- Møt behovene barnet har på andre måter, sier Tony Falbo, psykologiprofessor ved universitetet i Texas, og forfatter av flere bøker og artikler om det å være enebarn.

Barna dine blir ikke spesielt annerledes av å ikke ha søsken, men ofte kan foreldre oppleve spørsmål og ønsker fra barnet om søsken.

Samtidig kan det vise seg at mye av presset kommer fra folk utenfor familien.

Falbo mener det er viktig å se på hvorfor barnet ønsker søsken dersom spørsmålet stadig kommer opp. Prøv deretter å møte behovet på andre måter.

- Hvis barnet ønsker seg en eldre bror fordi hun vil føle seg trygg på vei til skolen, kan du se om det er andre måter barnet kan føle seg trygg på. Kanskje hun kan gå med en voksen, eller et eldre nabobarn?

Ikke problematisk

Psykolog Egil Launes ved Individ & System Psykologi AS ser annerledes på det.

- Jeg er opptatt av å avdramatisere dette med enebarn. Selv om søsken bidrar til barnets identitetsutvikling, og kan være viktige nære referansepersoner, kan et barn klare seg veldig godt sammen med sine foreldre, og samtidig få tilfredsstilt sine sosiale behov i barnehagen. Ikke behandle det å være enebarn som et så stort problem at du tenker du skal kompensere for det, sier han.

Barnet kan ha behov for søsken fordi det er ensomt.

- Foreldrene burde i så fall prøve å møte behovet. Kanskje foreldrene trenger å tilbringe mer tid sammen med barnet eller at barnet kan leke mer med barna i nabolaget, foreslår Falbo.

Han mener barna gjerne kan knytte enda tettere bånd til familiemedlemmer som søskenbarn, samt venner med barn på samme alder.

Barnesykepleier Anne-Berte Fougner anbefaler å legge til rette for at enebarnet får gode venner.

- Ta med barn hjem fra barnehage og skole ofte, foreslår hun.

Launes mener man ikke trenger å påtvinge barnet sosial kontakt med andre barn.

- Alle vil ha godt av å treffe familie og utnytte at man er flere, men enebarnet trenger ikke det for å få et godt liv. Når barnet er 1-2 år er voksne den viktigste kontakten. Hvis de kommer seg i barnehagen i rimelig tid vil de utvikle vennskap og få sin sosiale kontakt med andre barn der. Det viktigste er at barnet har et sosialt nettverk for å utvikle sin egen personlighet og sine sosiale ferdigheter, sier han.

Kjæledyr er fint selskap

Kjæledyr kan også holde et barn med selskap.

- Hvis barn opplever vanskelige ting kan dyr være kompensatorisk. Det kan være positivt for barn å ha en nær venn som hund eller katt, sier Launes.

Fougner er opptatt av at enebarn får utviklet sin empati, noe også et dyr også kan bidra til.

- Da får barnet bruke evnen til å være snill og god ved å sitte og kose med dyret i sofaen. Barnet får også kjenne på tilliten noen viser, for eksempel en hund som kommer logrende opp i fanget, sier hun.

Vær likevel oppmerksom på å ikke etterlate barnet alene med dyret.

Ikke kjøp deg ut av samvittigheten

Noen foreldre kan forsøke å kompensere ved å kjøpe materielle gaver til barnet. Det er ikke nødvendigvis en god strategi.

- Barn burde i stedet ha tid med voksne som bryr seg om dem og selvfølgelig sammen med andre barn, mener Falbo. 

Launes ser også en annen side ved det.

- Her er det viktig å ikke moralisere. Så lenge du ivaretar barnets følelsesmessige behov er det greit. Det er ikke tingene i seg selv de trenger. Det er mer uheldig å skjemme dem bort slik at barnet tror det er så suverent i verden at hun er prinsessen på erten, sier han.

Fordeler som enebarn

Det å vokse opp som enebarn har enkelte ulemper, som at barnet ikke får den daglige kontakten et søsken kan tilføre. Men det kan også ha sine fordeler.

- Hvis enebarnet tilbringer tid sammen med en voksen omsorgsperson, som snakker "voksenspråk" til barnet, vil dette tilrettelegge så barnet vokser intellektuelt og følelsesmessig, forklarer Falbo.

I tillegg kan det være fordeler som at barnet ikke trenger å "konkurrere" om foreldrenes tid.

- Foreldre trenger ikke å ha dårlig samvittighet, for enebarn får gjerne mer oppmerksomhet og kontakt. Hvis voksne og barn forvalter den kontakten godt er det bra. Det er en myte at enebarn alltid blir bortskjemt, de trenger absolutt ikke bli det, sier Launes.

La barnet prøve seg ut i det daglige for å lære seg sosial kompetanse og se hvem det er i relasjon til andre.

- Når barn blir eldre og spør seg hvem som har betydd mest er dette ikke alltid søsken. Det er heller ikke alle søsken som har et godt forhold, verken som barn eller senere i livet, sier Launes.

Vær ærlig med barna

Hvis man som forelder ikke har planer om flere barn er det viktig å være ærlig om dette når barnet spør. Særlig hvis barnet regner med at også mamma har et barn i magen dersom de hører om andre som skal ha baby.

- Hvis man er ambivalent til å få et barn til er det viktig å snakke åpent med barnet sitt om det. Forklar så barnet forstår. Barn forstår hva et søsken kan tilføre. De må også se hva de mister ved å få et søsken, sånn som mindre tid med mor og far, og mindre penger å bruke på barnet, råder Falbo.

Launes samtykker i at du bør fortelle sannheten.
 - Her bør foreldre gjøre to ting; oppklare barnets misforståelse uten å gi det skyldfølelse, og hjelpe det å takle skuffelsen. Barn tåler å bli skuffet eller såret. Det er følelser som også er viktig å lære seg å kjenne og mestre. Så kan du oppklare barnets misforståelse, hjelpe å håndtere de vanskelige følelsene, trøste og forklare. Hendelser som dette er krydder i livet, og vi kan aldri gjøre alt helt perfekt, sier han.

Fougner mener det viktigste i en slik situasjon er å anerkjenne barnet.

- Sett deg ned og bruk tid der og da. Forsøk å finne ut hva det er barnet føler og tenker siden det viser både glede, og stiller spørsmålet. Når barnet føler seg sett og hørt, anerkjenner du barnets følelser og tanker, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!