– Det var tøft for begge to at han ikke fikk være med på fødselen.

I oktober blir hun mamma for tredje gang, og hun minner seg selv på at hun må begynne å male barnerommet og finne fram babyklær snart. Også denne gangen vet foreldrene hvilket kjønn barnet har, men de vil at det skal forbli en familiehemmelighet enn så lenge.

Går fort

- De første to svangerskapene gikk sååå sakte. Jeg leste alt jeg kom over av blader og bøker om temaet graviditet, forberedte meg etter alle kunstens regler og var klar for å føde etter fire måneder. Denne gangen er det litt mer sånn "Hjelp! Dette har gått altfor fort!". Jeg har ikke rukket å tenke så mye på babyen som kommer, fordi Anna er så liten og krever ganske mye oppmerksomhet.

Delte hus med hundre ski

Liv Grete og ektemannen, den franske eks-skiskytteren Raphaël Poirée, ble raskt enige om at de ville ha barn. Men tidlig i forholdet var det helt utelukket å bli foreldre, fordi begge var i verdenstoppen i skiskyting på det tidspunktet. Det fransk-norske paret har vært sammen siden de var 21 år, og flyttet raskt sammen på en 24 kvadratmeter stor hybel i Frankrike. Der bodde de sammen i flere år, sammen med 50 par ski, fire sykler, mange rulleski og store mengder treningsklær. De mener den trangbodde starten styrket forholdet.

Unner seg mer

Liv Grete kan se tilbake på åtte gullmedaljer i VM, to OL-sølv og 22 enkeltseire i Verdenscupen i skiskyting. Likevel hevder hun at lite kan måle seg med mammarollen. Hun innrømmer at hun er blitt mer avslappet på begge arenaer. Første gang hun var gravid, drakk hun for eksempel ikke kaffe i det hele tatt. I andre svangerskap drakk hun én kopp om dagen, og denne gang drikker hun tre kopper om dagem - samt unner seg en Cola når hun har lyst.

Liv Grete har levd som toppidrettsutøver i over ti år, man la skiene og børsa på hylla i mars 2006. Nesten nøyaktig ni måneder senere kom datteren Anna til verden.

- Vi har vært heldige. Våre svangerskap har latt seg planlegge, smiler Liv Grete. Fra stolen høster hun et bifallende nikk fra ektemannen Raphaël. Han gleder seg, og sier at han denne gangen endelig får tid til å være "ordentlig" pappa helt fra starten. Etter at han la opp er han blitt trener for det norske rekrutteringslandslaget, og er ikke like mye hjemmefra som tidligere.

Liv Grete Skjelbreid Poirée

GLEDER SEG: - Det er lettere å være konsekvent som idrettutøver enn som mor. © FOTO: Odd Mehus

Vil ha Raphaël på plass

Liv Grete gruer seg ikke til fødselen, men krysser fingrene for at Raphaël rekker å være med denne gangen. Dagen etter termin reiser han etter planen nemlig på årets første treningssamling med rekrutteringslandslaget. Han var med da Emma ble født for 5 1 /2 år siden, men Annas fødsel gikk han dessverre glipp av.

Da Anna skulle komme til verden for halvannet før siden, gikk Liv Grete over tiden, og til slutt måtte Raphaël reise for å lade opp til sesongen. Norge var snøfritt, og det var kun noen uker til Verdenscupen skulle starte.

- Det var tøft for begge to at han ikke fikk være med på fødselen. Og når Raphaël ikke kunne være med, ville jeg ikke ha med noen andre. Det er vår private opplevelse, og den vil jeg ikke at han skal få gjenfortalt fra andre enn meg, sier Liv Grete.

Heldigvis kom Anna raskt til verden, det gikk under to timer fra hun ankom sykehuset til den lille jenta var ute.

- Heller en rask og veldig smertefull fødsel, enn en som varer i veldig mange timer, konkluderer Liv Grete, vel vitende om at det er usikkert hvordan neste fødsel blir.

- Første gang vi fikk barn, var jeg redd. Jeg ville gjøre alt riktig, sier Raphaël.

- Nå føler jeg meg tryggere, og tør å stole på mine avgjørelser.

Det er nesten synd det ikke er han som avgjør om nedkomsten matcher terminen.

Størst i verden

Nå ser de fram til en tid der de begge skal være mye hjemme. Emma går fulltid i barnehage, mens Anna skal være i barnehagen to dager i uka mens Liv Grete er hjemme i mammapermisjon. Raphaël vil også være mer hjemme enn fedre flest.

- Hva er likhetene med å være idrettsutøver og mamma?

- Jeg møter like store utfordringer som idrettsutøver og som mamma. Begge steder har jeg lyst til å gjøre ting riktig - til å bli den beste i skisporet, eller den beste mammaen. Men det er mye lettere å være konsekvent som idrettsutøver enn som mor. Morsrollen er mye større og omfattende. Selv om man føler at man gjør det rette, er det ikke sikkert at barna reagerer som man hadde planlagt eller ønsket. Å være mamma innebærer så mange følelser. Derfor er det nok det største i verden.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!