Selma Lønning Aarø

Alder: 35

Bor: Oslo

Familie: Gift, to sønner på 2 og 11 år

Yrke: Forfatter og skribent

Det er ikke fordi hun er så opptatt av naturlige fødsler - det er bare praktisk. Forfatteren fra Stord har ikke tid til å kjenne etter hvordan graviditeten egentlig går. Hun er opptatt med å lansere sin siste roman "Venstre hånd over høyre skulder".

- Jeg var kvalm i begynnelsen. Og som alle andre var jeg sur og trøtt. Men nå er jeg så blid, så!

- Har du noen picaer?

- Egg! Jeg har spist noe sinnssykt med økologiske egg. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det er lengselen etter eggløsning?

Gravid for siste gang

Selma synes det kan bli i kjedeligste laget å være gravid.

- Egentlig er jeg glad for at jeg har andre ting å tenke på. Hvis jeg skulle lest om barnet i magen fra uke til uke, ville tiden gått sakte, akkurat som med adventskalenderen. Men når jeg har det travelt går det fortere. Og dette er siste gang jeg er gravid, bank i bordet!

Kort vei viktigst

Mens hormonene bruser har Selma skrevet. Hun skal føde på Føderiket i Oslo. Ikke det at hun er så veldig for en naturlig fødsel, men det er praktisk i forhold til reiseveien.

- Hva tenker du om fødselen?

- Jeg har aldri bekymret meg for fødsler. Jeg tenker egentlig at det er gøy og en opplevelse. Jeg har aldri vært engstelig, men det kan jo hende jeg blir det nå, siden jeg skal føde helt naturlig.

- Du høres tøff ut?

- Jeg sier det ikke for å tøffe meg, altså! Det blir spennende å se hva som kommer ut. Men altså, jeg vet jo at det blir vondt på et tidspunkt. Sist skreik og hylte jeg hele veien. Det gjør dritvondt! Men så er man plutselig ferdig, og det vet jeg jo nå tredje gang.

For freden

Selma og mannen krangler om to ting: Permisjonsfordelingen, og hva den kommende jenta skal hete.

- Første gangen tok mannen min hele permisjonen. Med nummer to tok jeg hele permisjonen. Nå har vi ikke snakket så mye om hvordan vi skal gjøre det, det skal vi krangle om. Det kommer litt an på hva som skjer på jobben hans. Jeg går jo bare her og slenger uansett.

- Hvordan tror du trebarnstilværelsen blir?

- Dette var ikke akkurat planlagt, jeg havna i uløkka, for å si det sånn. Men det ligger en verdi i å få nummer tre. Den eldste er 11 år, så han er nesten for enebarn å regne. Det er fint at han på 2 skal få et søsken. Da kan de stå opp sammen klokka sju lørdag morgen og ha litt glede av hverandre.

- Hvilen linje har du tenkt å legge deg på som trebarnsmor?

- Jeg er mer hønemor enn mange tror, de får egentlig ikke godteri og må drikke vann. Men det der har sklidd litt ut. Det er lett å være striks med nummer en, men med tre får det bare skure og gå. For freden, som moren min sier. La ham få det for freden.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!