Nyere forskning tyder på at livet i mors mage påvirker barnets helse, personlighet og mentale funksjoner i større grad enn man tidligere har trodd.

Leve sunt for fosterets skyld

Mange bestemmer seg for at de skal prøve å få barn for første gang, noen planlegger kanskje to tette. Uansett bør man allerede nå tenke på om man lever sunt for barnets skyld.

Norges fremste eksperter innen fostermedisin er skjønt enige om at kimen til sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdommer og mentale lidelser kan dannes allerede i fosterstadiet.

- Det er ikke bare arv og miljø som styrer hvem vi blir. Også en tredje faktor spiller inn: Det som skjer i fosterlivet legger føringer for hvordan helsen blir senere i livet, sier Guttorm Haugen, professor og seksjonsoverlege i fostermedisin ved Rikshospitalet.

Tore Henriksen

LANG ERFARING: Professor Tore Henriksen har nesten 30 års erfaring med graviditet og fødsel. I sin nye bok peker han på sammenhengen mellom mors livsstil før og under svangerskapet og barnets helse senere i livet. © FOTO: Eva Rose Furmyr

Ute med ny bok

Han får støtte av professor Tore Henriksen. Han har 28 års erfaring som fødselslege, i tillegg til å ha forsket og undervist i fødselshjelp og ernæring ved Universitetet i Oslo og University of California, og er aktuell med svangerskapsboka I mors liv.

- Mens man før trodde at man ble født med ett sett av gener og ellers blanke ark, viser ny forskning at man allerede fra starten av livet har med seg erfaringer fra fosterlivet som er avgjørende for helse, livskvalitet og sykdom helt fram til alderdommen, sier professor Henriksen.

Genene kan svikte

I fosterutviklingen slås genene av og på i et vanvittig tempo, forklarer Henriksen. Hvis et gen slås av litt for tidlig eller litt for sent i fosterlivet, kan det føre til feilutvikling, som ryggmargsbrokk.

Disse genene kan påvirkes av mors ernæringstilstand, stressnivå og livsstil.

Hvordan cellene utvikler seg, er avhengig av genenes aktivitetsnivå. Hvis cellene ikke får optimal utvikling i fosterlivet, kan de svikte senere i livet.

Sunn livsstil

- Det er ikke nødvendigvis så viktig hvilke gener du blir født med, men hvordan de blir brukt, sier professor Tore Henriksen.

Satt på spissen kan man dermed si at vekstvilkårene under svangerskapet er viktigere for helsen enn genene vi får utdelt.

- Barnet får alle næringsstoffene gjennom mor. Det betyr at det bør være en balanse i hva man tar til seg. Målet er ikke en idealkropp, men en sunn kropp, sier han.

Livets mirakel

Utviklingen av barnet i mors liv er en lang reise fra en celle som blir til et individ med 10 000 milliarder celler.

Bare hjernen alene består av 100 millioner celler.

Hjernen og ryggmargen begynner å forme seg etter fem ukers svangerskap, det vil si ca tre uker etter befruktning.

De fleste organer er ferdige i «maskinvareforstand» allerede når fosteret er 12 uker. Fosteret er da ca. fem cm langt og veier 15 gram.

Når fosteret er 26-28 uker, kobles milliarder av nerveceller sammen, slik at ulike erfaringer kan knyttes til hverandre. Nå legges grunnlaget for assosiasjon, tanke og bevissthet.

Kilde: I mors liv av Tore Henriksen

Enkel oppskrift

- Det er ikke for sent å ta tak i egen helse etter at man er blitt gravid, men hvis man har god helse i utgangspunktet, kan man slappe litt mer av under graviditeten, sier Henriksen.

Han mener oppskriften er enkel: Man må ha en balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett. Forskningen viser at det er den gylne middelvei som er den beste.

Du kommer langt med alminnelig sunn, variert norsk kost, tilstrekkelig fysisk aktivitet og god mathygiene.

Overvekt er en utfordring

Overvekt er en av de største utfordringen blant gravide i Norge. Vi bruker kroppen vår stadig mindre, samtidig har vi mye større tilgang på godteri og ferdigmat.

Vekten blant unge kvinner er mye høyere i dag enn for 30 år siden.

Resultatet er flere komplikasjoner under svangerskapet, mange gravide med høyt blodsukker og en kraftig økning av svangerskapsdiabetes.

Beveg deg hver dag

Diabetes og høyt blodsukker hos mor kan føre til overvektige nyfødte. Overvektige nyfødte har økt risiko for å utvikle diabetes og overvekt allerede fra barndommen av.

Unngå naturmidler

Kosttilskudd er bortkastet, ifølge Henriksen. Gravide anbefales imidlertid ekstra inntak av folat og vitamin D.

- Det beste rådet er å unngå helsekostprodukter, enten det kalles naturmidler, kosttilskudd eller naturlegemidler. Erfaringer tilsier at du aldri kan være sikker på hva de inneholder, selv om deklarasjonen synes klar, hevder Henriksen.

Forsdahl-Barkerhypotesen

Hypotese om at dårlig ernæring i første leveår kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Først fremsatt i 1973 av Anders Forsdahl, i 1980-årene relansert av David Barker i Storbritannia.

Hypotesen har inspirert til omfattende forskning, men er også utsatt for kritikk.

Kilde: Store norske leksikon

Svangerskapsdiabetes henger ofte sammen med overvekt og lite mosjon. Det kan forebygges ved å spise sunt og passe på å ha balanse mellom energiinntak og -forbruk.

- Du kommer langt med en halvtimes til times gange hver dag. Den hverdagslige treningen er mye viktigere enn å gå i treningsstudio, sier Henriksen.

Vær sunn når barnet blir til

Ny forskning peker i retning av at kvinners ernæringstilstand på det tidspunktet hun blir gravid, spiller en betydelig rolle for fosterets vekst og utvikling, forteller Henriksen.

Fosterets ernæringsmiljø bør altså være på plass allerede når befruktningen skjer, og det bør vedlikeholdes gjennom hele livet.

- Ernæringen i fosterlivet og rett etter fødsel bidrar til om du utvikler fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kanskje astma senere i livet. Det har vært en enorm forskning på dette de siste 15 årene, sier Ola Didrik Saugstad, professor ved pediatrisk forskningsinstitutt, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

Han forteller at fedme altså til en viss grad kan skyldes det kostholdet og den ernæringstatus man hadde i fosterlivet. Den tabloide moraliseringen rundt fedme har ikke alltid rot i forskningsdata. Mange som er fete kan derfor ikke noe for det.

Del

Mors kosthold viktig i generasjoner

Med et godt kosthold kan man bidra til at barnet sitt får en bedre helse som voksen. Men også bestemors kosthold spiller en rolle.

- Veksthemming hos bestemor kan forplante seg i videre generasjoner. Vi er altså til en viss grad determinert - ikke bare på grunn av våre gener, men også på grunn av vår ernæringsituasjon i fosterlivet. Også mors ernæringsituasjon som foster påvirker barnet, utdyper professor Saugstad

Barnet skal ha passe mengde kalorier

Dårlig ernæringstilstand kan man ha selv om man spiser sunt.

Du kan ha en godt sammensatt kost, men hvis energiinntaket er for høyt, sammenlignet med hva du forbruker, vil det føre til at du legger på deg.

Barnet får da for mange kalorier. Hvis mor spiser for lite, skjer det motsatte.

- Jevn drikking mest uheldig

Alkohol og tobakk kan også påvirke fosterutviklingen negativt.

Henriksen får stadig telefoner fra gravide som har panikk fordi de har vært med på en heftig fest før de oppdaget at de var gravide.

- Det er den jevne tilførselen av alkohol under svangerskapet som er spesielt uheldig. Uansett hva du tar inn, handler det om mengder. Litt tåler vi av det meste, sier Henriksen.

Sigaretter gir små babyer

Når det gjelder sigaretter, viser det seg at barn i røykende mødres mager vokser mindre og får lavere fødselsvekt.

Hva skal man spise og ikke spise? Sjekk ut debattene:

* Dilla-debatten

* Kokeboka

* Kosthold og trening

* Spiseforstyrrelser

Personer som er født små (ikke bare som følge av tidlig fødsel eller arv), har større risiko for å få høyt blodtrykk og å utvikle hjertesykdommer og diabetes senere i livet.

Hvis et barn som er født lite og slankt «overfôres» de første årene, øker risikoen ytterligere for sykdom senere i livet, forteller Tore Henriksen.

Unngå passiv røyking

Norges astma- og allergiforbund advarer også mot røyking i svangerskapet, da forskning har vist at det kan føre til astma hos barnet.

Nytt for mange er det kanskje at også passiv røyking er skadelig for fosteret, og gir en markant større risiko for astma hos barnet.

En nyere gresk studie blant 2 374 barn viser at det er mer skadelig for fosteret at mor utsettes for passiv røyking i de siste seks månedene av svangerskapet, enn det er om barnet selv blir utsatt for passiv røyking senere i livet.

...og ikke stress!

Betydelig stress og utrygge omgivelser under svangerskapet kan gi økt risiko for tidlig fødsel.

Forskere ved Colombia University har også avdekket at det kan være en sammenheng mellom mors sinnstilstand og fosterets følsomhet overfor stress og barnets temperament senere i livet.

Stress kan måles

Stress er vanskelig å måle, men det finnes studier med konkrete resultater.

For eksempel er det vist at gravide som var i nærheten av Twin Towers i New York 11. september 2001, ofte fødte barn med lavere fødselsvekt. Kvinner som var gravide under vinterstormen i Quebec i 1998, fikk barn som noe oftere hadde lærevansker og tregere språkutvikling, skriver Henriksen i sin nye bok.

Det finnes også studier som antyder at kvinner som har gått gravide under ekstremt stressende perioder, har større risiko for å få barn som utvikler mentale lidelser senere i livet.

Les også:

Opptatt av å få kroppen tilbake

Slik øker du sjansen for å bli gravid

Yoga for bedre fødsel

Les hele saken