- Jeg har inntrykk av at de fleste foreldre er blitt bevisste på å ikke legge ut bilder og filmer der barn er nakne på internett. Derimot er det veldig populært å legge ut morsomme bilder og filmer av barn i førskolealder, sier psykologispesialist ved Follo BUP Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekornås.

Der og da virker det som en god idé å dele det artige øyeblikket med venner, kjente og kanskje også resten av verden, men man bør ikke være helt ukritisk.

- Min oppfordring til foreldre er å aldri legge ut filmer eller bilder som barna kan oppleve som krenkende eller som på et senere tidspunkt kan gjøre dem flaue eller skamfulle, sier hun.

Tenk gjennom dette først

  • Er dette en film som kan gjøre barnet flau?
  • Kan barnet bli ertet for noe på filmen?
  • Vil barnet like å se igjen dette på nett når han eller hun er tenåring?
  • Har jeg tenkt gjennom at ting som legges på nett kan manipuleres?
  • Føles det greit at filmen kan dukke opp i andre sammenhenger?
  • Hvorfor er det viktig å dele dette?
  • Har jeg barnets behov eller eget behov for anerkjennelse i tankene når jeg publiserer dette?

 

Forsvinner ikke

For det som legges ut på nett, blir værende på nett.

- Og bilder og videoer som blir lagt ut på sosiale medier som Facebook eller You Tube, kan dukke opp i helt andre sammenhenger mange år etter at de ble lagt ut, sier Ekornås.

Hennes tips er å aller først spørre seg selv hvorvidt en tror at barnet vil syns det er hyggelig å se dette igjen på nettet når han eller hun er blitt tenåring.

Vil dette være noe barnet blir flau over eller noe han kan bli ertet på grunn av senere?

Skjønner ikke hvorfor du ler

- Små barn er ofte ufrivillig morsomme. De tenker gjerne klokt, men kommer likevel til feil konklusjon, noe vi voksne ofte syns er overraskende og derfor morsomt, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Barna bruker ord feil eller spør på måter vi voksne finner komiske, og de skjønner ikke hvorfor vi ler når vi syns det de sier er søtt eller uventet.

- Da føler barna seg dumme. De vet utmerket godt at de ikke forstår alt, kan alt og får til alt, men de strever i dypt alvor med å lære, sier hun.

Sett deg inn i situasjonen

Og mens barnet forsøker å lære, må vi voksne behandle det med respekt.

Uten å filme mens han eller hun prøver seg frem.

- Tenk deg selv at du er i utlandet og forsøker å spørre om noe på det lokale språket.  I stedet for å svare, begynner folk å le. I tillegg filmer de deg når du spør på nytt, viser hverandre opptaket og bryter ut i latter. De prøver å vise deg filmen, smiler og peker, men du syns neppe det er noe morsomt, sier Gerhardsen.

Hun mener man gjerne kan gjenfortelle artige, små anekdoter til andre, men at man da å gjøre det uten at barnet hører det.

Av samme grunn skal man være svært forsiktig med å legge dette ut på nett.

Vær varsom

Familieterapeut og klinisk barnevernpedagog i BUP, Elisabeth Meyer Lugg, er enig med Ekornås og Gerhardsen.

- Jeg mener man skal være svært restriktive med å legge ut videoer av barn på nett. Barn har ikke muligheten til å verken mene eller forstå konsekvensen av denne formen for publisering, sier hun.

Meyer Lugg mener man som hovedregel kan spare underholdende videoer til privat bruk, og minner om at det ikke er sikkert barnet syns det er greit å ha blitt gjort til latter for kanskje millioner av mennesker på You Tube.

Hvorfor deler du dette?

- Her er det viktig at de voksne har evne til konsekvenstenkning og en velutviklet kritisk sans, sier hun.

For hvorfor er det egentlig så viktig å dele dette?

Er det på grunn av barnets behov, er det i undervisningsøyemed eller er det med tanke på folkeopplysning, der etiske perspektiv er nøyd gjennomdrøftet?

- Eller er det rett og slett filmerens behov for anerkjennelse og ”likes” som prioriteres fremfor barnets behov for skjerming og beskyttelse fra allmennhetens blikk, spør hun.

Fokuser på trøst

Det å for eksempel fokusere på å filme et gråtende barn, som opplever noe trist, fremfor å trøste det, mener hun er feil.

Fokuset til en forelder i en slik situasjon bør ifølge Meyer Lugg være å trøste barnet og hjelpe ham eller henne til å regulere følelsene sine.

- Det er derimot ikke bra å benytte anledningen til å fiske etter sjarmerende svar fra barnemunn som kan gjøre filmen underholdende. Når man filmer og publiserer et dypt ulykkelig eller sjokkert barn på denne måten, må barnets behov for personvern og trøst konkurrere med filmerens eget behov for bekreftelse på en artig video, sier hun.

Alltid krenkende

Gerhardsen mener at det å filme et barn som gråter, er lei seg eller sint nesten uten unntak er krenkende.

Selv om man samtidig trøster.

- Ville du likt at kjæresten din filmet deg mens du var skuffet, gråt eller var skikkelig sint, og at han eller hun så la det ut på nett, spør hun.

Ville det føles som du fikk trøst dersom han eller hun samtidig fomlet med et kamera, eller ville du likt at han eller hun midt i en krangel dro frem mobilen for å filme deg?

- En kjæreste er du likeverdig, og du kan bli sint på vedkommende uten fare for deg selv. Du kan argumentere, stille krav og i ytterste konsekvens forlate vedkommende. Et barn er imidlertid helt avhengig av deg, sier hun.

Tas ikke på alvor

Barnet er heller ikke utviklet nok til å være en jevnbyrdig diskusjonspartner, og dette gjør det ekstra vanskelig når du overkjører det ved å filme vonde følelser og deler det for kosens skyld med andre.

- Samtidig lærer du barnet at hans eller hennes følelser er noe du ikke tar helt på alvor, og at du ikke syns de er verd å leve seg skikkelig inn i. Dette er nedbrytende for selvfølelsen, sier Gerhardsen.

Hun syns heller ikke du er noen god rollemodell når du gjør dette, og minner om at barnet ditt neppe blir godt likt dersom det i stedet for å trøste en trist venn, begynner å le eller filme den gråtende kameraten.

- Det å filme et barn som selv prøver å være morsom, har en oppvisning, tuller og tøyser, er selvsagt noe helt annet. At de voksne ler av dette, oppleves som å bli ledd med, ikke ledd av, sier hun.

Publisering av barn

ALLTID ET KAMERA: Med mobilen i lommen er vi mer beredt til å filme gullkornene enn da vi brukte egne videokameraer, men alle filmer må ikke offentliggjøres. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Varierende modenhet

Når barnet er modent nok til å vurdere om det er greit at en video av ham eller henne publiseres på nett, mener Meyer Lugg varierer mye.

- Dette avhenger ikke bare av alder, men også modenhet og hvilke sosiale og kulturelle sammenhenger barnet befinner seg i. Det finnes for eksempel 18-åringer som selv legger ut noe de kommer til å angre på senere, mens det er 13-åringer som har bevissthet og tydelige holdninger om deling på nett, sier hun.

Ekornås mener uansett at selv små barn skal spørres om det er greit at bilder og filmer av dem blir lagt ut på nett.

- Barn helt ned i tre-fireårsalder kan ha klare meninger om hvorvidt de liker en filmsnutt eller et bilde av seg selv, sier hun.

Langsiktig tenking

La likevel ikke barnet ta noen avgjørelse på dette før du som voksen har tenkt nøye gjennom handlingen din.

Barnet er ikke modent nok til å forstå hva det egentlig vil si at noe ligger på nett.

- Spesielt for barn under ti år kan det være vanskelig å tenke langsiktige konsekvenser av at bilder eller filmer av dem selv legges ut på nett. Foreldre må derfor være oppmerksomme på dette og hjelpe barnet med vurderingen. Det er også de som eventuelt må ta beslutningen om ikke å legge ut bilder eller filmer med tanke på hva barnet kan komme til å mene noen år frem i tid, sier Ekornås.

Kan misbrukes

Ekornås understreker at misbruk av bilder og filmer på sosiale medier også er en fare man må ta hensyn til.

Selv om barnet ditt er fullt påkledd i videoen du legger ut, kan den manipuleres og misbrukes.

- Dette er en reell fare småbarnsforeldre må ta med i betraktningen før de velger å publisere noe, sier hun.

Husk også at du er rollemodell for barn og unge i forhold til å legge ut bilder av seg selv.

- I psykisk helsevern for barn og unge møter vi ungdommer som enten er blitt lurt til å sende bilder til andre, som senere har dukket opp på sosiale medier, eller som selv har lagt ut bilder eller informasjon på internett, som de har angret på eller blitt mobbet for, sier hun.

Vær gode rollemodeller

For dem det gjelder kan dette være svært skamfullt, og det kan påvirke dem både sosialt og på skolen.

- Det er derfor svært viktig med informasjonskampanjer om bildedeling på internett til både foreldre og barn for å forebygge at barn kommer i slike situasjoner. Det er imidlertid minst like viktig hvilke holdninger foreldrene har til bruk av internett og sosiale medier som en arena for deling av bildemateriale og annen informasjon, sier Ekornås.

Også hun oppfordrer foreldre til å være gode rollemodeller for barna sine.

- Og det er du ved å vise nettvett og lære barna opp til å se både de positive sidene og utfordringene både ved internettbruk generelt og da spesielt bildedeling, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!