Donorbarn:

- Norske barn kan ha halvsøsken over hele verden

I Danmark kan du velge utenlandske donorer. De kan ha barn over hele verden.

DONORBARN: I fjor ble det utført inseminasjoner på 800 norske kvinner ved Stork Klinik. Valg av utenlandske donorer gjør at barna kan ha mange halvsøsken rundt om i verden.
DONORBARN: I fjor ble det utført inseminasjoner på 800 norske kvinner ved Stork Klinik. Valg av utenlandske donorer gjør at barna kan ha mange halvsøsken rundt om i verden. Foto: Colourbox
Sist oppdatert
På StorkKlinik i Danmark tilbyr de donorsæd både fra danske og utenlandske donorer. Danske donorer kan kun gi liv til 12 barn, men utenlandske givere er ikke underlagt slike restriksjoner.

Både enslige og par fra Norge har i en årrekke fått hjelp på klinikken. I fjor ble det utført inseminasjoner på 800 norske kvinner ved StorkKlinik.

Valg av utenlandske donorer gjør at barna kan ha mange halvsøsken rundt om i verden.

- Velger kvinner en donor med utvidet profil er han som regel ikke fra Danmark, men gjerne fra USA. Og da kan være en del halvsøsken rundt om i verden, fordi sædbankene eksporterer sædstrå og donorene benyttes i mange land, forteller Lilian Thykjær Jørgensen, Kunde- og sous chef hos StorkKlinik i Danmark.

En donor med utvidet profil deler litt mer enn basisopplysningene som hårfarge, øyefarge, høyde, vekt og hudfarge. Det kan være blodtype, fritidsinteresser og babyfotografier.

- Det er er en del som velger en slik type donor for å kunne gi barnet så mange opplysninger som mulig. Men også for deres egen skyld, slik at de vet mer om hvem de faktisk får barn med, forteller hun.

Jakten på donor 1096

Nummer 1096. Mannen bak tallkoden er grunnen til amerikanske Breanna (17) sin eksistens. Hun er donorbarn, i liket med mellom tre til fire prosent av alle barn som fødes i Norge.

I det hun tastet inn nummeret i donorregisteret,"The Donor Sibling Registry", endret livet seg for alltid.

Hun oppdaget at hun hadde 15 halvsøsken og tok kontakt med dem en etter en. Snart befant de seg på sitt livs reise. På jakt etter mannen som er deres donorfar.

- Det var noe inni meg som sa jeg måtte gjøre det. Jeg ville se likhetene mellom oss og skjønne hvor alle faktene mine som er typisk for meg kommer fra, forteller hun til Foreldre.no.

Kan få åtte barn på døra

FANT FEMTEN HALVSØSKEN: Breanna og hennes halvsøsken prøver å finne donorfaren i Generation Cryo på MTV.
FANT FEMTEN HALVSØSKEN: Breanna og hennes halvsøsken prøver å finne donorfaren i Generation Cryo på MTV. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: MTV

Breeanna

17 år gammel

Unnfanget ved hjelp av donor i 1997

Har to mødre, Debra og Sherry

Startet jakten i "The Donor Sibling Registry".

Der fant hun sine 15 halvsøsken

Sammen ønsker de å finne sin donorfar

Dette er dokumentert i serien "Generation Cryo" som nå går på MTV

Velger foreldrene å bruke en norsk sædbank kan barna banke på donorfarens dør når de er 18 år. Med loven i hånd.

Men reiser de til Danmark er loven annerledes.

Her kan foreldrene velge om de vil ha en kontaktbar eller en ikke-kontaktbar donor, som det kalles på dansk. Velger de det siste, betyr det at barnet aldri vil få muligheten til å finne ut hvem som er deres donorfar eller kjenne til noe ved ham.

- Jeg ville prøvd å finne ham uansett. Uten tvil. Jeg ville gjort alt jeg kunne. Det handler ikke om å tvinge ham til å ha en relasjon til meg, men å finne ut hvem jeg er og om mitt opphav, sier Breanna.

- Dette handler først og fremst om barna. At de skal ha muligheten til å kjenne til sitt opphav. Det finnes alltid noen som ikke er interessert, men muligheten er der, sier Renate Kurszus, styreleder og pressekontakt i Ønskebarn.

- Norske donorbarn kan ha halvsøsken, men det blir annerledes enn i denne saken. En norsk donor kan ikke gi opphav til så mange barn.

- Velger man å dra til utlandet kan det bli annerledes. Det er også noe man må tenke over, sier hun.

Noen ganger er det også slik at foreldre med anonym donor lar være å fortelle barna om sitt opphav, ifølge Kurszus. Ungene vokser dermed opp uvitende om at de ikke deler blodsbånd med faren.

- Det kan oppleves fortvilende dersom det på et eller annet vis skulle komme frem, og de som er foreldrene dine har valgt bort mulighetene dine, sier hun.

Få donorer

Tidligere kunne norske donorer være anonyme, Men etter at den nye lovgivningen trådte i kraft i 2005 ble det slutt på det.

Årlig fødes det 2500 barn som har ukjent far

Det innebærer ca. 4 prosent av de årlige 60 000 barnefødslene vi har i Norge.

- De siste årene har det vært en viss økning i tallet på fødte som ikke har registrert far, sier seniorrådgiver Kristin Gåsemyr i Medisinsk Fødselsregister til Vårt Land.

I halvparten av tilfellene ønsker ikke mor å oppgi navn på barnefaren, noe helsemyndighetene aksepterer. Den andre harlparten består av fedre med ukjent identitet eller menn som ikke har norsk personnummer.

Kilder: Vårt Land/NTB

- Ofte har donorne sett ufrivillig barnløshet på nært hold og ønsker å hjelpe på grunn av det. De går gjerne gjennom en tung mental prosess før de bestemmer seg, forteller Peter Fedorcsak, lege, dr. philos og enhetsleder laboratorium ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

- Det er vanskelig å si noe om antallet har gått ned etter lovgivningen. Vi har et for lite sammenlikningsgrunnlag. Det er først etter at loven trådte i kraft at dette kom på dagsorden, sier Fedorcsak.

- Men vi trenger flere donorer. Det er ventetid hos oss, legger han til.

Mental utfordring

- Enkelte donorfedre vil nok kunne syntes det blir en mental utfordring, hvis åtte donorbarn kan søke dem opp og bli møtt med deres lengsler og behov, sier psykologspesialist Kristina Moberg.

Moberg understreker at hun støtter den nye lovgivningen. Hun har jobbet mye med adoptivbarn, og problemstillingene er slett ikke ulike.

- Adoptivbarn kan synes at det er så vanskelig at de er så ulike sine adoptivforeldre at de føler avstand til dem. De føler et savn etter større likheter, forteller hun.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle og kan også inntreffe hos barn som lever med sine biologiske foreldre. Alle kan oppleve slikt.

- Donorbarn har det enda mer uklart enn adoptivbarn, ved at de har "en far" de ikke nødvendigvis har rett til å få vite noe om. De deler kun noen felles celler med en som heller ikke har hatt en relasjon til mor, sier hun.

I beste sendetid

Tilbake i USA ruller Breeanna og hennes halvsøsken jakt etter donorfaren over skjermen. Det viser kanskje hvor sterkt dette med biologisk tilknytning kan oppleves for noen.

Lege Fedorcsak påpeker at barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav også er nedfelt i FN's Barnekonvensjon og legger til

- Vi opplever at både donorer og par som kommer til oss har tenkt nøye gjennom hvordan dette vil påvirke livene og forholdet deres.

img Del på Facebook



Les mer

Katinka kjemper for å bli mamma

Slik blir du fort gravid

- Da søsteren min fortalte at hun var gravid, var det som å få ti kniver i magen

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også