- Vi kunne velge mellom ulike farger på øynene, hårfarge, høyde og vekt. Det føltes helt absurd. Vi ville jo bare ha et barn, og ingen bestemmer hvilken farge barnet skal ha på øynene, forteller Anette om sitt første forsøk med eggdonasjon – på en klinikk i Russland.

Før dette hadde "Anette" og samboeren "Joakim" vært gjennom flere prøverørsforsøk i en runddans der alt dreide seg om å bli gravid. Følelsene ble hele tiden skrudd av og på: Gikk det bra denne gangen? Nei. Hva er neste mulighet?

Til slutt fikk de klar beskjed fra legen om at det var bortkastet tid. Han foreslo i stedet at de kunne forsøke eggdonasjon i utlandet.

- Han hadde ikke lov til å nevne det, men anbefalingen tente et håp i oss. Allerede da vi kom hjem begynte jeg å google klinikker, forteller Anette.

Eggdonasjon er foreløpig forbudt i Norge, men mange velger å reise til utlandet for å få hjelp. Sanna (34) og Rune (41) har donert sju befruktede egg for å hjelpe barnløse i Finland.

Mye å ta stilling til

På nettet fant hun et hav av fora, anbefalinger, erfaringer, meninger, advarsler og klinikker. Hvor begynner man? Hva skal du tenke på når du skal bære frem et barn som biologisk ikke er ditt?

- Vi hadde mange diskusjoner. Hvilken klinikk vi skulle velge, om donor burde være åpen eller anonym, om utseende, og hvordan vi skulle løse det rent praktisk siden vi måtte reise bort og jeg ikke hadde lov til å sykemelde meg. Det var mange, mange ting å ta stilling til, forteller Anette.

Les også om single Marianne (41) som valgte å få barn ved hjelp av donor.

Russisk klinikk

Valget falt på en klinikk i St. Petersburg i Russland med gode resultater og kort ventetid. Anette og Joakim var utålmodige etter å bli ferdige med prosessen, men ble skeptiske da de kom til klinikken.

- Vi likte oss ikke der. Fasilitetene var ikke som forventet, og det var mange skjemaer å fylle ut, med alle mulige valg. Det var overveldende og absurd, men vi valgte å gi det et forsøk, sier hun.

Forsøket var mislykket. Verken Joakim eller Anette ønsket å reise tilbake til Russland for en ny runde. I stedet bestemte de seg for å gå videre til andrevalget, en klinikk i Marbella i Spania.

250 000 kroner

- Betingelsene endret seg da vi valgte spansk donor, vi kunne ikke velge utseende annet enn høyde og vekt. Trolig kom vi til å få et barn med mørk hud, brune øyne og mørkt hår - altså ville vi få et forklaringsproblem siden vi begge ser nordiske ut. Men det betydde ingenting, forteller Anette.

I Marbella ble de godt tatt i mot, og prosessen gikk sin gang. Men da de befruktede eggene skulle settes inn i livmoren, var det bare ett egg som var bra nok.

- Hvert forsøk koster penger, og selve reisen er også kostbar - totalt brukte vi 250 000 kroner på hele prosessen. For ikke å snakke om alle bieffektene av medisinene jeg måtte ta. Skulle vi satse alt på dette ene egget, eller takke nei og prøve igjen senere?

De brukte kvelden på å diskutere frem og tilbake, med nervene i høyspenn fordi så mye sto på spill.

- Til slutt landet vi på at vi ikke skulle gjøre det, sier Anette.

Mirakelet Maria

Dagen etter fortalte de om avgjørelsen på klinikken. Da ville legen vise dem noe.

- Han slo på en skjerm og viste oss hvordan cellene delte seg, tegnet og forklarte. "Dette er det beste egget vi har hatt på denne klinikken, og det er nesten så jeg vil tilby dere å få neste forsøk gratis om ikke dette går bra", sa han. Og da jeg så cellene og hørte hva han sa, turte jeg endelig å tenke at denne gangen skulle det gå bra.

Og det gikk bra. Cellene Anette og Joakim så på skjermen er i dag det lille mennesket de elsker høyest av alt: Datteren Maria på snart seks år. Mammas og pappas lille mirakel.

Anbefaler å tillate eggdonasjon i Norge

I mars 2015 anbefalte Bioteknologirådet at eggdonasjon blir lovlig i Norge på lik linje med sæddonasjon.

Rådsmedlem i Bioteknologirådet og fertilitetslege Torolf Holst-Larsen forklarer at rådet måtte enes om to betingelser for at anbefalingen skulle få flertall. Den ene betingelsen er at man ved eggdonasjon ikke kan benytte seg av sæddonor - altså dobbeltdonasjon. Den andre betingelsen er at det kun er kvinner som har vært igjennom IVF-behandling som kan bli donorer.

- Noen rådsmedlemmer mener prosedyren med hormonstimulering og egguthenting er en stor belastning, og at det er uforsvarlig å utsette kvinner for dette hvis det kun er for å donere egg. Men hvis kvinnen uansett skal behandles med assistert befruktning og man forventer mange egg, skal man kunne spørre om hun kunne tenke seg å donere noen av eggene, sier Holst-Larsen.

- Bør være lovlig å hjelpe

Selv mener Holst-Larsen at prosedyren med hormonbehandling og egguttak kan gjøres med lite ubehag og minimal medisinsk risiko.

- Kvinner som ønsker å donere sine egg for å hjelpe barnløse bør få anledning til dette uavhengig om de selv er til behandling med assistert befruktning, sier han.

Bioteknologirådet anbefaler at donor skal være kjent, men at det kun er barnet som skal kunne få oppgitt donors identitet etter fylte 18 år. Donorer skal ikke kunne berike seg på å donere egg, og rådet anbefaler at lovverket for sæddonasjon som tillater maksimalt åtte barn per donor også brukes ved eggdonasjon.

- Alt i alt tenker jeg at det skal være lov å hjelpe noen med å få barn. Men det må gjøres på en ryddig måte med et tydelig lovverk. Norsk eggdonasjon gir bedre kontroll enn om folk reiser til utlandet, avslutter Holst-Larsen.

Følte seg kriminell

Da Anette endelig var gravid, var svangerskapet preget av lykke. Samtidig slet hun med følelsen av å ha gjort noe ulovlig.

- Jeg følte meg som en kriminell. Når det nærmet seg fødselen, fikk jeg tanker om at de kunne nekte meg adgang på fødestua fordi jeg ikke var barnets biologiske mor. Jeg grublet også mye på hva de ville tenke når det var en baby med spansk utseende som kom ut, sier hun.

Men ingen nevnte et ord om at hun var svanger med en annen kvinnes egg. Maria kom til verden som et hvilket som helst annet barn.

Spanske aner

- Vi har valgt å være åpne overfor nære venner og familie, men vi må sette en grense et sted. Maria ser spansk ut, og det hender at andre barn spør hvorfor hun er brun når mammaen hennes er hvit. Men også voksne kan ta seg friheten å spørre om det mest utrolige. Derfor har vi blitt enige om å si at Maria har spanske aner i slekten sin. Og det er jo sant, smiler Anette.

Men Maria selv skal få vite hele sannheten: At mamma trengte hjelp av en spansk dame for å lage henne.

Så enkelt - og så vanskelig å forstå.

Anette og Joakim har i dette intervjuet valgt å være anonyme av hensyn til datteren. Foreldre.no kjenner deres identitet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!