Kanskje er du allerede på jakt etter tegn på at fødselen nærmer seg.

Men hva skjer egentlig etter at du har kjent de første tegnene? Rettere sagt: Hva skjer under en fødsel?

Mange fagfolk mener det er hensiktsmessig å dele fødselen inn i tre faser: Modningsfasen (latensfasen), åpningsfasen og utdrivningsfasen.

Ingen fødsler er like. Mange fødende vil derfor ikke kjenne seg igjen de tre adskilte fasene.

– Noen merker ikke den første fasen i det hele tatt. Mange opplever at den strekker seg over flere dager, mens andre hopper nesten helt over den og får regelmessige rier med én gang. Jeg synes derfor ofte det blir litt feil å snakke om faser. Samtidig er det oversiktlig og lettere å forklare når man gjør det på den måten, sier Christina Nordkvelde, som er privatpraktiserende jordmor i Bergen.

Rier eller kynnere?

De første tegnene på at fødselen nærmer seg kan for eksempel være kraftigere og hyppigere kynnere, mensaktige smerter, at slimproppen går, økt nedpress eller rett og slett vannavgang.

Det er ikke alltid så lett å kjenne hva som er kynnere og hva som er rier.

– En viktig forskjell er at riene ikke forsvinner. De fortsetter å øke og blir etter hvert regelmessige. Har du lett for å få kynnere når du går, vil de ofte forsvinne igjen når du legger deg ned. Mens rier derimot, de kommer helt uavhengig av om du hviler eller beveger deg, sier Nordkvelde.

Noen gravide går så lenge på overtid at det blir nødvendig å sette fødselen i gang. Da er forløpet litt annerledes.

Aktiv fødsel

En jordmor vil si at du er i aktiv fødsel når du har regelmessige rier i kombinasjon med påvirket livmorhals. Det går an å ha regelmessige (og vonde!) rier uten at livmorhalsen har åpnet seg nevneverdig.

Det kan altså skje at du får beskjed om at du ikke er i aktiv fødsel, selv om det absolutt føles slik.

– Men for mange betyr aktiv fødsel at det er fire-fem minutter mellom de regelmessige riene, og at åpningen er på tre-fire centimeter. Og generelt tror mange at de er kommet lengre i fødselen enn de faktisk har, sier Nordkvelde.

Når fødselen er en aktiv fase, da er det på tide å ta turen til fødestua.

Glidende overgang

Nordkvelde understreker at det er en glidende overgang mellom fasene. Når det er full åpning, altså ti centimeter, vil du kjenne voldsom trang til å trykke, akkurat som du må veldig på toalettet.

– Men dette går gradvis. Du vil kunne kjenne en begynnende trykketrang også før du er kommet til 10 centimeter. Jeg opplever at mange fødende er overrasket over hvor lang tid utdrivningsfasen kan vare. Det er ikke uvanlig at det tar en times tid første gang. Med nummer to går det som oftest raskere.

Fødselens tre faser

Her er en beskrivelse av fødselens tre faser.

Teksten er skrevet ved hjelp av informasjon fra fødeavdelingene ved Vestre Viken helseforetak.

1. Modningsfasen

De siste svangerskapsukene kjenner mange gravide mer press og ubehag i underlivet. Barnets ledende del, oftest hodet, vil utøve mer strekk og drag på mormunnen/livmorhalsen.

Ved hjelp av livmorens sammentrekninger, kynnere, frigjøres mer og mer fødselshormoner. Sammentrekningene er uregelmessige i styrke og hyppighet, og kan ikke regnes som rier. Det er normalt å kjenne kynnere gjennom hele svangerskapet.

Noen gravide merker økt utflod i denne perioden. Det er et tegn på at livmorhalsen gjennomgår forandringer.

En liten andel gravide opplever uttalte smerter og ubehag også i modningsfasen. Gjelder dette deg, må du sørge for å få hjelp og omsorg, slik at du klarer å hvile og sove tilstrekkelig. Det kan nemlig ta flere dager før fødselen starter for alvor. En god liggestilling med ryggmassasje, varmepakning, behagelig dusj eller et bad kan virke beroligende. Husk å få i deg tilstrekkelig med mat og drikke.

Er du bekymret eller usikker kan du ringe fødeavdelingen for å få veiledning. Ring også dersom vannet har gått, eller om du lekker fostervann.

2. Åpningsfasen

Nå begynner sammentrekningene å endre karakter. De blir jevnere i styrke og varighet, og de kommer hyppigere. Gode rier varer gjerne i 60 sekunder. Du vil antakelig kjenne at de bygger seg opp og "tar tak", for så å gradvis avta. I starten vil du ha lengre intervaller mellom riene, men mot slutten av åpningsfasen kommer riene tett, gjerne tre til fem rier på ti minutter.

Livmoren strammer seg skikkelig og fungerer som et "stempel". Barnet skal langsomt "stemples ut" ved hjelp av stor kraft fra livmoren. Barnet vil gjøre en rotasjon og nærmest skrus gjennom bekkenet og videre ut gjennom skjeden, som regel med hodet først.

Du kan trøste deg med at den første delen av åpningsfasen ofte tar lengre tid enn den siste delen.

Det er ikke til å unngå at det gjør vondt å føde. Blir smertene verre enn du klarer å håndtere, kan det hjelpe med en eller annen form for smertelindring.

Jordmor vil undersøke deg vaginalt flere ganger under fødselen. Det gjør hun for å estimere størrelsen på åpningen, og for å finne ut hvor i fødselskanalen barnet befinner seg. 

3. Utdrivningsfasen

Mot slutten av åpningstiden vil du trolig kjenne behov for trykke når du har rier. Livmorhalsen er utflatet, noe som betyr full åpning, altså ti centimeter. Selv om du føler trykketrang skal du helst vente med å trykke før jordmoren sier at det er klart. Dette er for å unngå flere og større rifter enn nødvendig.

Denne fasen er preget av høy intensitet på riene. Nå er det faktisk helt nødvendig med hyppige rier. Jordmor bistår og hjelper deg til å finne gode og fornuftige fødestillinger. Pust og hvil så godt du kan mellom riene.

Når barnet fødes vil du høyst sannsynlig få ham eller henne rett opp til deg. Dette er et stort øyeblikk fylt av lettelse for de aller fleste.

Er babyen slapp kan det hende at jordmor tar den med seg for ekstra stimulering eller sjekk av barnelege. En fødsel er hardt arbeid for deg som mamma, men også barnet ditt opplever det som en tøff prosess å bli presset gjennom fødselskanalen.

En liten stund etter barnet kommer også morkaken ut. Jordmor sjekker om den er hel og fin.

Etter fødselen

Etter en normal fødsel er det vanlig praksis at dere blir værende på fødestua i to timer. Da får du ha hudkontakt med barnet ditt, og du får hjelp til å amme for første gang. For mange går ammingen nesten helt av seg selv, og babyen prøver automatisk å gape og søke mot brystknoppen.

Etterpå blir babyen veid og målt, før dere flyttes til en barselavdeling eller sykehushotell.

Les hele saken