Eksempler på navn som kan skrives på flere måter

Vik - Wiig

Dal - Dahl

Krog - Krogh

Eriksen - Erichsen

Fransen - Franzen

Rosenkvist - Rosenquist

Rud - Ruud

Tradisjonelt har vi vært ganske mange nordmenn med etternavn som Hansen, Jensen, Andersen og Eriksen, men i dag blir andelen -sen navn stadig lavere. Samtidig får flere og flere etternavn med bokstavene c, w og h i, og i så måte er Anders Figenschow typisk for vår tid.

Enkelt å leve med

- Mitt ganske så vanlige navn, Anders Eriksen, var mye enklere å leve med enn Figenschow. Mitt nye etternavn må staves når noen skal skrive det ned, og det blir som regel feil uansett, sier Figenschow.

Grunnen til at han likevel valgte å bytte navn, var at kona hadde en sterk tilknytning til sitt etternavn.

- Jeg giftet meg rett og slett inn i Figenschow-slekten, og selv hadde jeg ikke like mye tilknytning til mitt navn. Slekten min er liten og ingen tenker særlig på dette med navn, sier han.

Antallet etternavn med w og z vokser her i landet. De siste fem årene har det blitt 32 000 flere som har etternavn med w, og 27 000 flere som har z i navnet, ifølge SSB. Det er bare 126 som heter Dal til etternavn, mens det er 11 590 som heter Dahl. Rundt 63 heter Krok, mens hele 2000 heter Krogh og Krog, ifølge SSB. Norske Vik skrives like gjerne som Wiigh, Wiik og Vigh

Det er ikke bare valg av etternavn som kan by på utfordringer. Her er 8 tips til deg som skal velge navn til babyen.

Byttet etternavn.

BYTTET NAVN: Anders Figenschow tok konas etternavn da han giftet seg. © Foto: Tarjei Krogh

Snobbete etternavn.

LITT TUNGVINT: - Det var lettere med mitt gamle etternavn, Eriksen. Etter at jeg byttet til Figenschow, må jeg alltid stave navnet for folk, sier Anders Figenschow. © Foto: Tarjei Krogh

Ønsket ett navn

Siden han hadde et ønske om å bruke ett familienavn, var det heller ikke aktuelt å slå sammen Figenschow og Eriksen.

- Valget ble altså basert på et ønske om felles etternavn og grad av tilknytningsfølelse, sier Figenschow.

Han forteller at det praktiske rundt det å bytte navn gikk greit, men at det nok har vært verre å endre folks vaner.

I lang tid etter navnebyttet ble han fortsatt omtalt som Anders Eriksen.

- Ikke minst for å skille mellom flere Anders-er. Det er jo et meget vanlig fornavn, så det er fremdeles folk som omtaler meg som Anders Eriksen for enkelhets skyld, sier han.

Velger fineste alternativ

Navneforsker ved Statistisk Sentralbyrå Jørgen Ouren tror ikke at de litt fjongere skrivemåtene av navn nødvendigvis er nye.

Det kan faktisk ofte dreie seg om gamle skrivemåter av gårdsnavn.

- Vi må huske at etter at vi fikk skikkelig navnelov i 1923 var det svært vanskelig å endre etternavn. Dagens skrivemåte henger altså i de fleste tilfeller igjen fra den tiden da man fikk faste slektsnavn. Dette skjedde gjennom 1800-tallet - først for de kondisjonerte og så for resten av befolkningen, sier Ouren.

Hans tese er at navneendringer etter det nesten bare skjer ved giftemål og fødsel.

- Ektefeller og barn velger nok da kanskje det av alternativene de oppfatter som finest, sier han.

Vanligste årsaker til ønske om endret etternavn:

  • Hente inn etternavn fra tidligere slektsledd med høy status i samfunnet. I noen tilfeller navn med prefiks som for eksempel von eller de
  • Ta i bruk gamle skrivemåter på navn man allerede har
  • Få godkjent navn man ofte bruker uten offisiell registrering
  • Ta i bruk etternavn fra navnet på gårdsbruk der familien har røtter. Gjerne eldre skrivemåter
  • Ta i bruk navn med tradisjon i norsk historie som for eksempel fra personer eller steder

Kilde: Navneforsker Ivar Utne

Lettere å bytte etternavn

I 2003 fikk vi imidlertid en ny navnelov som gjorde det litt lettere å ta i bruk nye etternavn, vel og merke etter visse regler. Det skal være et navn med tradisjon og da særlig navn som familien har tilknytning til.

- Det er klart at mange etter dette så nye åpninger for å få ført videre navn som har dødd ut i slekta, navn på et gårdsbruk der slekten har røtter og navn som uttrykker historisk tradisjon, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken "Hva er et navn?", Ivar Utne.

Etter at den nye navneloven kom, ville ofte søkerne ha eldre former av etternavnet de da allerede hadde. Kun i enkelte tilfeller gikk ønsket på å modernisere navnet sitt.

Når det gjelder fornavn er det enkelt. De fleste navn er faktisk lovlige.

Bytte navn på gården

For personer som er tilknyttet et gårdbruk, føles det fint at gården og slekten har samme navn. Da kan ønsket også være å endre navnet på bruket - særlig når slektsnavnet har en mer spesiell skrivemåte enn gårdsnavnet.

- Det som er litt fascinerende er at det pågår en del strid om skrivemåten av navn på gårdsbruk. Tenk deg familien Wiig på gården Vik. De har kanskje hett Wiig i 150 år og syns de bør få lov til å la gården hete det samme, men gården har faktisk hett Vik siden vikingtiden. Da har jeg litt forståelse for myndighetene også, sier Ouren.

For anonyme navn

- Min tanke om hvorfor folk velger mer spesielle navn er jo rent filosofisk, men jeg tror absolutt at det å hete Ola Hansen og Per Nilsen kan føles litt for anonymt. I disse tider skal alle være noen, ha sin plass i lyset og da er kanskje navnet en del av identiteten, sier Figenschow.

Noen navn nemlig gir mer status enn andre.

Han husker selv følelsen av å være anonym, for når til og med naboen har samme navn er det fort gjort at både postmannen og andre begynner å lure på hvem som er hvem.

SOSSENAVN

SOSSENAVN: Det er bare 126 som heter Dal til etternavn, mens det er 11 590 som heter Dahl. Rundt 63 heter Krok, mens hele 2000 heter Krogh og Krog, ifølge SSB © Foto: Colourbox

Vi vil ha spesielle etternavn.

VIL SKILLE OSS UT: Med et litt spesielt etternavn er det lettere å skille seg ut i vrimmelen av personer med samme fornavn. © www.colourbox.com

Les hele saken