Slapp av - det er like trendy å ha to

Synes du det dukker opp irriterende freshe firebarnsfamilier på hvert eneste gatehjørne? Føler du på forventningen om at to er for pyser, tre er ordinært, mens fire er det nye minstemålet på vellykkethet?

Slapp av. Det er ingen ny trend å få fire barn. Det bare virker sånn.

Jamie Oliver har fire. Madonna har fire. Posh og David Beckham har fire. Heidi Klum og Seal har fire. Trude Mostue har fire. Kim Kardashian ønsker seg fire. Og så har du Lauryn Hill, da, som snart har seks, og Brangelina, selvfølgelig, som ser ut til å utvide ungeflokken raskere enn folk flest klarer å følge med.

Det kan med andre ord se svært så trendy ut å få mange barn, i hvert fall ved første øyekast. For når de trendsettende kjendisene gjør det, vil jo folk flest raskt følge etter?

Ikke akkurat. Statistikken viser nemlig noe annet.

Ingen økning

Slik finner du navn til søsken

Å velge navn blir ikke noe lettere etter hvert som søskenflokken vokser.

Så tett bør det være mellom søsknene

Her er den optimale aldersforskjellen.

Mens to barn var den nesten ufravikelige normen i Norge på 80-tallet, førte bedre permisjonsordninger og økt barnehagedekning utover på 90-tallet til at litt flere valgte å få barn nummer to og tre.

Men siden den gang har det vært stabilt. Firebarnsfamilier er verken en trend eller en nyhet, forklarer forsker Trude Lappegård i SSB.

- Det er ingen økning i antall norske familier som får fire barn. Faktisk er det gått litt ned de siste fem årene. Men media insisterer på at det er en trend, uansett hvor mange ganger jeg prøver å påpeke at det ikke er det, sier Lappegård oppgitt.

Blant norske kvinner som ble født i 1935, er 22,2 prosent blitt mor til fire barn. Blant kvinner født i 1965, det vil si dagens 45-åringer, har bare 8,4 prosent fått fire barn.

Det har med andre ord vært en voldsom nedgang i antall firebarnsfamilier de siste 30 årene.

Men de siste fem årene da? Det må da helt sikkert ha blitt flere firebarnsmødre de siste fem årene?

Niks. Også her har det gått ned, fra 9,2 prosent til 8,4 prosent.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Stabil fruktbarhet

Og med det samme vi er i gang, tar Trude Lappegård kverken på et par andre myter også: Det er ikke de høyt utdannede, ekstremt vellykkede superkvinnene som får fire eller flere barn. Det er heller ikke nødvendigvis innvandrerkvinnene.

- Det er fortsatt sånn at det er de med lavest utdannelse som får flest barn, selv om forskjellen er blitt noe mindre enn det den var. Og selv om ikke-vestlige innvandrerkvinner får litt flere barn enn etnisk norske kvinner, er det først og fremst noen få nasjonaliteter som er forbundet med høye fødselstall. Og dem er det så få av i Norge at de ikke gir noe utslag på fødselsstatistikken, forklarer hun.

Faktisk er fruktbarheten i Norge stabil inntil det kjedsommelige. Det er en god ting, mener Lappegård, fordi det viser at alt er på stell i landet vårt. Men noen stor nyhet er det definitivt ikke.

Også Arild Osen i Medisinsk fødselsregister viser til statistikk som bekrefter at fødselstallene i Norge er temmelig stabile.

Av alle barn født i 1967, var 8,9 prosent nummer fire i søskenflokken. I 2010 var kun 4,3 prosent av de nyfødte nummer fire. Her har det vært jevn nedgang etter en topp på 5,1 i 1999, med relativt stabile tall de siste tre årene.

Ingen firebarnstrend å spore, med andre ord, i hvert fall ikke i statistikkene. De aller fleste får fortsatt to barn.

Tettere enn før?

Det man derimot kan se ut av statistikken, er at vi i dag får barn tettere enn før. Mens det i 1967 var et spenn på ni år mellom gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende og kvinner som fikk sitt fjerde barn, er spennet i 2010 på bare seks år.