Noen få kan, irriterende nok, fortelle at de fødte nesten helt uten smerter. De åpnet seg i en fei og kjente nesten ingenting før pressriene begynte. Andre har så vondt at de trygler om å få smertelindring.

- Langvarige fødsler er en utfordring som ikke alltid blir løst på en god måte, sier Lise C. Gaudernack, jordmor ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Fra vondt til verre

Fødselssmerter kan deles inn i to hovedgrupper:

  • I starten kommer smertene fra livmoren og livmorhalsen. De kan minne om menstruasjonssmerter, men er betydelig sterkere. Du kjenner gjerne en indre smerte i bekkenet og ryggen når riene trekker livmoren sammen og åpner livmorhalsen.
  • I fødselens utdrivningsfase, når livmorhalsen har utvidet seg og babyen skal ut, oppstår smerten fra vev som presses, strekkes og kanskje revner. Denne smerten er skarpere, mer konkret og tydeligere lokalisert.

Fødsel og smerte

Din egen motivasjon kan være avgjørende for hvor vondt du har det under fødselen. Har du en positiv innstilling, og klarer å slappe av mellom riene, er sjansen stor for at du klarer deg kjempefint - med eller uten smertelindring.

For dette er fakta: Hvis fødselen varer i 10 timer, kan du forvente mindre enn 1,5 timer sammenlagt med smerte.

Dette kommer fram i en nederlandsk studie som er gjengitt i boka «Proactive Support of Labour». Du har med andre ord ikke vondt hele tiden. Smertene er intense på toppen av en ri, men flater fort ut igjen.

Vit også at halvparten av alle førstegangsfødende klarer å føde på under seks timer fra jordmor konstaterer at fødselen er i gang. Både åpningsfasen og trykkefasen varer lenger for førstegangsfødende enn for flergangsfødende. Fødselen er nemlig en skikkelig treningsøkt for livmormuskelen og underlivet ellers.

Når du først har født én gang, vil muskelen holde seg veltrent til du skal føde neste gang.

- Riearbeidet vil derfor være mer effektivt hos en som har født før. I tillegg er også annet vev tøyd og strukket, opplyser Gaudernack.

Det hender at førstegangsfødende med langsom fremgang ikke blir fanget opp før det er for sent å sette inn tiltak. For sent er det når livmoren, som en hvilken som helst annen muskel, blir så sliten og full av melkesyre at riene ikke lenger har den effekten de burde ha.

Åpningsfasen kan altså gå så langsomt at kroppen ikke kommer helt i mål før den er utslitt. Da øker også faren for komplikasjoner.

Nyttige tips om smertelindring

Husk å puste: Tenk deg hvordan du puster når du er stresset eller redd, og prøver å roe deg ned. Du vil oppleve smertene som mindre intense hvis du motstår trangen til å spenne hele kroppen når riene herjer og livmoren trekker seg sammen.

Ta tiden: Få partneren din til å telle sekunder, slik at du vet omtrent hvor lang tid du har igjen av en ri. Det motiverer deg til å holde ut når rien er på sitt mest intense.

Massasje: Sørg for at partneren din lærer å massere deg der du synes det er behagelig å bli massert. Det kan virke smertelindrende og frigjøre hormoner som setter i gang riene.

Lystgass: Dette er en slager som mange har glede av. Noen kan bli kvalme av lystgassen, mens andre synes den hjelper fordi den tar toppen av riene og gjøre dem mer likegyldige til smertene.

Epidural: Moderne epidural gjør at du beholder førligheten og fortsatt kan kjenne trykketrangen. Settes epiduralen på riktig måte, til riktig tid og med riktig dose, vil den sannsynligvis gi en god smertelindring uten bivirkninger. Er du veldig redd, kan epiduralen hjelpe deg med å slappe av. Epidural kan imidlertid hemme riene om den settes for tidlig.

Paracet: Paracet er bedre enn sitt rykte og kan hjelpe deg i starten av fødselsforløpet, mens du er hjemme og prøver å slappe av. Virker på en del av smerten, men har begrenset effekt.

Spinalbedøvelse: Dette er bedøvelse av nerverøttene til livmoren og bekkenet fra ryggmargen. Spinalbedøvelse virker raskere enn epidural. Det gis av og til når fødselen nærmer seg og epidural ikke rekker å virke. Denne bedøvelsen kan også brukes tidlig i fødselsforløpet for raskt å få kontroll på sterk smerte. Da kan den senere suppleres med epidural.

Kilder: Jordmor Lise C. Gaudernack og professor Audun Stubhaug ved Oslo universitetssykehus

Smertefull arv

Professor Audun Stubhaug er leder ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus.

Han har forsket mye på smerte, og viser til flere tvillingstudier som konkluderer med at over 50 prosent av variasjonen i smertefølsomheten skyldes arv.

- Smertesystemene våre er helt forskjellige. Det kan være en rekke genetiske årsaker til at noen kjenner mye, mens andre kjenner lite.

Professoren mener det er viktig at alle fødende får individuelt tilpasset behandling. Alle som ønsker det, bør få smertebehandling, og det er ingen grunn til å føle seg mislykket om du ikke vil klare deg uten.

- Fødselssmerter er de sterkeste ikke-behandlede smertene som tillates i norske sykehus. Dessverre kan noen fødende oppleve få beskjed om at sykehuset ikke har noe å tilby dem. Heldigvis har de fleste sykehus varierte tilbud, slik at alle får den smertelindring de ønsker, sier Stubhaug.

Ny metode i Norge

Et tilbud som er relativt nytt i Norge, er proaktiv støtte under fødsel.

Ifølge metoden bør vi anta at fødselen er i gang allerede ved én centimeter åpning dersom livmorhalsen er helt avflatet, og dersom den fødende har smertefulle rier. Dette er nå praksis ved fødeavdelingen på Rikshospitalet.

Deretter er det viktig å følge med på fremgangen, særlig hos dem som har hatt vondt lenge. Dersom jordmoren konstaterer at fremgangen er for langsom, kan hun sette inn tiltak, for eksempel ved å ta fostervannet eller gi riestimulerende drypp.

I stedet for å be fødekvinnen om å holde ut lengst mulig hjemme, kan hun komme inn til en undersøkelse for å få konstatert om fødselen er i gang, og om hun har normal fremgang. Dermed blir flere undersøkt tidlig.

- Likevel kan det bli mindre å gjøre totalt sett, fordi færre vil få komplikasjoner som følge av for lange fødselsforløp, forklarer Gaudernack.

- Prognosene blir bedre så fort du kommer deg over tre-fire centimeter uten problemer, legger hun til.

Gaudernack mener det bør være et mål at førstegangsfødende skal ha tettest mulig oppfølging av en jordmor gjennom hele fødselen, noe som kan være en utfordring på store og hektiske fødeavdelinger.

Et annet viktig mål er å kunne slå fast omtrent på hvilket tidspunkt fødselen vil være overstått. Dette er normalt mulig når den fødende har vært cirka tre timer på fødeavdelingen. Det kan virke motiverende på utholdenheten å ha et konkret mål som stadig nærmer seg.

Les hele saken