Barn har blitt økonomisk verdiløse, men emosjonelt ubetalelige.

Jona Runarsdottir

Alder: 28

Barn: Fire barn under syv år.

Arbeid: Selvstendig næringsdrivende skribent og blogger. Tidligere lærer.

Aktuell med: Bidrag i boka Mammarådet, har bloggen Mammalivet og fast spaltist hos Foreldre.no

Den amerikanske forfatteren, magasinredaktøren og moren Jennifer Senior, har sett seg lei på foreldrebøker og håndbøker som tilsynelatende skal gjøre livene våre som foreldre enklere og barna våre lykkeligere. Alt ved hjelp av diverse metoder der vi må gjøre en ekstra innsats på utallige felt i barnas liv.

Les også: Gjett hva som skjedde da skolen droppet leksene!

Jeg kjenner meg igjen når hun sier at hun får angst av å se over radene med foreldrebøker. De fleste av dem inneholder manualer jeg blir utmattet bare av å tenke på.

- Da jeg ble født, fantes det virkelig bare én bok om barneoppdragelse, starter hun foredraget hun holdt hos TED tidligere i år med.

Foreldrebok fra foreldrebok-kritiker

Ironisk nok, så kommer hun selv nå med en foreldrebok. Men vent! Denne er visst annerledes.

Jennifer snakker med stor empati til alle oss foreldre der ute, som gripes av angst når vi tenker på barna våre og hvorvidt vi klarer å «gjøre dem lykkelige».

I boken «All fun and no joy» beskriver hun hvordan foreldrerollen i vår tid har blitt uklar, vanskelig å definere og skaper mye angst som tidligere foreldregenerasjoner ikke har måttet forholde seg til.

Les også: Dette skjer med barna hvis du dør.

Økonomisk verdiløse barn

Tidligere har rollene vært klart fordelt: Mor tar seg av hus og barn, barna må bidra til familien med arbeid, og far sørger for hovedinntekten. Nå har dette systemet blitt oppløst, og vi står her uten fasit.

Vi må improvisere, og det gir oss angst. Og det flommer av bøker som påstår å ha løsningen.

- Barn har blitt økonomisk verdiløse, men emosjonelt ubetalelige, sier Senior i sitt TED- foredrag.

De fleste av dem inneholder manualer jeg blir utmattet bare av å tenke på.

Lovet å ikke såre barnet sitt

Videre bekjenner hun hvordan hun selv lovet sin førstefødte at hun skulle prøve så godt hun kunne å ikke såre ham. En slags hippokratisk ed, fra en mor til sitt barn. Eventuelt en kardemommelov: «Være grei og snill». Men holder det, da?

En umenneskelig byrde

Jeg kjenner jeg fylles av takknemlighet for at det finnes mødre som Jennifer Senior.

Mødre som tør å si at de ikke har noen planer om å konstruere små verdensmestere av barna sine ved å «stimulere» intelligensen deres eller fylle livet deres med alle mulige fritidsaktiviteter i den rene hensikt å gjøre dem lykkelige.

Skal vi være ansvarlige for at barna suser igjennom livet i en konstant lykkerus?

For hvilken umenneskelig byrde legger ikke det målet på oss foreldre? Skal vi være ansvarlige for at barna suser igjennom livet i en konstant lykkerus?

Har vi ikke nok med å bare ledsage dem igjennom hverdagens utfordringer?

Takle krangler, frustrasjon, sene kvelder og uendelig lange netter. Komme oss igjennom perioder med sykdom, nederlag, stress og uventede kriser. Enkelte ganger handler det faktisk bare om å komme seg igjennom dagen uten å eksplodere og legge skylden på barna.

Holder det kanskje hvis vi prøver å være gode forbilder når det kommer til ting som empati, toleranse, arbeidsmoral og kjærlige tilknytninger?

Hva om vi bare gjør vårt beste for å ikke såre dem?

Det er ikke akkurat enkelt det heller, men muligens mer realistisk.

Les også:

Hvilket dyr passer for vår familie?

Singelmammaer kan også ha det bra

Fantasivenner gir sosiale barn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!