SLIK SER DET UT: Under en graviditet blir leddbåndene i bekkenet mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt. Hos noen utvikler dette seg og blir til kroniske smerter.

Dette er bekkenleddsmerter

Bekkenet har tre store ledd: To iliosakralledd bak og symfysen som en bruskskive foran. Disse leddene er stramt forbundet med sterke leddbånd som hindrer bevegelighet i bekkenet.

Hos alle gravide skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt, dette kalles for fysiologisk bekkenløsning.

Utover i svangerskapet blir kvinnen naturlig tyngre, og leddbåndene som alt er blitt mer elastiske, tåler påkjenningen dårligere. En kjenner ennå ikke til hvorfor enkelte kvinner får mer smerte enn andre.

Det finnes tre typer diagnoser for bekkenleddsmerter:

Fysiologisk bekkenløsning:

Normal følge av hormonelle forandringer under svangerskapet. Det skjer en oppmykning av leddbåndene omkring iliosakralleddene og symfysen. Alle gravide kvinner har fysiologisk bekkenløsning i større eller mindre grad.

Fysiologisk bekkenløsning er normalt i alle svangerskap, men enkelte får store plager rundt og i bekkenleddet. Smerter og gangvansker er karaktertrekkene ved symptomgivende bekkenløsning.

Symptomgivende bekkenløsning:

Når den fysiologiske bekkenløsningen gir så uttalte smerter at daglige aktiviteter blir hemmet, kalles det symptomgivende bekkenløsning.Symptomgivende bekkenløsning kan en ha under svangerskapet og i barseltiden.

Noen får diagnosen symptomgivende bekkenløsning med gangvansker.

Kronisk bekkenleddsyndrom:

Når plagene vedvarer ut over barseltiden, kalles det kronisk bekkenleddsyndrom. Dette kan være en følgetilstand etter symptomgivende bekkenløsning.

Kjennetegn:

Har du?

• Smerter når du går, står eller sitter.

• Smerter når du går i trapper.

• Vanskelig for å reise deg fra sittende stilling.

• Smerter når du skal snu deg i sengen.

• Smerter som gir problemer med å klare de daglige arbeidsoppgavene.

I denne brosjyren kan du få tips til avlastningsøvelser og mer informasjon om hva du skal gjøre hvis du blir rammet av bekkenløsningssmerter.

Kilde :LKB – Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager.

Trine Stunner har to sønner på sju og fire år. Hun vil gjerne kunne leke med dem, lage middag eller dra på spontane turer med familien.

I stedet preges hverdagen av kroniske smerter, planlegging og en drøm om å kunne ta en dusj eller plukke opp en enslig sokk uten å måtte tenke nøye igjennom konsekvensene.

Sarah-Sofie gikk med store smerter. Så fikk hun diagnosen barneleddgikt

– Det er utmattende når kroniske smerter gjør det vanskelig å leke med barna mine eller være en hyggelig person, mamma eller kone, sier 32-åringen.

Etter at hun begynte i et krevende studie da hennes andre sønn ble født har hun fått diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom.

Åtte sykdommmer mange barn bare må igjennom

– Det kan være vanskelig å finne overskudd til mannen min som gjerne ønsker å ha meg i armkroken i sofaen. Jeg orker ikke å bli strøket og kost med og orker heller ikke å gi nærhet tilbake.

Det hender faktisk at jeg tyr til smertestillende bare for å sitte inntil mannen min i sofaen. Det forringer hverdagen til alle i familien, sier hun.

Tappes for energi

Den største utfordringen er at kroniske smerter tapper henne for energi.

– Helt dagligdagse gjøremål som man vanligvis ikke ofrer en tanke, er med i min dagsrasjon av energi og ork. Det er for eksempel å dusje, føne håret, sminke seg, lage matpakke, gå opp og ned trappen, gå ut og inn av bilen, sitte lenge, lage middag eller stå og snakke med naboen.

Når ettermiddagen og kvelden kommer føler hun at energien er oppbrukt, og det er lett å bli sur og irritabel. Derfor må hverdagen planlegges nøye for å ikke utfordre smertene for mye.

Det hele startet allerede i uke åtte av Stunners første svangerskap.

– Det begynte som en svak murring lavt i korsryggen og setet. Det tok ikke lang tid før jeg merket at murringen tiltok etter hvor stor påkjenning og belastning kroppen fikk i løpet av en dag.

Store utfordringer

Stunner oppsøkte fastlegen og ble henvist til fysioterapi.

– I uke 11 startet jeg i en gruppe for gravide hos en fysioterapeut. Etter hvert som magen ble større og jeg ble tyngre, kunne jeg ikke merke noe bedring av bekkenplagene. De ble verre og verre. All bevegelse gjorde vondt.

Rådet fra både fysioterapeut og fastlege var å fortsette i treningsgruppen.

– Det ble gitt en klar holdning om at smerter ikke er farlig. Så jeg fortsatte litt til. I syvende måned gav jeg meg, og det var ikke noe behandlingsprogram utover det. Hverdagen min ble å hvile på sofaen.

Også fødselen ble vanskelig.

– Min erfaring er at bekkenløsning ikke blir tatt hensyn til. Jeg hadde store problemer med å løfte opp babyen min, hente mat, reise meg fra sengen og stelle meg selv. Noe ekstra hensyn eller hjelp kom ikke på tale. I tillegg fikk jeg tilsnakk under en samtale med jordmor at jeg ikke hadde stelt meg selv godt nok og ikke hadde badet babyen min.

– Jeg synes barseltiden på sykehuset var et mareritt, og gråt etter mannen min dagen vi fikk dra hjem. Aldri før hadde jeg følt slik lettelse over å komme hjem til mitt eget hjem.

Trist å ikke bli tatt alvorlig

Trine reagerer på at hun ikke ble tatt alvorlig når smertene var store.

– Jeg synes det er veldig trist at helsepersonell som er eksperter på kvinner ikke viser forståelse og respekt for bekkenleddlidelser.

Først flere måneder etter fødsel kunne Trine bevege seg utendørs med barnevogn. Plagene ble gradvis bedre, og hun gikk jevnlig til kiropraktor det første året.

To år etter førstefødte var bekkenleddet fortsatt vondt og irritabelt ved lengre turer og store påkjenninger, men det var bra nok til at familien bestemte seg for å få et barn til.

– Under dette svangerskapet var jeg mer konsekvent og tok mer hensyn til meg selv. Jeg gikk raskere ned i stillingsprosent, sluttet å gjøre husarbeid, sluttet å handle, ga meg før smertene tok overhånd og kjørte til lekeplassen som ligger fem minutters min gange fra huset.

Invalidiserende plager

Erfaringen fra Trines første svangerskap gjorde at det neste gikk bedre. Men smertene ble sterkere. Hun gikk i fysioterapi, men måtte også denne gangen gi seg på grunn av smerter.

På dette tidspunktet var plagene invalidiserende.

– Aktiviteten min i løpet av en dag bestod i å kjøre gutten min til barnehagen og å hvile på sofaen avbrutt av lunsjpause og toalettbesøk.

Erfaringen med helsepersonellet Trine møtte var dessverre den samme.

– Jeg hadde bestemt meg på forhånd om å gi mer tydelig beskjed om smertene og bekkenleddsplagene. Jeg fødte på en avdeling som skal være så naturlig som mulig, fordi det ikke var plass på den «vanlige» fødeavdelingen. Her ligger man i lave furusenger.

– Jeg forklarte at jeg hadde store problemer med å løfte babyen min, at jeg ikke klarte å reise meg fra den lave sengen, og spurte om å få en sykehusseng. Svaret jeg fikk var en stol.

Store utfordringer

Det kan være utfordrende å leve med bekkenløsning, og mange som rammes sliter med å fungere i hverdagen. Likevel må du ikke få panikk dersom du kjenner smerter i bekkenet under svangeskapet.

– De aller fleste med smerter i og rundt bekkenleddet, i forbindelse med svangerskap og fødsel, vil med eller uten behandling bli bra igjen. Noen får tilbakefall og noen få opplever at smertene kan komme og gå over tid, forteller nestleder i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager, Astrid Torgersen Lunestad.

Dette er i seg selv ikke farlig eller unormalt.

–  Kunsten er å redusere plagene ved å ta hensyn til kroppens signaler, slik at du ikke utsetter deg for mer smerter enn nødvendig, samtidig skal du ikke være redd for å bevege deg, sier hun.

Lunestad oppfordrer alle til å bli ekspert på egen kropp og veksle mellom aktivitet og hvile.

SYKKELEN HJELPER: Trine Stunner (32) har fått en elektrisk sykkel som hjelper henne i hverdagen. FOTO: Privat

Fikk ikke sove

Etter seks måneder var Trine klar for å starte behandling igjen.

– Sakte, men sikkert ble jeg gradvis bedre. Jeg startet på Bergen Arkitekthøyskole da minstegutten Jeppe var 16 måneder. Studiet ble for belastende for bekkenleddet, og etter 2,5 år tiltok smertene ytterligere.

Trines mor måtte komme hjem til henne for å lage middag fordi hun selv ikke klarte å stå lenge av gangen. Det har på flere tidspunkt vært takket være ektemannen og moren at Trine har klart seg i hverdagen.

– Mot slutten av semesteret var jeg så utslitt av smerter at jeg ikke klarte å konsentrere meg lenger. Ikke fikk jeg sove om natten, ikke klarte jeg å sitte på skolen, ikke klarte jeg å lage middag, jeg måtte legge meg ned etter å ha stått i dusjen, og kunne ikke lenger leke med barna mine eller være en hyggelig person, mamma eller kone.

– Jeg følte at jeg ikke strakk til noe sted og ved flere anledninger kastet jeg opp av smerter og utmattelse. Jeg hadde lest og hørt om personer med langvarige bekkenleddsmerter som satt i rullestol, og begynte å bli redd for at det skulle skje med meg.

Ny behandling

Trine tok kontakt med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager og begynte i behandling hos en manuellterapeut.

– Kroppen min var så vond og verket konstant, så jeg tålte ikke mye behandling. Jeg forespeilt at dette kunne ta flere år å bygge opp.

Det er ikke mulig å avlaste bekkenet hundre prosent. Dermed tar det for mange lang tid å bli bra.

– Om man ligger, sitter, står eller går blir bekkenleddet belastet. Det leddet jeg har mest vondt i er «ilio sakral-leddet», som visstnok er  et av de leddene i kroppen som er minst bevegelig i seg selv. Jeg opplever at det bare skal en marginal endring til av stilling eller bevegelse i dette området før leddbånd, sener, muskler og beinhinner blir irritert.

Omfang av bekkenleddsmerter:

  • Halvparten av alle gravide opplever bekkenleddsmerter.
  • Hvert år trenger 15.000 gravide hjelp helsepersonell på grunn av bekkenleddsmerter.
  • 2 år etter fødsel har 5-7 prosent av de gravide fortsatt store plager.
  • Det er over 4000 nye med varierende omfang av langvarige plager hvert år.
  • Noen av disse er så plaget at de havner utenfor arbeidslivet.
  • Helt friske kvinner blir smertepasienter.
  • Veltrente er like utsatt som utrente.
  • Dette er ikke et Nordisk fenomen.

Kilde MST-rapporten 1/2013

Tilsynelatende frisk

MR, røngten, fysikalsk lege, fastlege og ortoped konkluderer alle med at Trine Stunner er helt frisk.

– Det er ingenting som tilsier at jeg skal ha vondt, men eldstegutten min er nå sju år, det vil si at jeg har kjent på smerter fra samme sted i vel åtte år. Mine smerter er absolutt helt reelle, og de er ganske invalidiserende uansett hva bilder viser.

32-åringen har opplevd en kamp for å få diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom, som gir rett til gratis fysikalsk behandling.

Det er nå elleve måneder siden Stunner tok studiepermisjon. Fortsatt har hun store problemer med å stå, gå eller sitte over lengre tid.

– Jeg har prøvd å ta det så rolig og bruke kroppen på en så riktig måte som mulig i disse månedene. Nå er kroppen min mottakelig for litt mer behandling. Jeg har så smått startet opp med arbeidstrening i et arkitektkontor. Her skal jeg finne ut hvor mye kroppen tåler.

Hun trives i arbeidspraksis, selv om hun fremdeles trenger mye hvile.

–Jeg tror og håper at jeg er på rett vei. Det kjennes slik. Det går bare veldig langsomt. Om jeg noen gang har helse til å fortsette studiet er uvisst. Jeg er overbevist om at med respekt, forståelse og god informasjon tidlig i graviditeten ville flere kvinner unngått å utvikle langvarige bekkenleddsmerter.

– Likevel oppfatter meg selv som et lykkelig menneske med et godt liv, understreker hun.

Les hele saken