Flere vil ha snobbete etternavn

Tradisjonelt har vi vært ganske mange nordmenn med etternavn som Hansen, Jensen, Andersen og Eriksen, men i dag blir andelen -sen navn stadig lavere. Samtidig får flere og flere etternavn med bokstavene c, w og h i, og i så måte er Anders Figenschow typisk for vår tid.

Enkelt å leve med

- Mitt ganske så vanlige navn, Anders Eriksen, var mye enklere å leve med enn Figenschow. Mitt nye etternavn må staves når noen skal skrive det ned, og det blir som regel feil uansett, sier Figenschow.

Grunnen til at han likevel valgte å bytte navn, var at kona hadde en sterk tilknytning til sitt etternavn.

- Jeg giftet meg rett og slett inn i Figenschow-slekten, og selv hadde jeg ikke like mye tilknytning til mitt navn. Slekten min er liten og ingen tenker særlig på dette med navn, sier han.

Antallet etternavn med w og z vokser her i landet. De siste fem årene har det blitt 32 000 flere som har etternavn med w, og 27 000 flere som har z i navnet, ifølge SSB. Det er bare 126 som heter Dal til etternavn, mens det er 11 590 som heter Dahl. Rundt 63 heter Krok, mens hele 2000 heter Krogh og Krog, ifølge SSB. Norske Vik skrives like gjerne som Wiigh, Wiik og Vigh

Det er ikke bare valg av etternavn som kan by på utfordringer. Her er 8 tips til deg som skal velge navn til babyen.

Ønsket ett navn

Siden han hadde et ønske om å bruke ett familienavn, var det heller ikke aktuelt å slå sammen Figenschow og Eriksen.

- Valget ble altså basert på et ønske om felles etternavn og grad av tilknytningsfølelse, sier Figenschow.

Han forteller at det praktiske rundt det å bytte navn gikk greit, men at det nok har vært verre å endre folks vaner.

I lang tid etter navnebyttet ble han fortsatt omtalt som Anders Eriksen.

- Ikke minst for å skille mellom flere Anders-er. Det er jo et meget vanlig fornavn, så det er fremdeles folk som omtaler meg som Anders Eriksen for enkelhets skyld, sier han.

Velger fineste alternativ

Navneforsker ved Statistisk Sentralbyrå Jørgen Ouren tror ikke at de litt fjongere skrivemåtene av navn nødvendigvis er nye.

Det kan faktisk ofte dreie seg om gamle skrivemåter av gårdsnavn.

- Vi må huske at etter at vi fikk skikkelig navnelov i 1923 var det svært vanskelig å endre etternavn. Dagens skrivemåte henger altså i de fleste tilfeller igjen fra den tiden da man fikk faste slektsnavn. Dette skjedde gjennom 1800-tallet - først for de kondisjonerte og så for resten av befolkningen, sier Ouren.

Hans tese er at navneendringer etter det nesten bare skjer ved giftemål og fødsel.

- Ektefeller og barn velger nok da kanskje det av alternativene de oppfatter som finest, sier han.

Lettere å bytte etternavn

I 2003 fikk vi imidlertid en ny navnelov som gjorde det litt lettere å ta i bruk nye etternavn, vel og merke etter visse regler. Det skal være et navn med tradisjon og da særlig navn som familien har tilknytning til.

- Det er klart at mange etter dette så nye åpninger for å få ført videre navn som har dødd ut i slekta, navn på et gårdsbruk der slekten har røtter og navn som uttrykker historisk tradisjon, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken "Hva er et navn?", Ivar Utne.

Etter at den nye navneloven kom, ville ofte søkerne ha eldre former av etternavnet de da allerede hadde. Kun i enkelte tilfeller gikk ønsket på å modernisere navnet sitt.

Når det gjelder fornavn er det enkelt. De fleste navn er faktisk lovlige.

Bytte navn på gården