=

LÆRER FØRSTEHJELP: Wenche Hanset utfører hjerte-lungeredning på babydukke. FOTO: Mona Bråten

=

VAR PÅ FØRSTEHJELPSKURS: - Vi innså at vi hadde behov for mer kunnskap, sier Wenche Hanset, mor til Fride (4), Eline (4) og Sofie (8). FOTO: Privat

- Mange foreldre er på gyngende grunn når det kommer til førstehjelpskunnskaper. Derfor kommer også redselen og panikken om noe akutt skjer, sier Mona Bråten, sykepleier med erfaring fra akuttmottak og legevakt og førstehjelpsinstruktør.

Når et barn skader seg kan foreldre bli rådløse og til og med handlingslammet, fordi de er så følelsesmessig engasjert. Det er grunnen til at det er så viktig med forkunnskaper slik at man føler seg tryggere om det oppstår en akutt sykdom eller skade.

Tall fra Store Norske Leksikon viser at 120.000 norske barn hvert år rammes av store eller mindre skader.

- De fleste barna vi undersøker på legevakten har ufarlige sykdommer som kunne vært håndtert uten lege, men det synes vi er greit. Foreldre bør kontakte lege hvis barnet virker sterkt påvirket eller foreldrene av andre grunner engster seg for at det kan feile barnet noe alvorlig, sier avdelingsdirektør Jon Ørstavik ved Allmennlegevakten i Oslo. Han støtter tiltak som øker foreldres kompetanse om barn og helse.

- Vi synes det er flott at det foregår opplæring i førstehjelp. Det kan bidra til å forebygge ulykker og forgiftninger.

- Vi innså at vi hadde behov for mer kunnskap

- Da vi fikk vårt første barn ble vi, som sikkert de fleste blir, veldig klar over det enorme ansvaret man har for dette lille mennesket. Alt som skjer med datteren vår er jo vår skyld, både det gode og det vonde, sier Per Marius Slagsvold, far til Ellinor på 18 måneder.

- Plutselig så vi for oss en masse potensielle farer og vanskelige situasjoner vi burde kunne håndtere. Vi innså at vi hadde behov for mer kunnskap. Derfor har vi vært på utkikk etter et førstehjelpskurs for småbarnsforeldre, og meldte oss på når dette ble tilbudt i barnehagen.

Nå venter familien barn nummer to i mars, og Slagsvold har meldt seg på førstehjelpskurs.

- Jeg var spesielt opptatt av å lære hvordan jeg skulle respondere på at barnet setter noe i halsen og teknikker for hjerte-lungeredning på spedbarn og småbarn, forteller Slagsvold.

På kurset fikk foreldrene blant annet øve hjerte-lungeredning, og testet sin umiddelbare respons på skadescenarier gjennom case-øvelser.

- Noen foreldre hadde opplevd at datteren fikk feberkramper som følge av raskt forhøyet feber, plasserte datteren i et badekar med kaldt vann hvor hun så døde som følge av kuldesjokk.

- Det gikk opp noen lys i forhold til viktigheten av riktig rekkefølge på ting, betydningen av å benytte omgivelsene man befinner seg i og ikke minst hvor vanskelig det er å huske og agere korrekt under press.

Wenche Hanset, mor til tvillingjentene Fride og Eline på 4 og Sofie på 8, fikk tilbud fra barnehagen via FAU om førstehjelpskurs og slo til. Hanset så på det som en selvfølge å delta på kurset.

- Mest sannsynlig så får du ikke bruk for det, men det kan gjøre en stor forskjell om man kan litt, og tør å prøve, sier hun.

HJERTE-LUNGEREDING: Foreldrene får utføre hjerte-lungeredning på dukker i løpet av kurset. Her på 0 til 1-årsdukke. FOTO: Mona Bråten

HOLDER FØRSTEHJELPSKURS: Mona Bråten, sykepleier og førstehjelpsinstruktør i Ditt Barns Førstehjelp. FOTO: Privat

Dette gjør du ved fremmedlegeme i halsen

  1. Ring: 113
  2. Legg barnet over fanget med magen over knærne og slå 5 ganger i ryggen. slagene skal være med flat hånd midt imellom skulderbladene og man skal slå oppover, det de har i halsen skal jo ut. NB. pass på hodet og la den ene hånden holde kjeven til barnet og hodet opp, mens du slår med den andre.
  3. Etter fem ryggslag, sett barnet på fanget ditt. Armene rundt barnet og legg press på navlen. Trykk inn og opp fem ganger, deretter tilbake til ryggslag. Dette kalles bukslag. Alt går in intervall på fem. Er barnet under året utfører man fem kompresjoner istedenfor bukslag, men ryggslagene er det samme som på barn fra 1-13 år.

Hvis barnet blir bevisstløs slutter man å slå og legger barnet ned på gulvet og begynner med hjerte-lungeredning. Man blåser når 113 sier blås.

Kilde: Mona Bråten, sykepleier og førstehjelpsinstruktør.

Skremmende feberkramper

Førstehjelpssykepleier Bråten har holdt mange foreldrekurs i førstehjelp, gjennom "Ditt Barns Førstehjelp". Hun sier det som regel alltid er en i gruppa som har opplevd feberkramper med eget barn.

- Dette ser veldig skremmende ut og de fleste foreldre tror at barnet skal dø. Barnet blir bevisstløs, knyter hendene og kan stå i bue mot madrassen.

Nervesystemet til små barn er nemlig ikke ferdig utviklet. Feberen stiger raskt, så kommer krampene. Symptomene kan variere, men det er typisk at øynene ruller bakover. Noen slutter også å puste i sekunder.

- Dette er i utgangspunktet ufarlig, selv om det ser veldig farlig ut. Førstehjelpen foreldrene kan gjøre er å få av barnet klærne, avkjøle med kalde kluter, lukke opp vindu og la barnet ligge godt i seng slik at de ikke slår hodet sitt, forteller sykepleieren.

Etter krampene skal barnet legges i sideleie og slappe av.

- Det er kjempeviktig at foreldre vet at sideleie betyr at barnet skal ligge på siden med haken opp slik at tungen ikke stenger for luftveiene og blir kvalt.

Flest barn dør av kvelning

Den største årsaken til livløshet hos barn er nettopp kvelning.

- De fleste foreldre er veldig redd for dette og spør hva barnet kan spise. De har gjerne hørt historier om pølser og boller som har kvalt barn.

Sykepleieren anbefaler å skjære opp druer og ikke gi nøtter, fordi konsistensen og formen gjør at de kan være vanskelig å få ut om de skulle sette seg i halsen.

- Det viktigste er at foreldrene vet hva de skal gjøre. Her har man ikke mange sekundene før barnet blir bevisstløst, sier Bråten.

- Det gjøres mye feil på barn

Hun skulle ønske helsestasjoner kunne ha tilbud om førstehjelpskurs for nybakte foreldre, og mener dette kunne forebygget mange ulykker og skader.

- Barnehagene er som regel flinke til å ha kurs, men det er kommunikasjonen mellom barnehagen og foreldre som er kjempeviktig. Faller barnet i trappen om morgenen og skader hodet sitt, skal dette informeres om i barnehagen. Symptomene kan kommer timer etter fallet og da er det viktig at barnehagen vet hva som har skjedd før på dagen.

Mange voksne vet heller ikke at det er forskjell på hjerte-lunge redning på voksen og barn.

- Man skal ikke ha frie luftveier med haken ordentlig bakover på ett barn fra 0-1 år for da kan man stenge luftveiene i stedet for å åpne de. Hodet skal være i normalstilling med haken litt opp.

Sykepleieren sier det erfaringsmessig gjøres mye feil på barn. Det blåses for mye og trykkes for løst.

-Derfor er det viktig å øve, De fleste blir overrasket over hvor hardt de skal trykke ved kompresjoner og hvor hardt de skal slå i ryggen ved fremmedlegeme i hals. Men dette er kunnskap som kan redde liv, sier Bråten.

Dette gjør du ved feberkramper

  1. Legg barnet mykt i en seng/sofa slik at barnet ikke skader seg
  2. Fjern klær og la barnet bare ligge i bleie
  3. Åpne vindu slik at rommet blir kjøligere
  4. Hent våte kluter og avkjøl barnet
  5. Hvis barnet kaster opp, legg barnet på siden
  6. Når anfallet er over legg barnet i sideleie, altså på siden med haken opp og la det få ro.

NB! Det er viktig at foreldrene prøver å beholde roen, dette er lettere om de vet hvordan symptomene er ved feberkramper.

Ved førstegangsanfall skal de til sykehus slik at man kan utelukke om det er noen andre sykdommer enn symptomet feber som har forårsaket krampene. Varer feberkrampene i mer enn fem minutter skal de ha muskelavslappende av lege.

Kilde: Mona Bråten, sykepleier og førstehjelpsinstruktør.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!