Gravid på bygda
15 mil til føden - fødte på badet
Sommerstengt fødeavdeling, sykehus uten barneleger og 15 mil til nærmeste åpen fødestue.
Fødetilbudet i Norge
Her er en oversikt over landets fødesteder.
Norge har i dag en tredeling av fødeinstitusjonene.
Fødestuene skal være jordmorstyrte. Det skal være skriftlige seleksjonskrav for fødende til fødestuer og skriftlige retningslinjer for overflytting under og etter fødsel til høyere nivå for både mor og barn.
Fødeavdelingene er mellomstore fødeinstitusjoner. De skal håndtere normalt fødende og pasienter med moderat risiko tilpasset avdelingens kompetanse. En nært samarbeid med kvinneklinikk, herunder drøfting av tvilstilfeller i forhold til seleksjon, er en grunnleggende forutsetning. Avdelingen må ha minst fire spesialister i fødselshjelp/gynekologi og man bør tilstrebe seks spesialister.
Kvinneklinikkene er de største fødeinstitusjonene med tilgang til spesialkompetanse innen fødselshjelp. De skal kunne ivareta både de normalt fødende og kvinner med stor risiko for komplikasjoner. Det vil si risikofødsler der den fødende har kjente risikofaktorer. Kvinneklinikkene skal ha tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og flere andre spesialiteter.
Kilde: Helsedirektoratet
– Bør få jordmorfølge
- Det må være et mål at færrest mulig må reise langt for å føde, og at de som har lang reisevei, får følge av jordmor eller fødselslege, sier Ingeborg Altern Vedal, leder for brukerorganisasjonen Liv Laga.
En rekke fødeavdelinger står i fare for å bli lagt ned i distriktene. Flere av de minste sykehusene klarer ikke å innfri nye kvalitetskrav.
- Vi er opptatt av at de fødende skal ha et trygt tilbud, uansett hvor de bor i landet. Hvis en avdeling ikke driver godt nok, må problemene løses. En siste utvei kan være nedleggelse, men først må sykehuset forsøke å heve kvaliteten, sier Vedal.
Helsedirektoratet har utarbeidet en rekke kvalitetskrav som skal gjelde for de tre nivåene av fødetilbud vi har i landet.
- Gravide kvinner må få god nok informasjon, blant annet om hvor de kan føde. Ikke alle kan føde trygt ved sitt lokalsykehus, sier Vedal.
Liv Laga er en interesseorganisasjon for foreldre og vordende foreldre. Organisasjonen kjemper for at gravide skal oppleve trygghet både i svangerskapet, under fødsel og i etterkant.
Vedal mener at mange lokalsykehus holder en høy kvalitet, og at det ofte er økonomi som gjør at fødeavdelingen legges ned. Hun etterlyser regnestykker som viser alle kostnader og om en nedleggelse faktisk gir innsparinger eller ikke.
I januar tok helseforetakene over ansvaret for følgetjeneste. Nå er det usikkerhet blant annet om hvem som skal dekke kommunejordmorens vaktberedskap. Det er heller ikke lovpålagt at kvinner skal få følge på vei til sykehuset.
- Vi har kjempet for at kvinner skal få følgetjeneste ved behov, men har ikke vunnet fram, sier Altern Vedal.
- Norge er et landstrakt land, med fjorder, fjell og tøffe værforhold. Derfor trenger vi mange flere fødesteder enn nabolandene våre, sier leder i Den norske jordmorforening, Marit Heiberg.
Hun har forståelse for at noen av fødeavdelingene blir lagt ned på grunn av nye kvalitetskrav. Mange sliter nemlig med å få nok gynekologer til å dekke vaktberedskapen, slik det nå kreves. Jordmorlederen er likevel klar på at vi aldri må ende med så få fødeinstitusjoner som de andre skandinaviske landene.
- Selv om noen fødeavdelinger kommer til å ryke, skal fødende i distriktet ha krav på gode tilbud, sier Heiberg.
Hun mener at alternativet med å gjøre fødeavdelinger om til jordmorstyrte fødestuer, kan være bra. Men det forutsetter at de gravide kvinnene ønsker å benytte seg av tilbudet og føler seg trygge.
Trolig synes Mari Vaag Sandvik lite synd på sine medsøstre i hovedstaden.
Mari hadde så lang og usikker reisevei til nærmeste fødeavdeling at hun valgte å føde hjemme.
Fullt på Ullevål og Rikshospitalet
Hvert år blir ca 2000 kvinner som ønsker å føde på Ullevål, henvist til et annet sykehus, primært Akershus universitetssykehus og Sykehuset Asker og Bærum. Noen få blir henvist videre når fødselen er i gang.
Stengt på føden
På et småbruk i idylliske Aure på Nordmøre bor Mari (28) sammen med mannen Øyvind Sandvik (36) og sønnene Vetle Olai (2) og William Olve (1md).
Øyvind er odelsgutt, og planen har hele tiden vært å flytte tilbake til hjemgården på Lesundet. I fjor sommer pakket familien på tre derfor flyttelasset fra Trondheim.
- Sist gang jeg fødte, bodde vi 15 minutter unna sykehuset. Nå vet jeg ikke engang hvilket sykehus vi ender på, sa høygravide Mari da magasinet GRAVID snakket med henne i sommer.
Fryktet tidlig fødsel
Da var det fem uker til termin, og Mari var livredd for at fødselen skulle starte før tiden, fordi den nærmeste fødeavdelingen, som ligger i Kristiansund, holdt sommerstengt.
I så fall måtte Mari ha kjørt 15 mil til Trondheim eller tatt fatt på en fem timers tur til Ålesund.
To andre sykehus i regionen har ikke barneleger, og kan derfor ikke håndtere premature fødsler.
- Jeg sier til junior at han må holde ut til termin.
Ingen ferge om natten
Hun skrev ned en oversikt over hvilke sykehus som var tilgjengelige til hvilken dato. Denne lå klar i bagen. Hvis fødselen ikke startet før termin, var hun sikret å føde i Kristiansund.
Dit er det sju mils biltur og en fergereise på 25 minutter. Men fergen går ikke om natta.
- Jeg håper riene starter på dagtid. Ellers må det rekvireres ambulansebåt. Den deles mellom tre kommuner. Derfor kan det ta lang tid før den kommer, forklarte Mari.
Hun bekymret seg mye i dette svangerskapet for hvor hun skulle føde og om hun i det hele tatt ville rekke fram.
Ta imot barnet selv
Mari visste at hun måtte hive seg i bilen med en gang hun kjente at riene startet. Hun følte at hun burde hatt følge av jordmor på den lange reiseveien, men et slikt tilbud finnes ikke i kommunen.
- Vi har snakket om muligheten for at Øyvind må ta imot barnet.
Hjemmefødsel var hele tiden et alternativ, men også her var det mye som skulle klaffe på sommerstid. Det måtte finnes en jordmor som hadde mulighet for å være til stede, og hun måtte ha et helt ukomplisert svangerskap.
Tett oppfølging
Da Mari var gravid med Vetle Olai, oppdaget de på ultralyd at han hadde spaltet leppe, kjeve og gane. Det ble derfor bestemt at Mari skulle føde ved St. Olavs Hospital i Trondheim, der de har kunnskap om flaskemating ved en slik diagnose. Mari følte hele tiden at hun var i trygge hender og fikk veldig god oppfølging.
Også i det siste svangerskapet ble hun fulgt opp tett med ekstra ultralydundersøkelser.
- Vi har hele tiden tenkt at vi skal ha tre barn. Neste gang kan de to nærmeste sykehusene være nedlagt, sier Mari.
Hun mener det blir vanskelig for folk i distriktene å få barn så lenge det blir stadig færre fødetilbud utenfor de største byene.
I bagen sin hadde hun ikke bare pakket de vanlige tingene man skal ha med seg på føden. Hun hadde også med plastunderlag, håndklær og tepper.
- Jeg tenker at fødselen kan skje i bilen. Da får vi være forberedt og prøve å berge både baby og bil.
Slik gikk det
10. august kom William Olve kom til verden - hjemme på badet. Det ble en planlagt hjemmefødsel, den eneste løsningen Mari følte seg trygg på.
- Vi hadde ikke rukket fram i tide. Fra jeg virkelig skjønte at det var rier, tok det tre timer til han ble født. Jordmor rakk bare å være her i to timer, forteller Mari.
Hun veldig tilfreds med fødselen.
- Det var helt supert. Fødselen kunne ikke vært bedre. Jeg var mye mer trygg enn om jeg måtte reist til sykehuset og kanskje født i bilen.
Delta i diskusjonen om hjemmfødsler på BarniMagen.com
Har du iPhone? Sjekk ut vår Uke til uke-app i App Store
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.