Vi har ikke gitt bort barn. Vi har bare gitt bort biologisk materiale som kan bli barn.

ØNSKEDE BARN: Rudolf (8) og tvillingene Adolf og Sylvi (6). © Foto: Thea Roverud Rusten

Det er ikke vanskelig å se at Rudolf (8) og tvillingene Adolf (6) og Sylvi (6) er søsken. I tillegg kan de ha flere søstre og brødre de ikke vet om.

Mamma Sanna Sarromaa og pappa Rune Sarromaa Hausstätter har nemlig gitt bort sju ferdig befruktede egg, til glede for noen som ikke kan bli gravide selv.

Det er forbudt i Norge, som har svært strenge regler for assistert befruktning. Foreldre.no har tidligere skrevet om Camilla som ikke får hjelp til å bli gravid fordi hun er HIV-positiv.

De andre skandinaviske landene har mykere regler, blant annet har flere enslige norske kvinner blitt gravide ved hjelp av donor i Danmark.

Celler til overs

For et par år siden kom nyheten pr. e-post: «Gaven dere har gitt bort har gitt resultater», var beskjeden fra Graviditas Infertility Clinic i Helsinki.

«Gaven», altså de sju befruktede eggene, ble til overs da Sanna og Rune fikk prøverørsbehandling i Finland. Rune måtte formelt fraskrive seg farskapet før alt var i orden.

Noe mer om hvor mange barn det er blitt, hvem som har fått dem og hvor i verden de bor, vet de ingenting om.

Det synes de er helt greit.

Da e-posten kom, svarte de bare «takk, ønsk foreldrene lykke til».

- Biologi er overvurdert

I Norge er det forbudt å donere både egg og embryoer. I Sannas hjemland Finland er det tillatt. Det norskfinske paret mener det er bedre å gi dem bort enn å destruere de allerede befruktede eggene, slik praksis er i Norge i dag.

- Vi har ikke gitt bort barn. Vi har bare gitt bort biologisk materiale, spirer eller celler som kan bli barn. Jobben må foreldrene gjøre selv, nemlig å oppdra barna, sier Sanna.

Hun er kjønnsforsker ved Høgskolen på Lillehammer, og har forholdet mellom biologi og kultur som et av sine spesialområder.

Biologi er overvurdert, mener hun.

- Jeg tror at 90 prosent av det vi er, er sosialt skapt. Men i samfunnet tillegges biologien stadig mer vekt. I mediene er det for eksempel stort fokus på å spore opp folks biologiske opphav. Men det viktigste i oppveksten er å ha gode omsorgspersoner, sier Sanna.

Hva var alternativet? La embryoene tine og skylle dem ut i søpla?

=

- Ikke våre barn

I Finland er det tillatt å donere både egg og embryoer, altså befruktede egg, men det kan ikke gjøres anonymt. På klinikken i Helsinki fikk de spørsmål om akkurat dette: Hva om barna en gang i fremtiden vil ønske kontakt med sitt biologiske opphav?

- Vi tror det skal gå bra. Egentlig er dette et fantastisk forskningsprosjekt, tenk om jeg får møte noen av disse barna! Vil de ligne på oss eller barna våre? undrer Sanna.

I Finland har donorbarn krav på å få informasjon om sitt biologiske opphav når de blir myndige.

- Men det er jo ikke sikkert de ønsker å oppsøke oss, eller at foreldrene deres forteller dem at de er blitt til ved hjelp av donorceller. Det kan selvsagt være et etisk problem, siden våre barn vet om det, sier hun.

Sanna vet ikke hvordan hun ville reagert hvis det virkelig kom noen biologiske barn på døra. Men én ting er hun og Rune enige om: Disse barna er ikke deres. Og overfor sine egne barn, har de vært helt åpne.

- Jeg mener barna har krav på å få vite at de har biologiske søsken. Tenk om de én dag skulle møte noen på kafé i Helsinki som er prikk lik dem selv!

Ligger på frys

Ideen om embryodonasjon var det klinikken Graviditas som kom med, et par år etter at tvillingene Adolf og Sylvi ble født. I forbindelse med prøverørsbehandlingen ble ytterligere 14 befruktede egg frosset ned, i første omgang for tre år.

- Da denne perioden nærmet seg slutten, hadde vi tre unger under 4 år, og det var uaktuelt å få flere. Da bestemte vi oss for å gi bort sju embryoer og beholde den andre halvdelen inntil videre, forteller Sanna.

Sju befruktede embryoer ligger fortsatt på frys, men de vurderer å donere disse embryoene også. Sanna er ikke helt sikker, men Rune har satt foten ned, så det blir nok ikke flere barn på dem.

- Vi er så heldige som har tre fantastiske barn. Tenk at det finnes flere av dem der ute! Det er veldig fint å tenke på, sier Sanna.

NORSK LOV ER URETTFERDIG: Sanna Sarromaa mener den norske loven tillegger morens egg helt andre verdier enn farens sæd. Det er ikke likestilling, mener hun. Som Venstre-politiker kjemper hun for å få loven endret. © Foto: Thea Roverud Rusten

På glid i Norge

Flertallet i Bioteknologinemnda går inn for at eggdonasjon skal bli tillatt.

Det vil si at ufruktbare kvinner kan få hjelp til å bli gravide med eggceller fra en annen kvinne.

Hvis Stortinget fjerner forbudet mot eggdonasjon reises en rekke spørsmål: Er norske kvinner villige til å donere eggceller? Hvem skal kunne benytte eggdonasjon? Skal eggdonasjon finansieres av det offentlige?

Det finnes ingen offentlig oversikt over hvor mange norske kvinner som trenger eller ønsker eggdonasjon for å få barn.

Fagmiljøene tror at det dreier seg om ca. 200 norske par i året.

Ville hjelpe andre

Å gi bort celler var ingen vanskelig avgjørelse.

- Hva var alternativet? La embryoene tine og skylle dem ut i søpla? Ved å gi dem bort kan vi hjelpe andre ut av den håpløse situasjonen vi selv har vært i, sier Sanna.

- Mange kvinner ønsker den erfaringen det er å være gravid, kontra å adoptere et barn som allerede er født. Den muligheten får de ved at vi gir bort disse embryoene.

Sanna og Rune har ikke mottatt betaling for donasjonen.

- Det hadde ikke føltes bra å tjene penger på dette, selv om vi vet at klinikken selger embryoene videre med fortjeneste, sier Rune.

Ufrivillig barnløse

Sanna og Rune vet hvordan det er å være ufrivillig barnløse.

- Da jeg som liten ble spurt hva jeg skulle bli når jeg ble stor, svarte jeg «äiti» - mamma. I dagbøkene mine skrev jeg hva barna skulle hete, forteller Sanna.

Men da Sanna som 22-åring møtte Rune, som også var barneklar, viste det seg at Sanna hadde en feil på eggstokkene, og Rune fikk påvist redusert sædkvalitet. Dermed var sjansen for å bli gravid på naturmåten liten.

Tanken på barna de så gjerne skulle ha, fylte snart hele tilværelsen. Etter å ha forsøkt en rekke ulike metoder, ble det til slutt prøverørsbefruktning for Sanna og Rune, noe de lenge hadde vært skeptiske til. Men det skjedde først etter at Rudolf ble født. Han ble unnfanget ved et lykketreff, da Sanna og Rune i realiteten hadde gitt opp og sto i adopsjonskø. På den tiden bodde de i Finland.

- Da vi fikk Rudolf, sa legen at det var store sjanser for at jeg ville bli gravid på første forsøk med prøverør. Jeg responderte veldig bra på behandlingen og produserte mange egg!

Jeg kan ikke se noen gode argumenter for at eggdonasjon ikke skulle være tillatt, så lenge det er frivillig og ubetalt.

- Dette er ikke likestilling

I Norge er det tillatt å donere sæd, men forbudt å gi bort egg. I de andre nordiske landene er eggdonasjon tillatt. Sanna synes den norske lovgivningen er vanskelig å forstå. Hun er Venstre-politiker og jobber hardt for å endre loven.

- Dette er ikke likestilling. Man tillegger morens egg helt andre verdier enn farens sæd. Men en kjønnscelle er en kjønnscelle, argumenterer hun.

Motstandere av eggdonasjon mener at det bryter en stor barriere. Mens det «alltid» har vært slik at den som føder er barnets mor, har ikke faren i familien alltid vært den genetiske faren.

- Et annet argument er at sæd er enkelt å donere. En kvinne som donerer egg, må gjennom både hormonbehandling og egguthenting, sier Sanna.

- Men dette er ikke noe kvinner blir tvunget til i Finland. Ikke tjener de noe særlig på det, heller.

Sanna og Rune mener det er bedre å tillate både eggdonasjon, altruistisk, ubetalt surrogati og embryodonasjon i Norge, slik at dette kan skje i organiserte former her hjemme.

Men de har ikke bare fått positive tilbakemeldinger på det de har gjort.

- Selv står vi for at vi kun har gjort dette for å hjelpe andre. Jeg kan ikke se noen gode argumenter for at eggdonasjon ikke skulle være tillatt, så lenge det er frivillig og ubetalt. Det er fint mulig å tillate dette uten at vi får indiske tilstander med kjøp og salg, mener Sanna.

- Men er det en menneskerett å få barn?

- Nei. Men det er en menneskerett å få prøve, med de metoder som finnes.

ALLE GODE TING ER TRE: Rudolf (8) og tvillingene Adolf og Sylvi (6) er nok for Rune og Sanna. Embryoene de ikke trengte til egen prøverørsbefruktning, har nå gitt et annet par barn. © Foto: Thea Roverud Rusten

Les hele saken