- En av de aller første tingene jeg gjorde, var å hjelpe til å redde en unge på et og et halvt år som lå i sjøen uten redningsvest. Barnet ville druknet uten hjelp, forteller Magnus Østebrød.

Han er en av mange frivillige som har deltatt i hjelpearbeidet for flyktninger som kommer til Lesbos, via facebookgruppen Dråpen i havet.

For noen dager siden kom han hjem igjen til Norge, og har nå laget en film som viser litt av redningsarbeidet gruppen gjør.

For Østebrød selv ble det et brått møte med redningsarbeidet.

- Mens vi satt og spiste frokost den første dagen jeg var der, ble vi varslet om at det var flere båter på vei inn. En av dem kantret omtrent hundre meter fra land, og både barn og voksne havnet i sjøen. Vi svømte ut med klær og sko på, for å redde folk fra å drukne. Heldigvis gikk det bra, forteller han.

Her kan du se videoen til Magnus Østebrød. Artikkelen fortsetter under videoen.

Her kan du se filmen.

Sjokk, frykt, glede og takknemlighet

Det kom mellom 30 og 50 båter hver dag, forteller Østebrød. Til sammen mellom 2000 og 3000 mennesker daglig, på en strekning på rundt to mil.

- Vi hjalp våte og redde unger, voksne og gamle i land, og fikk i dem litt vann og mat og ga dem tørre klær. Hele følelsesspekteret var til stede. Mange gikk fra sjokk og frykt til å føle en enorm glede og takknemlighet over at de hadde klart reisen, etter mange måneder på flukt. Det var veldig spesielt å oppleve, forteller Østebrød.

Planen hans var å lage en dokumentarfilm om arbeidet de frivillige gjør på Lesbos, men han følte det ble vanskelig å prioritere å filme framfor å hjelpe til.

- Det verste var faktisk å stå der med kameraet og filme i stedet for å hjelpe, selv om jeg bare filmet når det var mer enn nok andre til å hjelpe. Jeg tror det ble 98 prosent hjelpearbeid og 2 prosent filming, forteller han.

- Det nytter

Han er ikke i tvil om at arbeidet både er tvingende nødvendig – og nytter.

- En av de siste dagene jeg var der, oppdaget vi tre båter som var i ferd med å gå rundt ganske langt ut fra land. Vi ringte kystvakten, som kom og plukket folk opp fra sjøen. I den ene båten var det 25 barn. De hadde ikke klart seg hvis ikke vi hadde vært der, sier han.

Ingen av de store hjelpeorganisasjonene organiserer hjelpearbeidet på Lesbos, alt er basert på frivillig innsats fra folk som reiser ned en uke eller to av gangen.

- Vi mangler noen som kunne vært der nede over litt tid, for å organisere og sortere mat- og klesutdeling. Det er like viktig som å ta imot båtene når de kommer til land, sier Østebrød.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!