KLOKKA 15.07: Jordmor Vibeke prøver å sette veneflon i Lailas hånd.

KLOKKA 15.07: Jordmor Vibeke prøver å sette veneflon i Lailas hånd. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 15.40: Laila klamrer seg til lystgassen. Morten trøster.

KLOKKA 15.40: Laila klamrer seg til lystgassen. Morten trøster. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 19.06: Endelig virker epiduralen, og Laila benytter anledningen til å spise en brødskive med nugatti.

KLOKKA 19.06: Endelig virker epiduralen, og Laila benytter anledningen til å spise en brødskive med nugatti. © FOTO. Eva Rose Furmyr

Dette har Laila Mørch (37) gjort før.

For 15 år siden ble Helena født. Noen år senere kom Mats (11) og Mikkel (7) til verden. Nå er småbarnstida tilbakelagt.

Ingen vekker mamma før soloppgang i helgene. Ingen bleier skal skiftes, og alle kler på seg og spiser selv.

Falt for nabogutten

Det er lenge siden Laila nesten maste seg til keisersnitt fordi hun var redd for at noe skulle gå galt med babyen. Det er lenge siden sist hun opplevde at en baby stoppet opp på vei ut, lenge siden hun lovte seg selv at hun aldri mer skulle føde.

Heldigvis glemmer man fort. For fire år siden ble Laila kjæreste med Morten Edvardsen (30). Hun hadde fått øynene opp for den unge nabogutten som plutselig ikke var så ung lenger. Selv hadde Morten ingen barn - inntil ganske nylig.

Fødselen har startet

- Dette kom brått, stønner Laila.

Hun og Morten har vært på Akershus universitetssykehus i to timer. Hun har hatt rier siden i natt, men det var først da jordmor tok vannet for et kvarter siden, at det ble fart på sakene. Da var åpningen fire centimeter.

Klokka er 15.00, og Laila sitter i en moderne fødeseng i den nesten splitter nye fødestua. En høyteknologisk vekt med varmelampe står ved vinduet. Babysenga med hjul er oppredd.

Vanskelige blodårer

Laila har allerede meldt fra at hun vil ha epidural. Det har hun aldri rukket tidligere. Nå føder hun sitt fjerde barn, og da synes hun at hun fortjener skikkelig smertelindring.

Det har jordmor Vibeke forståelse for. Hun begynner å forberede Laila på epidural ved å sette veneflon i hånda hennes. Den skal brukes om det blir nødvendig med drypp for å få fart på riene når epiduralen har begynt å virke.

Laila har visstnok «vanskelige blodårer». Det må flere stikk og to jordmødre til for å treffe riktig.

Bestevenn med lystgassen

Samtidig er Laila i ferd med å bli bestevenn med lystgassen.

- Det er viktig at du tar den med en gang du kjenner at det kommer en ri. Det tar 20-30 sekunder før den begynner å virke, sier jordmor.

Hun har festet et belte rundt Lailas mage for å registrere babyens hjerteslag.

- Du puster bra

Etter et par minutter puster Laila rolig og kontrollert i lystgassmaska.

- Nå er du flink. Du puster bra, sier jordmor.

Epidural på riktig tidspunkt

Hun minner Laila på at de må sette epiduralen på riktig tidspunkt. Har fødselen kommet for langt, vil den ikke ha effekt.

- Det er det som har skjedd før. De har bedt om den for sent, sier Laila mellom to rier.

De andre fødslene

Laila forteller om de tre forrige fødslene sine, om nyfødte babyer som alle var over fire kilo, om datteren som fikk hjerneblødning under fødselen, og om da en jordmor klarte å snakke henne bort fra keisersnitt.

- Dette barnet er ikke så stort. Han er nok ikke så mye over fire kilo, beroliger jordmor Vibeke etter å ha kjent på magen.

- Samtidig er det mye barn her inne, og ikke så mye fostervann, sier jordmor Nina etter at også hun har vurdert magen.

Midt i vaktskiftet

Det er folksomt inne på fødestua. For øyeblikket er det midt i vaktskiftet. Jordmor Vibeke vil helst ikke forlate Laila, men er nødt til å gå for å hente sine egne barn. Jordmor Nina har akkurat kommet på jobb. Trolig er det hun som skal ta imot Lailas fjerde barn.

De har også selskap av jordmorstudent Line og barnepleier Hege Marie. For en gangs skyld er det stille og rolig på sykehusets fødeavdeling. Alle har god tid.

KLOKKA 15.56: Legen setter epidural

KLOKKA 15.56: Legen setter epidural © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.04: Babyen må ut, og Laila presser alt hun kan.

KLOKKA 20.04: Babyen må ut, og Laila presser alt hun kan. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.05: Hodet er ute.

KLOKKA 20.05: Hodet er ute. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.06: endelig kommer hele Theo.

KLOKKA 20.06: endelig kommer hele Theo. © FOTO: Eva Rose Furmyr

- Det er ikke feighet

- Jeg har lyst til å være ordentlig feig under min siste fødsel, sier Laila, og sikter til den planlagte epiduralen.

- Det er ikke feighet, svarer jordmor Nina.

- Kjenner du at det trykker nedover?

Laila svarer ikke. Hun puster i maska.

Mer lystgass

- Jeg venter litt med å undersøke deg. Blir riene stadig verre?

- Ja!

- Vil du at vi skal skru på mer lystgass?

Laila nikker. Hun veksler mellom å sitte og ligge i senga.

- Åååh! Herregud

Jordmor forklarer henne hva det innebærer å få epidural, at den virker gradvis i løpet av en halvtime, og at den er smertelindrende under åpningsriene, ikke under pressriene.

- Åååh! Herregud, roper Laila og presser lystgassen over ansiktet.

- Lykke til. Du kommer igjennom det, sier jordmor Vibeke, før hun går hjem for dagen.

KLOKKA 20.07: Det er 20 sekunder siden Theo ble født. Mamma og pappa får se gutten sin for første gang.

KLOKKA 20.07: Det er 20 sekunder siden Theo ble født. Mamma og pappa får se gutten sin for første gang. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.11: Stolte foreldre.

KLOKKA 20.11: Stolte foreldre. © FOTO: Eva Rose Furmyr

Riene kommer tett

Laila er ikke helt sikker på akkurat det. Nå kommer riene veldig tett.

Jordmor griper telefonen for å bestille den etterlengtede epiduralen.

- Du kan jo tenke deg hva det gjelder, sier hun til legen i den andre enden.

Endelig epidural

Kort tid etterpå er anestesilege Ole Christian på plass.

Han spør om Laila kan sette seg på sengekanten med lut holdning i ryggen. Han vasker ryggen hennes og setter en sprøyte med lokalbedøvelse. Etterpå stikker han en lang nål i ryggraden hennes og fører inn en tynn slange.

Noen minutter senere får Laila bedøvelsen rett inn i kroppen. Endelig er epiduralen på plass.

Elektrode på hodet

Legen kontrollerer at hun klarer å løfte beina. Det går fint. Riene kommer tett. Laila merker foreløpig ingen effekt av epiduralen. Kanskje varer riene litt kortere? Hun er usikker.

- Når epiduralen virker litt bedre, må jeg feste en elektrode på hodet til babyen, sier jordmor.

Det viser seg at fostervannet er litt misfarget, så det er viktig å sjekke at den lille gutten har det bra.

Setter kateter

Laila får beskjed om å prøve «å tømme blæra». Hun får det ikke til, så jordmor bestemmer seg for å sette kateter.

Morten stryker Laila over kinnet.

- Du jobber kjempebra, skryter jordmor.

Liten fremgang

Hun undersøker Laila og finner ut at åpningen bare er på fem centimeter, én fattig centimeter mer en sist.

- Ah, Morten! roper Laila til samboeren når han er noen sekunder for sen med å gi henne maska.

Babyen er stresset

Morten spør hva det betyr at fostervannet er misfarget. Han får beskjed om at det kan være et tegn på at babyen er litt stresset.

- Det er ikke rart han er stresset. Har ganske bra puls selv, jeg, sier Morten.

Bip bip bip bip. Babyen har fått en elektrode festet til hodet sitt. Hjerteslagene er jevne og raske.

Ny epidural

Klokka er 17.00. Laila har konstant vondt i korsryggen. Hun ligger på siden i senga. Beina skjelver. Jordmor bestemmer seg for å ringe etter anestesilegen igjen. Han anbefaler Laila å gå med på å sette ny epidural. Hun er usikker, men sier til slutt ja.

- Jeg håpet så inderlig at vi skulle treffe med én gang, sier legen.

Lang nål i ryggen

Han gjør seg klar for å følge den samme prosedyren som sist. Lokalbedøvelse og lang nål i ryggen.

- Nå satt den.

- Ja, jeg følte det, sier Laila optimistisk.

- Enten fantaserer jeg, eller så er det bedre allerede.

Klarer å slappe av

Klokka er 18.00. Laila er sikker på at epiduralen hjelper. Smertene er ikke borte, hun bruker fortsatt lystgassen, men hun klarer å slappe av mellom hver ri.

Morten unner seg en brødskive. Jordmor demper belysningen for at Laila skal få hvile litt. Hun legger seg under dyna med lystgassmaska trygt ved sin side.

Åtte centimeter

En halvtime senere undersøker jordmorstudent Line hvor dypt i bekkenet barnets hode står. Åpningen er nesten åtte centimeter.

Laila spiser brødskive med nugatti.

KLOKKA 20.40: En prektig ung mann.

KLOKKA 20.40: En prektig ung mann. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.12: En stolt pappa.

KLOKKA 20.12: En stolt pappa. © FOTO: Eva Rose Furmyr

KLOKKA 20.39: Morten er blitt pappa for første gang.

KLOKKA 20.39: Morten er blitt pappa for første gang. © FOTO: Eva Rose Furmyr

Babyen presser på

Klokka er 19.00. Hun begynner å få mer vondt igjen.

Jordmor lurer på om det er babyen som presser på. Barnepleier Hege Marie gjør klar sprøyta som Laila skal få for at livmoren skal trekke seg sammen etter fødselen.

En halvtime senere får Laila drypp for å øke effekten av riene.

- Hvordan vil du føde?

Hun skjelver i beina og spenner kroppen under hver ri. Jordmor kjenner på magen hennes.

- Trykker det litt nå, Laila?

- Ja!

- Har du tenkt noe på hvordan du vil føde?

På alle fire

- Nei. Sist fødte jeg på alle fire, men så var det ...

Laila glemmer hva hun skal si midt i setningen. Hun lukker øynene.

- ... men da fikk jeg ham ikke på brystet med én gang, sier hun.

- Det er ikke alle som får til å trykke i den stillingen, men det klarte jo du, konstaterer jordmor.

- Ja, han kom jo ut ...

- Au, au, au!

- Vil du prøve den stillingen nå?

- Har ikke tenkt på det, sier Laila kort.

Hun griper maska og puster seg gjennom nok en ri.

Tid for å trykke

Klokka er 19.50. Jordmor Nina sjekker åpningen.

- Kjenner du det? Har du lyst til å trykke? Det er klart her. Kanskje du vil føde på siden? Eller knestående?

Laila ligger på siden med det ene beinet i fotbøylen, fortsatt med lystgassmaska foran ansiktet.

Morten reiser seg opp, før han setter seg ned igjen.

- Nå må vi legge bort maska. Det er vanskelig å puste lystgass og trykke samtidig, sier jordmor.

Babyen må ut

Hun ser bort på skjermen som viser babyens hjerteslag. Tallet er lavere enn for noen minutter siden.

- Maskinen her forteller oss at babyen bør komme ut. Prøv å trykke på hver ri.

Laila trykker.

- Jeg kjenner babyen nå. Veldig bra, Laila. Trekk beinet til deg. Og ta i, Laila. Kom igjen. Litt til.

Babyen trenger surstoff

Morten veksler mellom å se på Laila og på skjermen med babyens hjerteslag. Han knytter hendene.

- Har du fortsatt mer igjen av rien? Trykk en gang til, fortsetter jordmor.

- Gi henne surstoffmaska, ber hun jordmorstudenten.

Laila og Mortens lille gutt trenger mer oksygen. Han har lav puls.

Hode på vei ut

Laila er i sin egen verden. Hun trykker, har øynene lukket. Morten får med seg hva som foregår. Han ser redd ut.

- Babyen liker seg ikke så veldig godt, sier jordmor.

Laila presser. Hun vrir seg i senga.

- Kjempebra, Laila.

Klokka er 20.02, og et lite hode er på vei ut.

Morten blir pappa

- På neste ri kommer han.

Klokka er 20.04. Hele hodet er ute. Theo Kristoffer møter verden med bollekinn og sammenknepne øyne.

Laila er desperat etter å få trykke ut resten av gutten, men det virker som han bestemmer seg for å bli værende litt til.

Først to rier senere, klokka 20.06, er Morten offisielt blitt pappa.

Helt stille

Laila får sønnen sin på brystet. Han er helt stille.

- Gråt litt, da, oppfordrer hun.

Theo gjør som hun sier.

- Så blå du er, stakkar.

Ifølge jordmor vil Theo snart bli rosa og fin i fargen.

På vekta

- Gud, så flink du var til å trykke, sier hun.

- Det var mer ubehagelig enn jeg husket, sier Laila.

- Jeg ble litt stresset da jeg så hjertelyden, sier Morten og stryker en finger over sønnens hode.

Lille Theo åpner forsiktig øynene for første gang. Vekta viser nøyaktig 4450 gram.

Les mer:

Slik foregår et keisersnitt

Førstehjelp mot fødselsangst

Tok med sønnen (6) på fødselen

Del din fødselshistorie på BarniMagen.com

KLOKKA 20.38: Theos hode er akkurat passe stort.

KLOKKA 20.38: Theos hode er akkurat passe stort. © FOTO: Eva Rose Furmyr

Les hele saken