© Bjørn Inge Karlsen

KOMMENTAR: Det hendte i De Dager, at alle barna i barnehagen skulle få æren av å (ikke innskrives i manntall, heldigvis) få med seg selveste nissemor hjem på overnattingsbesøk i ett døgn.

Les også: Dette skjer med ungene dine år for år

Vi foreldre var grundig informert om begivenheten som skulle skje en dag i desember. adventsdagene kom og gikk uten at fireåringen min ble den heldige.

Men så en dag, før jeg hadde fått tatt de blå plastsokkene på utenpå skoene, kom hun løpende med nissemor i en ombygget skoeske. Øynene hennes lyste som om det var hennes eget nyfødte barn som lå der i vuggen.

Det er første gang vi har nissemor (tidligere har det nemlig vært nissefar) på besøk, og jeg bestemte meg for å gjøre maks ut av døgnet.

Det skulle jo tross alt skrives en fortelling om hva nissemor hadde opplevd hjemme hos oss, som skulle leses høyt i barnehagen dagen etter. Og jeg skulle sørge for opplevelser og moro i tonnevis!

Allerede innenfor døra hjemme, begynte nissesprellene. Da Idun snudde hodet vekk fra kjøkkenbenken dyttet jeg lynraskt nissemor med hodet først ned i frokostblandingen.

I neste sekund kikket Idun etter henne, og ble storøyd over hva den rødkledde hadde funnet på. Og sånn fortsatte det utover ettermiddagen og kvelden. når Idun var på do, snek jeg meg til å putte nissemor i fryseren sammen med sjokoladeisen, da Idun åpnet for naboen, puttet jeg den søtsugne spøkefuglen ned i pepperkakeboksen med de nybakte kakene (hun knuste en pepperkake også) – og reaksjonene var til å ta og føle på.

Idun passet ekstra godt på nissemor mot sengetid, og det ble vanskeligere å få henne til å gjøre sprell.

Men da fireåringen dusjet, satte jeg inn kveldens siste (av veldig mange) støt: Nissemor forsvant og ble funnet igjen av Idun oppå iPaden til storesøster. Der satt hun og surfet på Youtube og spilte høy musikk …

Idun ble så overrasket, og kunne avsløre at nissemor ikke hadde gjort like mange sprell hos de andre barna.

– Det var da merkelig, sa jeg og spilte forbauset.

Da kveldsstellet var gjort, krabbet Idun opp i senga, og insisterte på at nissemor skulle sove i skoesken ved siden av senga hennes. Vi klemte dem begge og var enige om at det var nok nissesprell for en kveld nå. Idun nikket alvorlig og samtykket.

Flere timer senere, da vi voksne skulle legge oss, tok jeg den vanlige turen innom barnas soverom. De to eldste sov søtt, men på Iduns rom hørte vi en lyd. Midt i senga satt Idun og kikket ned på en sovende nissemor

- Hvorfor er du våken så sent? spurte jeg.

- Du la deg jo for mange timer siden.

- Ja, men du skjønner vel det, mamma, at jeg må være våken og passe på at nissemor ikke gjør flere rampestreker.

Vops. Sånn kan det gå når mors ambisjoner om å være morsom tar av i julestria. I år skal nissemor brekke beinet og ligge på sykehus, helt i ro, når hun kommer på besøk!

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!