I Sverige viser nye data fra Socialstyrelsen at stadig færre barn under ett år får brystmelk. Nå kan samme trend være på vei i Norge også. Ammeekspert og ammeforkjemper i over 40 år, Gro Nylander, er svært bekymret over utviklingen.

Ammepila har pekt nedover siden 2004. Hvorfor tallene viser «feil utvikling», vet svenskene ingenting om. I begge landene får nybakte foreldre råd om å fullamme barna til de er seks måneder gamle. Likevel ammes altså færre spebarn.

Tallene synker

Barna i den nye, svenske studien er alle født i 2009, og har vært fulgt av myndighetene i ett år. Fremdeles ammes 97 prosent av de nyfødte i vårt naboland. Når barna er fire uker er tallene ned i 88 prosent. Ved 6-månedersalder er tallet omkring 65 prosent.

Dette er høye tall sammenlignet med andre deler av verden, men altså en nedgang på hele 3 prosent på under 10 år. Det er mye i denne sammenhengen. De siste offisielle tallene i Norge (fra 2006) viser at 98-99 prosent av de nyfødte blir ammet.

Ikke alle synes det er like praktisk å amme babyen. Ellers så får de det ikke til. Å amme eller ikke, følg debatten på Dinbaby.

Har advart

Ingrid Rönn Hyttsten i den svenske Ammehjelpen, sier at de lenge har advart mot at ammingen kommer til å minske dersom det ikke blir satt i verk tiltak. Hun mener at blivende foreldre ikke får nok informasjon om ammingens fordeler, og at ammeveiledningen og den positive «propagandaen» må starte tidlig i graviditeten.

- Myndighetene må ta tak i dette nå, sier Hyttsten til svenske Aftonbladet.

Ventet på

- Dette har vi egentlig bare ventet på, sier en bekymret Gro Nylander, fødselslege ved Rikshospitalet i Norge til Foreldre og Barn.

Selv om de nyeste tallene fra Norge ikke er klare, er hun rimelig sikker på at de vil vise en nedgang i amming blant kvinner. Årsakstrollet er mangehodet, og Nylander peker på flere faktorer. Blant annet frykter hun at gjentatte medieoppslag om at brystmelk er farlig, unødvendig eller skadelig, reduserer mødrenes lyst og evne til å legge barna til brystet.

11FogB/GRAVID_PortrettAvGroNylander_mHege=

BEKYMRET: Ammeekspert Gro Nylander gir media noe av skylden for at ammingen trolig er på vei tilbake, også i Norge. © GEIR DOKKEN PHOTOGRAPHY

Ammefakta

Over 98 prosent av norske kvinner ønsker å amme.

Så lenge ammer vi i Norge:

  • Ved 4 måneder får 85 prosent morsmelk.
  • Ved 6 måneder får 80 prosent morsmelk.
  • Ved 9 måneder får 63 prosent morsmelk.
  • Ved 12 måneder får 46 prosent morsmelk.
  • Ved 24 måneder får 4 prosent morsmelk.

Kilde: Helsedirektoratet.

Får støtte

Gjennom årene har norske og svenske kvinner ammet omtrent like mye og lenge.

- Det er derfor grunn til å bekymre seg for at vi også har hatt en nedgang her i landet de siste årene, sier Anne Bærug, leder for Nasjonal kompetansestjeneste for amming ved Rikshospitalet i Norge.

- Det vil vi først få bekreftet når vi får de nye, nasjonale tallene, trolig i 2013. Bærug sier at media er en faktor som kan ha bidratt til at ammingen går tilbake. På det området er Gro Nylander helt enig.

- Media har helt klart bidratt til at færre kvinner ønsker å gi sitt nyfødte barn brystmelk, sier Nylander. Hun refererer til flere oppslag den siste tiden der vinklingen utelukkende har vært negativ. Hun mener at positive oppslag om amming ikke får like stor oppmerksomhet.

Norske mødre skammer seg over å amme

Negative oppslag:

Et par av Gro Nylanders eksempler fra pressen:

1. Brystbarn blir sure og skriker mer - Overskriften kunne like gjerne vært: Brystbarn kommuniserer tydeligere med mor, sier Nylander.

- Artikkelen handler om hvordan de nyfødte melder fra når de trenger mat. Det gjør de oftere enn flaskebarn fordi morsmelk er så lett fordøyelig. Har man barnet nær seg og svarer på signalene, så skriker de aller fleste lite.

11FogB/GRAVID_PortrettAvGroNylander_mHege=

MANGE ÅRSAKER: Også silikon i puppene, et ønske om å komme raskt tilbake til jobb og ny deling av foreldrepermisjon kan bidra til at færre nybakte mammaer legger barnet til brystet, mener Gro Nylander. © GEIR DOKKEN PHOTOGRAPHY

2. Morsmelk inneholder miljøgifter - Det har vært kjent i flere tiår, sier Nylander. De lager reportasjer og skaper mye uro og engstelse blant mødre. Morsmelk inneholder relativt høyt nivå av miljøgifter fordi brystbarnet er på toppen av næringskjeden, de "spiser" mor. Media ikke er interessert i at brystbarn kommer ut minst like bra, ofte bedre, i alle studier om barns helse og utvikling.

3) Ingen sikker helseeffekt av morsmelk - Dette ble slått opp stort i en rekke media, og Dagsrevyen lagde reportasje med fornøyde flaskeforeldre, sier Nylander. Saken bredde seg lynraskt, ikke minst utover verden. Internasjonalt betraktes Norge som et foregangsland fordi norske mødre er så flinke til å amme. Så hva var sannheten? Jo, professoren (kilder fra NTNU) hadde, som flere andre før ham, sett på kvinner med en hormonforstyrrelsen PCOS. Vi har visst i mange år at disse kvinnene kan ha problemer med å lage nok melk, fordi brystene deres ikke har gjennomgått en normal utvikling i ungdommen.

Tør ikke være positive

- Vi bruker veldig mye tid på å imøtegå denne slags medieoppslag i stedet for å gjøre det vi skal, nemlig å bidra til at flere får til ammingen med minst mulig blod, svette og tårer, sier Nylander.

- Til tross for at de aller fleste norske kvinner er fornøyde med ammeperioden, får media det til å høres ut som om mange utsettes for ammepress og ufortjent dårlig samvittighet. Vi som jobber med amming tør knapt nok å gå ut med alle de gode nyhetene som stadig dukker opp av frykt for å gjøre noen triste eller påføre noen dårlig samvittighet. Det mange unge kvinner ikke forstår er at å få barn er å få dårlig samvittighet for de fleste av oss. Gjør jeg det bra nok, har barnet det bra og så videre. Men fordi denne følelsen ofte fødes sammen med barnet, skylder mange på ammingen.

Nylander understreker at hun er på de små barnas side, og at ingen skal føle seg som dårligere mødre fordi de ikke får til ammingen så lenge de har forsøkt.

For noen nybakte mødre byr ammestarten på så store problemer at det går på helsa og selvfølelsen løs. Men amming skal ikke gjøre vondt.

Ammehjelpere hetses

- Vi som prøver å hjelpe, blir iblant utsatt for hets. Jeg, som har jobbet for amming i over 40 år, kalles ammepoliti, fanatiker og det som langt verre er - av media! Og de jager i flokk. Mange forskere og fagpersoner orker ikke å stå fram som positive til amming fordi de vet hva jeg har gått igjennom, sier Nylander.

Gro Nylander peker også på at for noen kvinner kolliderer evnen til først og fremst å tenke på barnets beste med deres eget behov for selvrealisering. Noen vil tidlig ut i jobb, og slutter med amming fordi det er mest praktisk for dem selv.

- Jeg kommer heller ikke utenom fordelingen av foreldrepermisjonen. Hvis det går som barneminister Audun Lysbakken vil, sikres mor kun seks ukers permisjon etter fødselen. Resten kan familien dele som de ønsker. Det tror jeg ikke er en fordel for ammende kvinner. Som tilhenger av pappapermisjon må det få lov til å mene at mor må få permisjon lenge nok til å amme som anbefalt hvis hun ønsker det. Kanskje kunne det vært mulig å reservere åtte måneder til mødre som ønsker det.

Mange lurer på om amming endrer puppenes utseende. Men amming gir ikke hengepupper!.

Ammehjelp

Her kan du få ammehjelp:

  • Ammepoliklinikkene ved barselavdelingene
  • På helsestasjonene, for tiden pågår prosjektet Ammekyndige helsestasjoner
  • Ammehjelpen, som består av frivillige mødre som selv har ammet og fått opplæring til å hjelpe andre via telefon og nettsider.

Silikon kan stoppe melken

- Stadig flere unge kvinner får lagt inn store silikonproteser. Da kan det bli så trangt at melkekjertlene kanskje ikke utvikler seg normalt under graviditeten, og slett ikke får plass til å svulme etter fødselen, sier Nylander.

- I utgangspunktet kan det gå veldig fint å amme med innlegg, så sant man er klar over at det kan bli litt liten lagerplass, så man må amme ofte.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Barn har godt av stress

Kaller barna Kiwi og Melon

5 råd for morgentrøtte barn

God søvn er like viktig som mat

Les hele saken