Keisersnitt i Norge

  • Det utføres rundt 10 000 keisersnitt i Norge hvert år. Forekomsten av keisersnitt har de senere år vært stabilt på rundt 17 prosent, og siden 2001 har hvert 6. barn blitt forløst med keisersnitt.
  • Økning i keisersnitthyppigheten synes delvis å ha gått trinnvis. På slutten av 1960-tallet var det bare rundt 2 prosent av nyfødte som ble forløst med keisersnitt.
  • Hyppigheten økte så fram til 1987 og holdt seg på rundt 13 prosent fram til 1998. Deretter økte hyppigheten videre til 17 prosent i 2005. Her synes det å ha stabilisert seg de senere årene.
  • I overkant av hvert tredje keisersnitt er planlagt, mens i underkant 2 av 3 keisersnitt er akutte.
  • De fleste føder i uke 40. Øverst ser vi hvor mange prosent som forløses med keisersnitt i den aktuelle svangerskapsuken. Keisersnitthyppigheten er høyest i uke 28 med 68 prosent. Hyppigheten faller til 8 prosent i uke 40. Så øker andelen igjen fra og med uke 41.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Det beste, for både mor og barn, er at fødselen skjer naturlig. Der er det store flertallet av leger og jordmødre hjertens enige.

Privatpraktiserende jordmor Kjersti Pettersen sier hun ikke kan få presisert nok hvor trygt det er å føde barn vaginalt i Norge, og det har aldri vært tryggere.

- I Norge blir kvinner tilbudt god svangerskapskontroll, mødre følger med på fosteraktivitet, og dette redder liv. Derfor er det viktig å ha kontroller hos fast jordmor og lege. Unødige inngrep gjør det ikke tryggere for mor og barn, flere keisersnitt redder ikke flere barn i Norge, sier hun.

- Det er svært lav andel av dødfødsler i Norge, og keisersnitt reduserer ikke dødfødsler. Ved keisersnitt kan det derimot bli en massiv oppblomstring av autoimmune sykdommer som følge av at barn ikke fødes vaginalt, sier jordmoren.

Hun forteller at det gjøres mye forskning på verdensbasis rundt hva som skjer med barn som ikke fødes vaginalt.

- Forskning viser at barn som ikke blir født vaginalt har større dødelighet og sykelighet (ekstern lenke) som følge av at de ikke er kolonisert av mors bakterier på veien ut. Disse bakteriene gir en slags beskyttelse senere. En del av barna som fødes med keisersnitt har en forhøyet risiko for sykelighet, sier Pettersen.

Hun tror at kvinner som velger keisersnitt gjerne ikke vet at de utsetter barnet sitt for unødige sykdommer.

- Det blir mye fokus på alt som kan gå galt, men ofte glemmer man at det normale fortsatt er normalt. Men med økende keisersnittfrekvens vil det bli flere syke mødre og barn, mener hun.

Ikke kritisk til keisersnitt

Jordmoren møter flere kvinner som har hørt skrekkhistorier fra venner og bekjente, eller leser på nettet mye feilinformasjon som gjør dem redde for å føde vaginalt.

- De utvikler fødselsangst fordi det å føde vanlig har blitt fryktelig dramatisert, og de blir fryktelig redd for å føde, dermed tror de at det er tryggere med keisersnitt. Men det er det ikke. Alle store kirurgiske inngrep er forbundet med risiko, infeksjonsfare hos mor, og store blødninger. Barna er mer disponert for å bli syk i etterkant av en keisersnittfødsel enn en vaginalfødsel, sier hun.

Pettersen anbefaler kvinner som gruer seg til å få en god samtale med jordmor før fødsel.

- Kvinner som er genuint redde for å føde og som har fødselsangst, bør oppsøke jordmor og få informasjon om hva som faktisk er realiteten. Hva kan du gjøre for å bli mer trygg? Hva tror du skjer, hva tenker du? Vi tar dem med på omvisning på fødeavdelingen, går igjennom rutiner, hvordan vi jobber og hvordan vi tenker.

På tross av at leger og jordmødre i Norge som regel fraråder keisersnitt, tror ikke Thorbjørn Brook Steen (38), overlege i fødselsmedisin ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, at fagkyndige generelt er for kritisk til inngrepet.

- Nei, det mener jeg ikke, og det på bakgrunn av nyere forskning som viser mye mer barnets helsegevinst ved å føde vaginalt. Og med de økende problemene vi har med fastgrodd morkake og arrproblemer hos kvinner med tidligere keisersnitt, er det sannsynlig at tallet på keisersnitt på de fleste sykehus bør ned hvis vi skal ha en helsegevinst hos mor og barn. De riktige kvinnene må velges ut til å forløses med keisersnitt.

Det er jordmor Pettersen enig i:

- Jeg tror ikke leger og jordmødre er kritisk til keisersnitt i Norge, vi bruker det fornuftig. Men vi er kritisk til kirurgiske inngrep. Har man derimot alvorlig fødselsangst, er det ikke mye som skal til for å få innvilget keisersnitt, sier hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet et utføres rundt 10 000 keisersnitt i Norge hvert år, og skulle det være slik at du skal gjennom et keisersnitt, får du her seks gode grunner.

1. Skal du ha et planlagt keisersnitt, vet du når det skal skje, og hva som skal skje

I motsetning til en vaginal fødsel, der du har liten eller ingen kontroll over når fødselen vil begynne (veldig få opplever å nedkomme akkurat på termindato), har man ved et planlagt keisersnitt bestemt både dato og klokkeslett, og alle er innstilt på hva som skal skje.

2. Du unngår rifter og skader i fødselskanalen og endetarmens ringmuskel

Også naturlige fødsler kan medføre komplikasjoner.

I forbindelse med fødsel kan en rift fra skjedeåpningen og bak til endetarmen medføre at lukkemuskelen til endetarmen rives over (anal sfinkterruptur). Det medfører sviktende kontroll over endetarmen og lekkasjeproblemer.

Ingen vet hvor mange norske kvinner som går rundt med «ødelagte» underliv forårsaket av barnefødsler. Mange tør verken snakke med lege eller andre, selv om plagene blir store og kronisk.

«Altfor mange sliter med inkontinens og lekker urin, gass eller avføring etter at de får barn. Å revne fremover kan være fryktelig, men å skade endetarmen er rett og slett katastrofe» har jordmor Siri von Krogh tidligere uttalt til Klikk.no.

3. Hvis tanken på de forestående fødselssveene gjør deg så redd og engstelig at det påvirker dagliglivet ditt i uutholdelig grad

Nesten seks prosent av alle gravide kvinner er så redd for å føde at det går utover livskvaliteten, ifølge Pasienthåndboka.

Men: Det er viktig å være klar over at mange som sliter med fødselsangst og derfor vil ha keisersnitt, endrer mening og vil ha vaginal fødsel etter at de har fått oppfølging og samtale med helsepersonell, inkludert informasjon om smertelindring.

Det blir heller ikke riktig å se på keisersnitt som en «enkel løsning» som gir mindre smerter.

Du slipper fødselssmertene, men du får smerter etter operasjonen, og såret bruker noen uker på på å helse.

4. Det er mindre risiko for at barnet kan få hjerneskade grunnet manglende surstofftilgang under fødselen

Barnets hode kan komme i klem og skades under fødselen, og dårlig oksygentilførsel til barnet under fødselen kan forårsake hjerneskade, skriver Pasienthåndboka.

Ifølge Wikipedia skyldes 5 prosent av CP-tilfeller (cerebral parese) komplikasjoner under fødsel, særlig tilstander som gir langvarig oksygenmangel hos barnet, slik som blødninger under fødsel, asfyksi og langvarige kramper.

5. Hvis barnet ligger i seteleie, eller har stort hode, eller hvis mors bekken er trangt

Med gode bekkenmål er det ikke alle fødeavdelinger i Norge som velger keisersnitt på en førstegagsfødene med seteleie, men ofte får kvinnen velge dette selv.

6. Hvis det er fare for mor eller barns liv

- De fleste keisersnitt er ikke planlagte, men skjer under et fødselsforløp hvor det oppstår komplikasjoner underveis, forteller Susanne Albrechtsen, seksjonsoverlege ved fødeseksjonen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Hun understreker at vaginal fødsel er å foretrekke i de tilfellene hvor det står bra til med både mor og barn, men i de tilfellene hvor fødselen går for langsomt fremover, stopper helt opp eller ikke vil starte, eller hvis barnet får oksygenmangel under fødselen, kan keisersnitt redde liv.

- I ikke-vestlige land, hvor de ikke har tilgang på trygge keisersnitt, øker risikoen for at både mor og barn dør når fødselen trekker ut i mange dager, forteller Albrechtsen.

Også hvis mamma er syk av svangerskapsforgiftning, eller hvis barnet har vokst for lite, kan keisersnitt være livreddende.

- Det er fint at vi har keisersnittet i de tilfellene hvor fødselen ikke går som forventet, sier Susanne Albrechtsen.

Les hele saken