- Folk spør og hinter hele tiden. Jeg svarer at jeg er fornøyd, men det holder ikke. Jeg får høre at min sønn blir ensom, at jeg virkelig burde skaffe ham søsken og at nå som vi har kjøpt rekkehus skal vi vel ha flere.

Dette skiller enebarn fra barn som har søsken

- Man er liksom ikke en ordentlig familie når man bare har ett barn, sier Helene.

Quiz: Sjekk om du er ferdig med barn

Mange grunner

Det kan være mange grunner til at folk har enebarn. Sykdom, en vanskelig graviditet, mangel på tid eller at man rett og slett kun ønsker ett barn.

Omgivelsene er derimot ikke alltid like flinke til å akseptere valget, og beskyldninger om egoisme, samt påstander om at barnet vil bli mobbet eller bortskjemt er vanlig.

Kronisk sykdom

Helene mener mange ikke tenker over at det kan være gode, personlige årsaker til at noen velger bort å få mer enn ett barn.

- Min er at jeg har en kronisk sykdom som er progressiv. Jeg kan i motsetning til mange andre få barn og hadde ingen problemer med å bli gravid. Jeg har derfor måtte gå en del ekstra runder med meg selv for å komme frem til at helse er viktigst. Jeg fikk en forverrelse av sykdommen under graviditeten og et år etter fødsel. Det er ikke veldig synlig ennå, og det er bare nærmeste familie og helt nære venner som vet om det, forteller hun.

- Jeg har blitt tvunget til å bli mer og mer åpen om at det er på grunn av helse at vi velger å ha ett barn. Jeg føler ikke for å dele så personlige ting med bekjente, og det er som oftest de som spør.

Dermed er det mange som ikke synes forklaringen om at «vi er fornøyd med det barnet vi har» som god nok. De krever svar.

- Folk stiller spørsmål og hinter hele tiden. Jeg svarer at jeg er fornøyd, men det holder ikke. De spør om ikke det er slitsomt for meg å leke med ham hele tiden, mener jeg må passe på så han ikke blir bortskjemt eller en mammadalt, og sier at jeg i det minste burde skaffe en hund.

Nesten nektet prevensjon

Mange ettbarnsmødre får ikke være i fred noe sted uten at noen skal bry seg med valget deres.

- Jeg får høre det overalt. Fastlegen ville nesten ikke skrive ut p-piller til meg, og sa «du tør vel prøve på én til?».

- Naboen kom og hilste på meg, og da fikk jeg spørsmål om det var min eldste jeg var ute og lekte med.

35-åringen opplever at hele samfunnet forventer at hun skal få et barn til.

- Det har tatt meg fire år å godta for meg selv at det mest fornuftige er ett barn. Jeg skulle gjerne sett at folk kvittet seg med gamle tankemønstre, fordommer og myter, sier hun.

- Til og med en i nær familie som er klar over mitt valg og min sykdomssituasjon lurte på om jeg skulle ha flere nå. Det føles sårende. Jeg føler press nesten daglig og det er nok ikke alle som hadde taklet det så godt som jeg gjør.

For dårlig forklaring

Det ser ut til at folk mener man må ha en ekstra god grunn til å ikke få flere barn. Vi har tidligere snakket med Solveig Mari Ness, som føler at «jeg vil ikke ha flere barn» er en uholdbar grunn. Man kan ikke velge det av egne hensyn, men må ha en grunn som er «godkjent». Samtidig krever folk å få vite hvorfor man har valgt det man har.

Siden svært få vet hvorfor Helene har valgt å ha enebarn opplever hun mye det samme.

- Ikke alltid, men ofte er det en grunn for at man velger ett barn. Derfor syntes jeg at de som spør rett ut og hinter om flere burde tenke seg om.

ET LYKKELIG LIV: Det er ingenting som tilsier at et barn ikke er lykkelig som enebarn. © Thinkstock

Hun mener hun har blitt flinkere til å svare folk på direkte spørsmål, men at det ofte er de samme som spør, kanskje i håp om at hun har ombestemt seg.

- Da blir jeg virkelig oppgitt. Senest i dag fikk jeg spørsmål om min sønn hadde begynt å spørre om å få en lillesøster eller lillebror. Jeg må sikkert leve med dette presset til overgangsalderen.

Vi er lykkelige

Selv på generelt grunnlag har folk tilsynelatende et inntrykk av at det ikke er bra å være enebarn. Helene har hørt folk referere til en ufyselig person og konkludert med at «jaja, han er jo enebarn, så..»

- Jeg tror mange mener de alltid vil være lykkeligere enn meg siden de har flere barn, men jeg ønsker ikke at noen skal synes synd på oss. Vi er kjempelykkelige som liten familie.

Helene håper presset vil avta etter hvert, men har sine tvil.

- Jeg syntes at om man skal ha barn og hvor mange barn man skal ha er en privatsak. Det er frekt å blande seg i andres valg og jeg skjønner ikke hvorfor alle er så nysgjerrige.

Hun er sikker på at sønnen ikke tar skade av å ikke ha søsken.

- Jeg vil lære han at det er mangfold i samfunnet og at det er viktig å respektere andre og at man ikke trenger å være lik alle andre for å finne lykken. Den skaper man selv.

Ligger sårhet bak

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener at spørsmål om enebarn er vanskelig for mange fordi man selv har en sårhet knyttet til årsaken bak.

- De som har en grunn de synes det er vanskelig å være åpen om, for eksempel sykdom eller andre helsespørsmål, eller at partneren er bremsen, vil nok oppleve det som mer vanskelig enn andre.

Gerhardsen forklarer at disse kvinnene ofte vil føle at folk tråkker over intimsonen deres.

- De blir minnet på det såre konstant, de har jo egentlig et ønske om å få flere barn.

- Folk blir nysgjerrige når man går utenfor rammene. Dette er noe som gjelder alle situasjoner, både om folk har ett barn, mange barn, får barn i midten av førtiårene eller de har valgt ikke å få barn i det hele tatt. Noen mennesker er jo veldig pågående og direkte, og fisker gjerne etter grunnen for folks valg.

Ikke alle spørsmål er nysgjerrighet heller. Noe ganger er spørsmålet «har du flere barn?» vanlig småprating, som «bor dere i nærheten?», «hva jobber du med?»

- Dessuten tenker de ofte ikke på at sykdom kan være grunnen når du allerede har ett barn. Da tror de at du har knekt koden og de ser ikke for seg at det kan være noe fysisk som hindrer paret i å få nestemann..

Finn en enkel forklaring

Hun understreker at det er viktig ikke å overføre sårheten til ungene.

- Det er lett å automatisk tenke at det må være vanskelig for barnet å bli spurt om hvorfor de ikke har søsken, men det er slett ikke sikkert at barnet ditt har såre følelser knyttet til antall familiemedlemmer.

- Hvis ungene selv eller andre barn spør, kan det være lurt å snakke om det omtrent som du snakker om været, i alle fall til de er i skolealder. Det vil si å snakke om det som noe som bare skjer, ikke at det er noens valg, sier Gerhardsen.

Hun oppfordrer til å signalisere en avlslappet holdning til spørsmålene.

- Si for eksempel at «noen har ett barn, noen har to, det er forskjellig». Ved å snakke om at det bare er sånn, akkurat som det noen ganger er regn og andre ganger sol, slår de fleste barn seg til ro med det.

Overlevelsesguide for singelmammaer

Hun påpeker at spørsmålene fra voksne fortrinnsvis kommer til folk som er i parforhold. Alenemødre blir sjelden stilt til veggs om de har kun ett barn.

Gerhardsen mener at de eneste som har rett til å spørre er potensielle besteforeldre. De har ikke krav på et svar, men det er forståelig at de spør.

- Men man er ikke forpliktet til å si det til noen. Det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd hva man skal svare.

- Selv til voksne kan man si kort at «det bare ble sånn». Det svaret er ikke altfor avvisende, og det signaliserer heller ikke for mye sårhet, samtidig som det gjerne stopper videre spørsmål. Man antyder at det er en grunn, men at man ikke har noe behov for å snakke mer om det.

Ingen dårlig oppvekst

Barnepsykologen mener at det ikke er noe problem for barn å vokse opp som enebarn.

- Søsken er jo en berikelse, og det er et ubrytelig bånd. En venn kan slutte å være vennen din, og en kjæreste kan definitivt slutte å være kjæresten din, men broren din vil alltid være broren din. Søskenforhold kan hangle, og dere kan bryte all kontakt, men han vil være broren din uansett.

Barnepsykologen mener likevel at det ikke er noe problem for barn å vokse opp som enebarn.

- Mange lever godt som enebarn, og det er overhodet ingen grunn til å tenke at det er en mindreverdig oppvekst.

Les også:

Bildene våre av sovende barn kan ikke unngå å sjarmere deg

Barnas favorittapper - perfekt til sene høstkvelder

Mobbing skaper fremtidens skoletapere

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!