrekvote, fedrekvote (også kalt pappaperm) og fellesperiode, og på henholdsvis 49 eller 59 uker, avhengig av hvilken dekningsgrad dere velger.

Dere velger enten 80 eller 100 prosent dekningsgrad i søknaden dere sender til NAV.

Vær oppmerksom på at den dekningsgraden mor velger, også vil gjelde for far når han skal ta ut sin del av permisjonen. Skal mor ha 80 prosent lønn, får far det samme. Dette må dere derfor bli enige om før mor søker om foreldrepenger hos NAV. Dekningsgraden kan nemlig ikke forandres underveis i permisjonen.

Fordelen med 80 prosent dekningsgrad, er at dere får 59 uker med permisjon til sammen, mot 49 uker om dere velger 100 prosent lønn.

Ulempen er at selv om 80 prosent automatisk gir dere ti uker lengre permisjon, vil dere tape penger på det. Enkelt forklart handler det om at fedrekvoten alltid er et bestemt antall uker. Far får ikke noe lengre fedrekvote om dere velger 80 prosent, bare lavere lønn.

Er dere flinke til å spare, vil det med andre ord lønne seg økonomisk å velge 100 prosent lønn og heller ta ulønnet permisjon de resterende ukene.

Foreldrepenger ved adopsjon starter når du overtar omsorgen for barnet. Den samlede foreldrepengeperioden for adopsjon er dermed på 46 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad.

Fedrekvote

Fedrekvoten (pappapermen) kan tas når som helst i stønadsperioden, bortsett fra ukene før termin og de første seks ukene etter fødsel.

Far har bare rett til fedrekvote hvis mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.

Hvis mor ikke har opparbeidet seg rettigheter, kan far ha en selvstendig rett til foreldrepenger.

Velger far å ikke ta ut fedrekvoten, mister dere disse ukene med mindre far er for syk til å ta seg av barnet.

Medmorskap er likestilt med farskap.

- Det vil si at regler som gjelder for en far, gjelder på samme måte for en medmor. Likekjønnede par som adopterer barn har samme rettigheter som heterofile par, forteller Eliane Innvær Svendsen i NAV.

Mødrekvote 

Tilsvarende har mor også fått 10 uker som er forbeholdt henne (gjelder barn født etter 1. juli 2014). Siden de seks første ukene etter fødsel er forbeholdt mor, har hun da fire uker som kan tas når som helst i løpet av permisjonstiden.

Tre av ukene (15 virkedager) i foreldrepengeperioden må tas av mor rett før termindato. Disse ukene kan ikke benyttes etter at barnet er født. Hvis fødselen skjer for eksempel én uke før termindato, får du altså ikke denne uken tilbake senere i foreldrepengeperioden.

Hvis barnet blir født etter termindato, vil dagene fra termindato og fram til fødselen trekkes fra fellesperioden.

Det viktige å merke seg her, er at de tre ukene før termin ikke teller som en del av mødrekvoten, men tas av fellesperioden. 

Mødrekvoten starter først ved barnets fødsel, hvilket betyr at om mor føder på termin vil hun få 3 uker + 10 uker som er forbeholdt henne.

Mor kan starte uttaket av foreldrepenger opptil 12 uker før termin, i så fall trekkes alt over 3 uker av fellesperioden.

Ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig, blir stønadsperioden utvidet med fem uker for hvert barn mer enn ett hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad. Hvis du har valgt 80 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen sju uker. Disse ukene kan tas av far samtidig med mor, når som helst i løpet av stønadsperioden.

- Far kan for eksempel være hjemme med sammen med mor i 5 uker etter fødselen. Han kan velge om de ukene han tar samtidig som mor brukes av disse «tvillingukene» eller om han forbruker av fedrekvoten sin. Alternativt kan mor bruke disse ekstraukene til å forlenge sin permisjon, sier Svendsen.

Fellesperiode

Hvis man velger modellen med 100 prosent lønn, har hver familie en «fellesperiode» på 26 uker. Med 80 prosent lønn blir fellesperioden 36 uker. Disse kan fordeles fritt mellom mor og far.

Hvis dere ønsker å ta ut foreldrepenger samtidig, finnes det enkelte begrensninger:

Dere kan maksimalt ta ut 150 prosent foreldrepenger samtidig ved å kombinere 100 prosent mødre- eller fedrekvote med inntil 50 prosent fellesperiode.

Når du tar ut 100 prosent av kvoten din, kan den andre forelderen i tillegg ta ut graderte foreldrepenger av fellesperioden med inntil 50 prosent.

Hvis far for eksempel tar ut 100 prosent fedrekvote og mor ønsker 50 prosent foreldrepenger av fellesperioden samtidig, må mor være minimum 50 prosent i jobb. Hvis hun er 20 prosent hjemme med foreldrepenger, må hun være 80 prosent i jobb, opplyser NAV.

Inne på NAVs nettsider kan du lese mer om reglene rundt foreldrepenger.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Foreldre.no på Facebook.

 

 

Les hele saken