Eva Rose Furumyr

Alder: 36 år

Yrke: Fotograf

Aktuell: Har fulgt snart 37 fødsler med kamera for å dokumentere noe av det mest magiske som skjer i et menneskes liv.

Det er magisk og vakkert. Og skremmende og dramatisk. Det er ekstrem smerte. Og enorm kjærlighet! Fotograf Eva Rose Furmyr er så heldig å ha fått kommet tett på noe av det største og mest intime vi opplever som mennesker.

Alt du trenger å vite om svangerskapet fra A til Å

Når 36 små babyer har åpnet øynene for første gang, har de tittet rett inn i kameralinsen til Eva.

– Det hele startet da jeg fikk se min søster Sara bli født da jeg var 7 år gammel. Det var hjemmefødsel på Remøya, hjembygda mi.

16 år gammel flyttet Eva til Oslo for å gå på fotolinje. Og det var ikke noe å tenke på da den nyutdannede fotografen ble spurt om å ta fødsels­ bilder for BabyDrøm (som da het Gravid).

Overlegen har nettopp forløst tvillinger: - Jeg har verdens beste jobb!

–Jeg var aldri i tvil! Jeg kunne ikke tro at jeg var så heldig å skulle få være med på det mirakelet igjen.

Hun venter i skrivende stund på telefon om at «hennes» 37. fødsel er i gang.

– Jeg må alltid ha telefonen på. Alltid ha fulladet kamera. Være klar fra to uker før til to uker etter termin. Det gjør at jeg ikke kan ha så mange fødsler som jeg ønsker. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg tatt bilder av fødsler hele tiden!

Bildene har tidligere denne måneden vært stilt ut på galleriet i Oslo Rådhus.

Det første blikket

Det er spesielt én fødsel som har brent seg fast i hukommelsen til Eva. Det var hennes andre. En lang, vond fødsel for den fødende.

– Jeg var så trøtt at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde meg våken. Samtidig var jeg preget av smertene til hun som fødte, jeg ble helt utslitt på hennes vegne.

Etter 22 timer på fødestua vinket jordmoren på Eva. Hun kunne se hodet.

– Jeg løp bort, stilte meg ved siden av, med innsyn rett inn. Og der kom hodet ut! Slik lå det i noe som føltes som en evighet. Og plutselig åpner han øynene og stirrer rett inn i linsa. Det trodde jeg aldri kunne skje!

I mange sekunder ser han rett på meg, før neste ri kom og mor tok tak og presset ham ut.

Eva var da bare 21 år og slett ikke erfaren med fødsler.

– Jeg turte ikke å si noe. Jeg trodde jeg var så overtrøtt at jeg så syner!

Dette var på den «analoge tiden», så Eva sto klar da fotolaben åpnet den morgenen, for se om det faktisk stemte.

– Jeg husker ennå følelsen da jeg la negativet på lysbordet og trålte meg fram til fødselsøyeblikket. Og der var det! Han var ikke engang ute av mor, men blikket var direkte rettet mot meg. Jeg sovnet med et smil den morgenen. Jeg hadde ikke blitt gal over natta, jeg hadde fått et fantastisk bilde. Et bilde jeg ville verdsette for alltid.

MAGISK ØYEBLIKK: 7. november 2001 ble Alfred født. Eva forteller at dette er den fødselen som har gjort størst inntrykk på henne. Spesielt da hun oppdaget at Alfred så rett i kamera da han kom til verden. © Eva Rose Furmyr

Unik erfaring

Eva har ikke barn selv, men om hun en dag er den som skal føde, føler hun seg ganske godt rustet.

– Jeg har lært mye av å være til stede på så mange fødsler!

Hun har også observert hvordan det å være sterk i kroppen gjør selve utpressingen enklere.

– Men det viktigste er det mentale! Jeg hadde nok brukt mer tid på yoga, pust og indre ro enn på fysisk trening.

– Jeg har sett mange som ikke har taklet smertene, og det er ikke et alternativ under en fødsel. Damer som reiser seg opp av sengen og vil ut, de vil ikke være med på fødselen mer. De går «ut av seg selv» og blir helt irrasjonelle. Det skjer ofte når jordmor ikke er der, og det kun er mannen og jeg som er til stede.

Da har Eva ofte steppet inn, forsøkt å roe ned og fortelle at det vil gå bra. Hun har til og med bidratt med massasjeteknikker hun har lært i Asia.

– Kroppskontakt, om så bare en lin­drende hånd på ryggen, kan motvirke følel­sen av at man går gjennom alt dette alene.

Fantastiske fedre

Eva har ikke bare latt seg imponere av fødende kvinner, men også av mennene ved deres side.

– Vi tenker sjelden på mannen og hva han går igjennom. Når vedkommende du elsker har så store smerter, kan selv den sterkeste mann knekke.

Hun har latt seg fascinere av hvordan de klarer å snu hjelpeløsheten til inderlig kjærlighet og omsorg.

– Mennene gjør ofte så godt de kan. Men når dama ikke er til å kjenne igjen,

blir mannen ofte redd. Det merker kvinnen, og frykten tærer veldig på kreftene.

Eva har en god ro i seg selv, og har hjulpet til når hun har kunnet. Faktisk har hun vurdert å bli doula – en profesjonell fødsels­hjelper.

– Men en doula kan ikke ta bilder. Bare tanken på å være med på en fødsel uten å fotografere mirakelet gjør vondt. Så jeg fort­setter heller som fotograf!

 

Klikk deg videre og opplev fire unike fødsler gjennom Eva Rose Furmyrs kameralinse!

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!