Det er mye som skjer under en fødsel og mange førstegangsfødende opplever at det hender ting som de ikke var forberedt på.

Her er tre finurlige ting om fødselen, som du kanskje ikke visste.

1. Du unngår å bæsje på babyen

Enkelte lekker litt avføring under fødselen. Men kroppen ordner som regel opp selv, og for å unngå å få avføring på babyen, presses tarmen flat.

- Tarmen presses helt flat når babyens hode kommer, slik at den tømmes for avføring før babyen kommer ut. Dermed kommer ikke babyen i kontakt med mors avføring når den blir født, forteller jordmor Siri von Krogh.

- Jordmor tørker underveis hvis det er noe der, men mange har løs mage og må en del på do i starten av fødselen.

2. Ikke nødvendig å barbere seg

Tidligere har det vært vanlig at jordmor barberer vekk kjønnshårene før fødselen. Høygravide som føler magen er i veien for å ta intimbarberingen selv, har de siste årene hatt en økende tendens til å velge brasiliansk voksing, slik at de er hårfrie nedentil under fødselen.

- I Bergen anbefaler vi ikke intimbarbering siste måned før fødsel, da vi regner med at dette kan øke infeksjonsrisiko ved keisersnitt, forteller jordmor Kjersti Irgens.

- Risikoen for infeksjon øker ikke bare hos den kvinnen som har intimbarbert seg, men også blant andre barselkvinner på avdelingen. Derfor har vi som mål at alle gravide kvinner skal få vite at de ikke bør fjerne hårene rundt de ytre kjønnsorganene den siste måneden før fødselen, forteller klinikkoverjordmor Gunn Gabrielsen ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Hun vil heller ikke anbefale voksing til gravide som ikke har gjort det før, da det kan oppstå infeksjoner i hårsekker, og understreker at det ikke er et problem at man ikke er nybarbert før en fødsel.

- Fødsel går akkurat like fint selv om man har hår. Dersom det er mye kan det være litt i veien ved sying etter fødselen, men da klipper vi bare litt, sier Irgens.

- Før trodde man at det var mer renslig, nå mener WHO at det lager små sår som er infeksjonsporter til mors kropp under fødselen, og anbefaler det derfor ikke, bekrefter jordmor von Krogh.

3. Babyens hode "skrus" ut av mora

Når babyen fødes, roterer hodet ned i bekkenet. Dette er de såkalte kardinale bevegelsene.

Fosterets hode er den største benete delen av fosteret. Kranieknoklene har ved fødselen ikke forbeinet seg, og vil derfor forme seg noe etter fødselskanalen, skriver Universitetet i Bergen.

- Kort fortalt betyr det at babyens hode følger minste motstands vei, forteller von Krogh.

Men hvilke andre tips og fakta om fødsel kan være greit å vite om før fødselen? Her forteller 10 mødre om hva de skulle ønske de visste.

1. Ufrivillig avføring

Hvorfor hadde ingen fortalt meg at man kunne få ufrivillig avføring når pressriene kom? Dette hadde jeg ikke hørt så mye om, og jeg fikk ikke tilbud om klyster i forkant.

Følte at dette var en flau opplevelse under fødselen, og jeg tenkte ikke på at dette var helt vanlig. Jordmødrene er jo vant til slikt!

Da jeg kom på føden med nummer to, spurte jeg derfor om å få klyster. Det fikk også fortgang på riene, og det ble en bedre opplevelse for min del.

Monica

2. Ingen katastrofe

Jeg skulle ønske jeg visste at selv om amming er naturlig, så er det ikke alle det fungerer for. Jeg hadde ikke melk, og fikk det først en uke etter fødselen. Men etter to uker var det tomt igjen, til tross for iherdig amming dag og natt.

Skulle også ønske at jeg visste at det rant blod i to døgn etter fødselen, og at bleiene man får på sykehuset ikke er store nok.

Jeg skulle dessuten ønske at ikke «alle» delte sin fødselsopplevelse, for min fødselsopplevelse var fantastisk og ikke katastrofal, slik de fleste man hører om. Ikke revnet jeg, ikke trengte jeg epidural, men, ja, jeg trodde jeg kom til å dø en stund der.

Benedicte

3. Sov med epidural

Da riene kom hvert femte minutt og varte i ett minutt, ringte jeg sykehuset, som avtalt. Jeg reiste ned, og trodde det var en selvfølge at jeg da skulle bli lagt inn.

Det var tungt psykisk å vente 14 timer til hjemme med rier, og jeg trodde det verste ennå gjensto.

Stor var overraskelsen da epiduralen virket så godt at jeg fikk slappe av og sove fra fire til ti centimeter åpning.

Tre kvarter med smerter, og vips! Jeg var mor.

Kristin

4. Rier i beina

Jeg hadde lest meg opp og følte meg utrolig klar for fødselen. Jeg gledet meg veldig til å jobbe med kroppen med innøvde pusteteknikker.

Lite visste jeg at man kunne få riene i hofte, lår og rumpe i stedet!

Magen min gjorde ikke vondt, men hoftene kjentes som om de skulle eksplodere, som om de ble kjørt sakte over av en bulldoser gang på gang. Ettersom fødselen var satt i gang, fikk jeg følelsen av at ingen trodde på meg når jeg fortalte hvor tett riene kom. Alle ba meg puste, men det eneste som hjalp på krampene i beina, var å hive dem rundt og sprelle som en gal.

Fødselen var nærmere enn legene og jordmødrene trodde, og etterpå kom de og beklaget at de ikke hadde hørt på gale meg, som skrek etter smertelindring på grunn av kramper i beina. Dette var nytt for både dem og meg.

Det tok tre dager før jeg klarte å gå på beina etterpå.

Helle Cathrin

5. Vondt å amme

Jeg skulle likt å vite at seks uker med forferdelige ammesmerter ventet.

Ville heller født 50 ganger enn å gå gjennom de ammesmertene igjen! Neste gang skal det herdes godt på forhånd.

Sara

6. Kjapp fødsel

Skulle ønske jeg var blitt fortalt at også førstegangsfødsler kan gå veldig kjapt. Da hadde jeg kanskje ikke blitt så overrasket over at det aldri var mer enn tre minutter mellom riene.

Jeg ville også vært mer forberedt på barnet, som kom bare fem og en halv time etter at jeg våknet den morgenen.

Marit

7. Pass magen

Jeg skulle ønske at jeg hadde visst mer om hvordan graviditeten påvirker selve magen, og hvordan magen er etter fødsel. Jeg skulle også gjerne visst hva jeg selv kunne gjøre for forebygge i graviditeten og etter fødsel.

Mange får diastase (delte magemuskler) i graviditeten og etter fødsel, men dette er det ikke noe fokus på. Dette fikk jeg ikke vite før jeg tok utdannelse og ble trener for nybakte mødre. I mine fire graviditeter er det ingen som har opplyst meg om hva dette er eller hva jeg selv kan gjøre. Magen min er heller ikke blitt sjekket.

Marita

8. Ikke farlig

Jeg hadde hørt at bedøvelsessprøyten som settes i ryggen var så vond! Og jeg gruet meg til det hele svangerskapet. Nesten mer enn til selve fødselen. Da sprøyten ble tatt fram, var jeg så nervøs at jeg spratt opp i stolen bare legen tok på ryggen min.

Med full konsentrasjon roet jeg meg, og det gikk som en lek! Merket det nesten ikke engang.

Så det var i hvert fall ikke noe å miste nattesøvnen for!

Madeleine

9. Plopp!

Mitt beste tips er ikke å grue seg, fordi man ikke vet hvordan det blir. Jeg hadde hørt mange historier om uendelig lange og vonde fødsler, og gruet meg. Så gikk det fort og ganske smertefritt. Min første fødsel tok tre timer.

Neste gang skjønte jeg knapt at fødselen var i gang, før «plopp!» – der kom ungen ut i ambulansen, på gårdsplassen til naboen.

Linda

10. Mange overraskelser

Jeg ble overrasket over at amming gjør vondt og tar veldig lang tid. Skulle også ønske jeg hadde fått råd om herding av brystvorter og innkjøp av brystvortesalve før fødselen. Og at renselsesprosessen tar lang tid, man blør i mange uker.

Jeg trodde også at jeg slapp unna etterrier da de ikke dukket opp de første dagene, men de kom flere uker etter fødselen.

Jeg visste ikke at alt tar lengre tid enn man tror når man har baby, eller at restriksjoner på mat kunne være verre som ammende enn som gravid. Som gravid vet man hva man skal styre unna, som ammende må man prøve seg fram hvis ungen får vondt i magen.

Ragnhild

Les hele saken